Mennesker med utviklingshemming

Den rødgrønne regjeringen la frem stortingsmeldingen Frihet og likeverd – Om mennesker med utviklingshemming, Meld. St. 45 (2012-2013), som ble behandlet i arbeids- og sosialkomiteen våren 2014.

Det er 20 år siden ansvarsreformen ble gjennomført, hvor formålet var å bedre levekårene for personer med utviklingshemning, og gi dem en likestilt tilværelse i samfunnet. De fylkeskommunale institusjonene for personer med utviklingshemning ble avviklet, fordi institusjonsomsorgen var til hinder for at personer med utviklingshemning fikk oppfylt sine grunnleggende rettigheter til selvbestemmelse, privatliv, familieliv og samfunnsdeltakelse. Det ble også avdekket bruk av tvang og vold i institusjonene.

Meldingen som nå ble behandlet belyste ulike tema, som blant annet levekår for personer med utviklingshemning, om personer med utviklingshemning blir likestilte i samfunnet, hvordan retten til selvbestemmelse blir ivaretatt, om de får nødvendig beskyttelse fra samfunnet, og om personer med utviklingshemning får den bistand de trenger.

   Et enstemmig Storting vedtok følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen nedsette et bredt sammensatt utvalg som skal foreslå egnede og konkrete tiltak som styrker grunnleggende rettigheter til personer med utviklingshemning sine autonomi, privatliv, familieliv og samfunnsdeltakelse. Mandatet til utvalget må inkludere mål, tiltak, kompetanse, rettssikkerhet, økonomi og styringssystem som sikrer at nasjonale politiske mål innfris.»

I arbeidet med meldingen la KrF vekt på at levevilkårene for utviklingshemmede må bli bedre. Det er viktig at utvalget som skal komme settes ned kommer med konkrete tiltak som styrker de grunnleggende rettighetene for funksjonshemmede.

KrF er opptatt av hvilke verdier som skal ligge til grunn i dette arbeidet, når vi nå skal utvikle videre en politikk for utviklingshemmede. Det er viktig at fokuset blir på likhetene og ikke forskjellene. De funksjonshemmede skal få leve sammen med andre, være med familien, ha et sted å bo og oppleve trygghet i hverdagen og gå på skole sammen med andre, ha en aktiv fritid og delta i arbeidslivet på best mulige vilkår. Utviklingshemmede bidrar til normdanning i samfunnet. Når de tas ut av skole, utdanning, arbeidsliv eller organisasjonsliv, reduseres verdien i samfunnet, og det er samfunnet som også taper på dette.

Forskningen på området tydeliggjør at det er en vei igjen å gå før en kan si at en har lyktes med sentrale mål om integrering og normalisering, det være seg med hensyn til boliger, skole, arbeid og fritid, som andre og sammen med andre personer uten utviklingshemning. De siste ti årene har faktisk utviklingen gått gal vei. Konsekvensen av dette kan bli stigmatisering, segregering og i verste fall utstøting. Arbeidet må intensiveres, og KrF vil vurdere utvalgets rapport nøye når den blir lagt frem.