Ideelle aktører

2018

Lov om offentlige anskaffelser

Våren 2016 slo et samlet Storting i behandlingen av anskaffelsesloven fast at ideelle aktører både har særlige fortrinn og spesielle egenskaper som er verdifulle for samfunnet, og annerledes vilkår enn store kommersielle og offentlige aktører. Et samlet Storting ga uttrykk for at det vil være samfunnsmessig hensiktsmessig at det åpnes for at reservasjonsmulighet videreføres, og ba om at dette gjennomføres i anskaffelsesforskriften innenfor EØS-avtalen.

Stortinget ba om at forskriften utformes slik at oppdragsgiver enten kan utlyse åpne anbudsrunder, eller reservere kontrakter for ideelle aktører på visse angitte vilkår, eller om ønskelig ta i bruk samarbeidsmodeller mellom det offentlige og ideelle aktører, som også benyttes i EU. Et samlet Storting vedtok en ny, egen lovparagraf om helse- og sosialtjenester og ba om gode og detaljerte veiledere som fjerner tvil om handlingsrom og muligheter, samt om et eget kapittel om disse tjenestene i forskrift, og Stortinget la i behandlingen av lovproposisjonen tydelige føringer på forskriftsarbeidet.

Stortinget har dermed vedtatt et norsk regelverk som fullt ut utnytter handlingsrommet som EUs regelverk til enhver tid gir, og den nye anskaffelsesloven gir et godt utgangspunkt for styrking av ideell sektor. Det er bred enighet om at Stortinget har lagt godt til rette for ideelle aktører med disse vedtakene og merknadene.

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2015-2016/inns-201516-358/1/

 

Veiledningen om adgang til å reservere konkurranser om anskaffelser av helse- og sosialtjenester for ideelle leverandører

20. desember 2017 kom veileder fra regjeringen om handlingsrommet for anskaffelser av ideelle helse- og sosialtjenester. Dette er et godt og viktig dokument. Veilederen kunne vært enda tydeligere, men den peker på mange mulige veier for reservasjon av konkurranser for ideelle, og den er et godt grunnlag for trygghet for offentlige aktører i en innkjøpssituasjon.

KrF mener en nødvendig og naturlig konsekvens av Fløistads utredning og denne veilederen, er at handlingsrommet også skrives inn i forskriften.  Karin Fløistad sier at ordningen med å reservere konkurranser til ideelle organisasjoner vil bli mer robust overfor EU dersom adgangen til å reservere en anskaffelse både blir forankret i forskrift og i begrunnelsen knyttet til den konkrete anskaffelsen. KrF understreker at arbeidet med en slik forskrift blir viktig i tiden som kommer.

De historiske pensjonsforpliktelsene

I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018 foreslo regjeringen å opprette en tilskuddsordning for å dekke pensjonskostnader for ideelle og andre virksomheter som har levert lovpålagte spesialisthelsetjenester og statlige barnevernstjenester. KrF var glad for at regjeringen foreslo å opprette en slik tilskuddsordning, men det var overraskende og uheldig at regjeringen la opp til at knekkpunktet for kompensasjonen settes til 2010. Dette gjør løsningen bare halvveis god. KrF mener Stortinget må vedta en ordning som gir ideelle mest mulig likeverdige rammevilkår med offentlige og kommersielle aktører, og en ordning som sikrer en sterk ideell sektor i framtiden. Med en halvgod løsning vil mange aktører bli sittende med historiske pensjonskostnader som kan ta knekken på dem. Kristelig Folkeparti fremmet i juni 2018 representantforslag som viser hvordan vi mener Stortinget bør løse spørsmålet om ideelles historiske pensjonsforpliktelser. Forslaget behandles i Stortinget høsten 2019.

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=72628

Mål om vekst for ideell sektor

Forrige periode bidro KrF til at et samlet Storting ba regjeringen fastslå et mål om vekst for de ideelle, og vi har bedt regjeringen utarbeide konkrete planer for dette. Status er at regjeringens svar på vekstvedtaket ikke er i tråd med våre forventninger og intensjoner, og anmodningsvedtaket er fortsatt ikke fulgt opp. På tross av gode stortingsvedtak og mye bra arbeid på feltet, er det dessverre slik at ideell sektor fortsatt opplever store utfordringer. De ideelle aktørene opplever stadig å skvises ut, enten det er av offentlig styrte helseforetak, direktorater eller kommuner, eller av kommersielle leverandører som presser prisene for langt ned. Disse tjenestene, som er til for våre aller mest sårbare, egner seg ikke for anbud og markedstenkning. Altfor mye ressurser går med til å bygge opp et stort anbudsbyråkrati, og konkurransefokuset mellom aktørene tar oppmerksomheten bort fra behovet for samarbeid om gode tjenester. Det er vel dokumentert at det fra store kommersielle aktører forsvinner betydelige midler ut av tjenestene til privat profitt eller til helt andre formål enn intendert. Det er også et utviklingstrekk, i alle fall innen noen sektorer, at den kommersielle andelen vokser. Mange ideelle aktører opplever manglende samarbeidsvilje og manglende forståelse for behovet for forutsigbare rammevilkår fra det offentlige. Det finnes også mange eksempler på at det offentlige i stedet for å forlenge avtaler med ideelle aktører, velger å bygge opp eget, offentlig tilbud. En stor ”trussel” for ideelle aktører er at det offentlige overtar de ideelle virksomhetene for deretter å innlemme tilbudet i et eksisterende tilbud eller drive det videre selv.  

Saker i Stortinget:

Representantforslag om å prioritere ideelle foran kommersielle aktører når helseforetakene kjøper institusjonsplasser

Stortinget behandlet våren 2018 representantforslag fra SV om å prioritere ideelle foran kommersielle aktører når helseforetakene kjøper institusjonsplasser. Regjeringen hadde på det tidspunktet allerede instruert helseforetakene om at de ved kjøp av institusjonsplasser skal prioritere ideelle aktører framfor kommersielle. Forslaget slo derfor inn åpne dører.

KrF mener det er bra at helseministeren har bedt helseforetakene om – så langt det er mulig – å reservere nye konkurranser for ideelle. Det er også bra at veilederen som klargjør vilkårene for å reservere kontrakter for ideelle organisasjoner, er på plass. Det er også bra at et samlet storting sier at staten som sykehuseier må endre anbudspraksis i favør av ideelle ved å skjerme konkurranser og sette tydelige mål for helseforetakene. Helsekomiteen ber regjeringen presisere i oppdragsdokument til helseforetakene at de ved kjøp av private institusjonsplasser skal prioritere ideelle aktører framfor kommersielle. Stortingets hensikt er at bruken av ideelle tilbydere skal øke. Vi vil ikke ha videreføring av etablert praksis. Stortingets vedtak og signaler må føre til endret praksis, for i dag taper ideelle aktører anbudskonkurranser i helseforetakene. I dag opplever mange ideelle at de skaltes og valtes med. De tilbyr gode tjenester, og svaret er: Nei takk, vi vil heller bygge opp et eget offentlig tilbud. Eller de får svaret: Nei takk, det er altfor dyrt.

 

Vi ser samtidig at kommersielle selskaper henvender seg til mindre aktører med forespørsel om oppkjøp. Vi trenger ikke anbudskonkurranser som fører til at viktige behandlingstilbud legges ned på tross av god kvalitet. Kristelig Folkeparti tror at samarbeid, framfor disse konkurransene, er en bedre måte å jobbe på.

Stortingets føringer, lov om offentlige anskaffelser og forskriftene og veilederne til denne loven, samt regjeringens instruksjon til helseforetakene om å prioritere ideelle aktører framfor kommersielle aktører, er en svært riktig og viktig del. Dette følges i altfor liten grad opp i praksis, mener Kristelig Folkeparti. Vårt mål er vekst for ideell sektor. Det krever klare politiske beskjeder og oppfølging i det praktiske arbeidet ute i Helse-Norge. KrF mener også at helseministeren burde vært tydeligere og mindre forbeholden i sin anmodning til helseforetakene. Helseministeren bør instruere foretakene til å gjøre det de kan for å øke ideelles andel, ikke bare øke det reserverte volumet. KrF mener helse- og sosialtjenestene må styres politisk. Det er påpekt at en styringsutfordring ligger i selve foretaksmodellen. KrF mener at dersom foretaksmodellen ikke endres med det første, bør det finnes andre løsninger også innenfor foretakssystemet.

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=70758

Representantforslag om å rette opp mangler i rusbehandlingen (TSB) som anbudsrunden fra Helse Sør-Øst har ført til

Representanter fra SV fremmet våren 2018 forslag som et forsøk på å rette opp anbudsrunden Helse Sør-Øst RHF (HSØ) gjennomførte for TSB i 2017-2018. Anbudsrunden resulterte i at antallet TSB-plasser i regionen totalt sett reduseres: Antall døgnplasser reduseres, antall korttidsplasser reduseres, antallet ordinære langtidsplasser reduseres,  10 utredningsplasser legges ned og erstattes ikke, og antall polikliniske konsultasjoner reduseres. Helse Sør-Øst RHF, og dermed også regjeringen, kunne ikke se at det var grunnlag for å si at det foreligger faglige eller geografiske mangler ved tilbudet innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling i Helse Sør-Øst. Statsråden viste til at det generelt sett er en relativt god kapasitet for behandling innen TSB i regionen og at foretaket ikke forventer noen økt ventetid som følge av denne anskaffelsen.

Stortinget har gitt tydelig uttrykk for at det er et bredt ønske om en sterk ideell sektor, vekst for ideell sektor og at ideelle aktører skal oppleve forutsigbare, trygge og gode rammevilkår. Det er vanskelig å se at Helse Sør-Øst sikrer vekstutvikling og forutsigbarhet for ideelle aktører. Det var riktignok ideelle aktører som fikk tildelt avtalene, men anbudsrunden førte til dramatiske endringer og nedleggelser av tradisjonsrike fagmiljøer med svært høy kvalitet. KrF mener dessuten det er svært uheldig at foretaket bygger opp offentlig tilbud som skal erstatte et allerede eksisterende ideelt tilbud. Vi mener også det er i strid med Stortingets signaler at resultatet av anskaffelsen er at gode ideelle tilbud takkes nei til og ikke lenger får avtale med det offentlige, og noen tilbud legges ned. Helse Sør-Øst vil ikke kjøpe plasser fra de to Blå Kors Borgestadklinikkene i Drammen (Bragernes) og i Vennesla (Loland). Blå Kors Borgestadklinikkens to avrusningsenheter i Skien med totalt 20 plasser skulle legges ned fordi Helse Sør-Øst ikke vil videreføre avtalen med dem. KrF mener at det ikke er akseptabelt at dette anbudet fører til nedleggelse av tilbud og oppløsning av fagmiljøer. Resultatet blir et dårligere tilbud til dem som trenger det, samt svekkelse av gode ideelle aktører, og dermed en svekkelse av hele den sivile sektoren. Kristelig Folkeparti fremmet sammen med Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV et såkalt løst forslag, der vi «ber regjeringen sikre at det i Helse Sør-Øst åpnes for et tilleggsanbud på 10 avrusningsplasser snarest mulig, som kan erstatte de 10 plassene som er bygget ned i helseregionen. Fram til et slikt anbud er gjennomført bes regjeringen, innenfor regelverket for offentlige anskaffelser og om nødvendig gjennom tilskudd, sikre at Blå Kors Borgestadklinikken kan opprettholde dagens drift». Årsaken til at vi trakk det som er komiteens tilråding i innstillingen, og erstattet dette med et nytt forslag i salen, er at komiteen mottok et brev fra statsråden av 16. mai. I den første delen i vedtaket er det spørsmål om penger. Kristelig Folkeparti mener at det er behov for ekstra midler her, og KrF sikret de nødvendige ekstrabevilgninger gjennom forhandlinger om revidert statsbudsjett for 2018. Den andre delen er mer utfordrende og finnes i en avtale mellom Helse Sør-Øst og Borgestad som utløper den 1. juli i år, som KrF mener burde vært midlertidig forlenget. Men hvis Helse Sør-Øst sier de ikke kan det, er det vanskelig å argumentere imot, selv om vi mener de tolker regelverket feil.

KrF er veldig glad for at det etter forhandlinger med regjeringen om revidert budsjett for 2018 ble enighet om en ekstrabevilgning på 20 mill. kr for å styrke avrusningskapasiteten innen TSB i Helse Sør Øst. Poenget med dette var å sikre at Blå Kors Borgestadklinikken kan opprettholde dagens drift i Skien.  KrF mener det hadde vært helt feil om dette uvurderlige fagmiljøet ble nedlagt. Det hadde sterkt svekket både kvalitet og kapasitet på avrusningstilbudet, og gravide rusmiddelmisbrukere hadde mistet et svært viktig tilbud. For KrF var det helt avgjørende å gjøre det vi kunne for å stoppe nedleggelsen av avrusningen på Borgestadklinikken i Skien. Dette betyr veldig mye for mange rusavhengige.

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=71494

2016

Lov om offentlige anskaffelser

Et samlet Storting slo i behandlingen av anskaffelsesloven fast at ideelle aktører både har særlige fortrinn og spesielle egenskaper som er verdifulle for samfunnet, og annerledes vilkår enn store kommersielle og offentlige aktører. Et samlet Storting ga uttrykk for at det vil være samfunnsmessig hensiktsmessig at det åpnes for at reservasjonsmulighet videreføres, og ba om at dette gjennomføres i anskaffelsesforskriften innenfor EØS-avtalen.

Stortinget ba om at forskriften utformes slik at oppdragsgiver enten kan utlyse åpne anbudsrunder, eller reservere kontrakter for ideelle aktører på visse angitte vilkår, eller om ønskelig ta i bruk samarbeidsmodeller mellom det offentlige og ideelle aktører, som også benyttes i EU. Et samlet Storting vedtok en ny, egen lovparagraf om helse- og sosialtjenester og ba om gode og detaljerte veiledere som fjerner tvil om handlingsrom og muligheter, samt om et eget kapittel om disse tjenestene i forskrift, og Stortinget la i behandlingen av lovproposisjonen tydelige føringer på forskriftsarbeidet.

Stortinget har dermed vedtatt et norsk regelverk som fullt ut utnytter handlingsrommet som EUs regelverk til enhver tid gir, og den nye anskaffelsesloven gir et godt utgangspunkt for styrking av ideell sektor.

Offentlige innkjøpere kan etter nytt regelverk velge å ivareta ideelle aktører på flere ulike måter:

Etter de nye innkjøpsreglene vil det bare være pålagt å kunngjøre konkurranser om helse- og sosialtjenester dersom anskaffelsens verdi overstiger EØS-terskelverdien på 6,3 millioner kroner. Ved innkjøp under denne verdien kan offentlige innkjøpere selv velge hvilke virksomheter de ønsker å henvende seg til. Det vil for eksempel være mulig å henvende seg kun til ideelle aktører.

Også med nytt regelverk kan konkurranser reserveres, eller kontrakt tildeles direkte, dersom kontrakten gjelder utøvelse av offentlig myndighet. Dette kan være aktuelt innenfor rus, psykiatri og barnevern.

Med nytt regelverk kan kontrakter om tjenester til enkeltbrukere i enkelte tilfeller tildeles direkte til ideelle aktører.

Kontrakter kan også reserveres på bakgrunn av bestemmelser i direktivet som åpner for i visse tilfelle å reservere kortvarige kontrakter for ideelle.

I de nye reglene er dessuten adgangen som offentlige innkjøpere har til å vektlegge særtrekkene ved helse- og sosialtjenestene tydeliggjort, herunder særtrekk som de ideelle aktørene tradisjonelt har vært gode på. Helt sentralt står hensynet til brukerens behov. Dette gjelder spesielt brukerens behov for kvalitet, kontinuitet, universell utforming, akseptable priser, tilgjengelighet, et helhetlig tjenestetilbud, brukermedvirkning og ivaretakelse av brukerens integritet, mestring og deltakelse i samfunnet. Oppdragsgiveren kan også vektlegge evnen til å mobilisere ressurser i nærmiljøet, samt oppdragsgivers behov for mangfold, erfaring, langsiktighet og spesialkompetanse, kontinuitet og innovasjon og tilbudets innhold og sammensetning.  Det nye regelverket åpner videre for at offentlige innkjøpere kan tildele kontrakter gjennom brukervalg. Brukerne kan da selv velge fritt blant de tilbyderne som er kvalifisert og utvalgt, for eksempel en ideell organisasjon.

Det nye regelverket gjør det helt klart at det det offentlige kan inngå langvarige og løpende kontrakter for å ivareta brukernes behov for stabilitet og kontinuitet, eller dersom det er nødvendig på grunn av brukernes behov, kontraktens formål, investeringskostnader eller av andre relevante grunner.

Videre er det slik at anskaffelsesloven og forskriften ikke gjelder ved utvidet egenregi, eller for kontrakter som inngås utelukkende mellom to eller flere oppdragsgivere, og som etablerer eller gjennomfører et samarbeid som har til formål å sikre at offentlige oppgaver blir utført for å oppnå et felles mål, som blir utført utelukkende av hensyn til offentlige interesser og der mindre enn 20 prosent av aktivitetene som samarbeidet omfatter, blir utført for andre enn oppdragsgiverne.

Næringskomiteens flertall slo videre fast følgende i innstillingen til anskaffelsesloven:

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener videre at anskaffelsesforskriften må sikre at for kontrakter om utførelse av helse- og sosialtjenester velger oppdragsgiver fremgangsmåte for kontraktsinngåelsen, forutsatt at kontrakten inngås med en ideell organisasjon når det er til fellesskapets beste og bidrar til økonomisk effektivitet å reservere kontraktstypen. Med dette menes at oppdragsgiver for disse tilfellene ikke vil være forpliktet til å følge slike regler som i gjeldende regelverk følger av gjeldende anskaffelsesforskrift del II og III.

Dette ble vedtatt av Stortinget, i lovs form:

§ 7a Regler om anskaffelser av helse- og sosialtjenester

Departementet skal ved forskrift gi særskilte regler om anskaffelser av helse- og sosialtjenester.

Departementet skal ved utformingen av forskriften særlig legge vekt på særtrekkene ved helse- og sosialtjenester. Forskriften skal bidra til å fremme viktige hensyn som mangfold, kvalitet, kontinuitet og brukermedvirkning innenfor dette tjenesteområdet.

 

Komiteen understreket at formålet med bestemmelsen er å synliggjøre behovet for særskilt forskriftsregulering av anskaffelser av helse- og sosialtjenester.

Første ledd pålegger departementet å vedta særskilte regler om helse- og sosialtjenester.

Annet ledd pålegger departementet å ta særlig hensyn til særtrekkene ved helse- og sosialtjenester ved utformingen av forskriften. Ved anskaffelser av helse- og sosialtjenester er det behov for å fremme viktige hensyn innenfor dette tjenesteområdet, som mangfold, kvalitet, kontinuitet og brukermedvirkning.

Bestemmelsen som sådan innebærer at offentlige innkjøperes adgang til å vektlegge særtrekkene ved helse- og sosialtjenesten skal tydeliggjøres i forskrift.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmet følgende forslag til et tredje ledd i § 7 a:

 «§ 7 a tredje ledd skal lyde:

Departementet skal gi oppdragsgivere adgang til på nærmere angitte vilkår å reservere kontrakter om helse- og sosialtjenester for ideelle organisasjoner.»

Venstre voterte ikke for dette. De er med på innholdet om reservasjonsadgang på nærmere angitte vilkår i forskrift, men de vil ikke ha dette inn i loven. Dermed er dette et mindretallsforslag som ikke ble vedtatt. Et samlet Storting slo imidlertid klart og tydelig fast at ideelle aktører både har særlige fortrinn og spesielle egenskaper som er verdifulle for samfunnet, og annerledes vilkår enn store kommersielle og offentlige aktører. Et samlet Storting ga uttrykk for at det vil være samfunnsmessig hensiktsmessig at det åpnes for at reservasjonsmulighet videreføres, og Stortinget har vedtatt et norsk regelverk som fullt ut utnytter handlingsrommet som EUs regelverk til enhver tid gir. Det er bred enighet om at Stortinget har lagt godt til rette for ideelle aktører med disse vedtakene og merknadene.

Vil du lese mer?

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2015-2016/inns-201516-358/1/