Fattigdomstiltak

Den nordiske velferdsmodellen med offentlig finansiert skole, utdanning og helsetjenester og et velfungerende arbeidsmarked er viktige årsaker til at ulikhetene og antall fattige er begrenset i Norge. Likevel lever altfor mange med lave inntekter også i Norge. Det er ikke lett å avskaffe fattigdom, men vi kan gjøre mer. Skal vi få grepet fattigdomsproblemet ved roten må vi prioritere tiltak som virker direkte på enkeltmenneskers egen inntekts- og arbeidsevne som skole, arbeidsmarkedstiltak, rus- og helsebehandling, i tillegg til overføringer og støtte til barnefamilier med lave inntekter som hindrer at barn vokser opp i fattige kår som hemmer deres utvikling og livskvalitet. KrF prioriterer i alle våre alternative budsjetter og i budsjettforhandlinger tiltak som skal bekjempe fattigdom i Norge.

Nye forslag av 2016:

Barns inntekt ved utbetaling av sosialhjelp

Sosialtjenesteloven har gitt mulighet for å ta barns inntekt med i vurderingen av behov for sosialhjelp. I revisjon av rundskrivet til sosialtjenesteloven i 2012, ble det presisert at barns inntekt fra ettermiddags- og lørdagsjobb ved siden av skolen, ikke bør føre til at foreldrene ikke mottar stønad for barnet. Ifølge KOSTRA- rapporteringen for 2013 medførte ikke rundskrivet endring i praksisen. KrF fremmet i forrige periode forslag om å holde barns inntekt utenfor sammen med Høyre og Fremskrittspartiet i et representantforslag om bekjempelse av barnefattigdom, jf. Innst. 479 S (2012–2013). Forslaget falt fordi å\de rødgrønne stemte ikke for forslaget. Regjeringen fremmet så i Prop. 147 L (2014-2015) dette forslaget. Forslaget ble nå enstemmig vedtatt.

Tidligere forslag fra KRF:

1. Tidlig innsats i skolen: To lærere i hver klasse med over 15 elever i 1.-4. trinn på barneskolen.

En god skole for alle uansett lommebok er det viktigste tiltaket mot fattigdom. Alle mennesker har muligheter, og en god skole gir alle en mulighet til å realisere sitt potensial i fremtidens kunnskapssamfunn, der skole og utdanning blir en forutsetning for arbeid. Drop-out fra skolen har en nær sammenheng med arbeidsløshet og uførhet. Uten en god skole vil fattigdom og sosiale problemer lett bli ført videre til neste generasjon. I dag får mange elever som sliter hjelp først sent i skolegangen, stikk i strid med kunnskap om at tidlig innsats er mest effektivt. Årsaken er at ressursene ikke settes inn tidlig nok. Flere lærere og mindre klasser på de første skoletrinnene gir bedre oppfølging av den enkelte elev og bedre skoleresultater, særlig for svake elever, ifølge OECD. Dette er vi allerede godt i gang med, jf. budsjettforliket for 2015 (se skolekapitlet).

2. Økt engangsstøtte for studenter og andre unge mødre som får barn før de har begynt å arbeide.

Studenter og andre unge uten arbeid diskrimineres grovt når de får barn. Engangsstøtten på 44 190 kroner som disse har krav på, er svært lav og langt mindre enn foreldrepengene på flere hundre tusen kroner som foreldre i arbeid har krav på. De som velger å bære frem barnet kan komme i en vanskelig økonomisk situasjon; andre velger abort fordi økonomien blir for dårlig. Systemet straffer de som velger å få barn under studier tidlig i 20-åra, til tross for at det biologisk ligger best til rette for å få barn da. KrF har allerede fått til økninger i engangsstøtten de to siste årene, men mye gjenstår. Vi har programfestet at vi bør komme opp på 2 G, dvs ca 180 000 kr. I budsjettforliket for 2014 fikk KrF økt engangsstønaden ved fødsel med ytterligere 1000 kr, og økningen utgjorde til sammen 3500 kr fra 2013. I forliket for 2015 fikk KrF økt engangsstønaden med ytterligere 5427 kr, til 44 190 kr.

3. Rimeligere barnehage for barn fra fattige familier.

KrF ønsker at barnefamiliene har mulighet til å velge den omsorgsformen de mener er best for barna. For at barnefamilier med lave inntekter skal få mulighet til å sende barna i barnehage, vil vi ha en ordning der disse får plass til en rimeligere pris. Vi fikk gjort en del her i budsjettet for 2015, men KrF er ikke fornøyd med nivået. KrF satte i alternativt budsjett av midler slik at også familier med inntekt opp til 600 000 kr skulle få redusert sats for foreldrebetaling. I forliket klarte vi å få øket inntektsgrensen for moderasjon fra regjeringens forslag på 405 000 kr til 473 000 kr. I tillegg ble maksprisøkningen utsatt. Forliket sikret også at tilbud om gratis kjernetid i barnehage til 4- og 5-åringer i husstander med inntekt under 405 000 kr i 2015.

 4. Støtte til kultur- og fritidsaktiviteter for fattige barn.

Mange barn får ikke deltatt på linje med andre barn i kultur- og fritidsaktiviteter pga foreldrenes økonomi. Derfor bør det etableres en forsøksordning i noen kommuner, der kommunene kan tilby friplass i kulturskole, støtte deltakelse i andre fritidstilbud eller støtte til frivillige organisasjoners fritidstilbud for barn og unge.

5. Flere arbeidsmarkedstiltak for personer med nedsatt funksjonsevne.

Arbeidsmarkedets inkludering av personer med helseproblemer har svekket seg de siste årene, til tross for høy etterspørsel etter arbeidskraft i økonomien. Derfor trengs det flere arbeidsmarkedstiltaksplasser for personer med nedsatt funksjonsevne, for å hjelpe flere inn i arbeidslivet.

 6. Fritak for egenandeler ved helsetjenester for personer med dårlig økonomi.

  • Fritak for egenandeler for helsetjenester for personer i husholdninger med samlet inntekt under 2 G. For å unngå terskeleffekter avtrappes fordelen gradvis mot økende inntekt ut over den øvre fritaksgrensen.
  • Fritak for egenandeler ved tannhelsetjenester for langtids sosialhjelpsmottakere, personer i kvalifiseringsprogram og personer i kommunale tiltak.

Den nordiske velferdsmodellen med offentlig finansiert skole, utdanning og helsetjenester er viktige årsaker til at ulikhetene og antall fattige er begrenset i Norge. Fritak for egenandeler ved helsetjenester vil hjelpe personer med lave inntekter til å få viktige helsetjenester.

 Andre forslag:

7. Barnetrygd og kontantstøtte holdes utenfor utmålingen av sosialhjelp.

8. Bedre lavterskel botilbud i regi av Husbanken og sterkere satsing på oppfølging og botrening i regi av kommuner og frivillige organisasjoner.

9. Gode rammevilkår for gjeldsrådgivning i regi av frivillige organisasjoner.

10. Styrking av ordningen med fri rettshjelp.

11. Økt bruk av ideelle aktørers rusbehandlingstilbud, som et målrettet tiltak for å få ned ventetidene på rusbehandlingstilbud. Ideelle organisasjoner som yter helse- og omsorgstjenester får særskilte og forutsigbare rammevilkår.

12. Styrking av tilskuddsordning for tiltak for barn og unge i større bysamfunn, som har bidratt til å finansiere en rekke gode inkluderingstiltak i regi både av kommuner og frivillige organisasjoner.

Statsbudsjett for 2016

 I KrFs eget alternative statsbudsjett for 2016 prioriterte vi tiltak for å møte den økende arbeidsledigheten utover regjeringens forslag. Blant annet foreslo vi økt lærlingtilskudd med 5000 kroner for å hjelpe flere unge inn i arbeidslivet, 1000 flere tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne og reversering av momsøkningen for reiselivet, som vil kunne true mange arbeidsplasser over hele landet. I tillegg foreslo vi å øke antall VTA-plasser med 200. Den økende ledigheten var konsentrert om Sør- og Vestlandet, og KrF foreslo en egen tiltakspakke mot ledighet i denne delen av landet på 250 mill. kroner. Pakken retter seg primært mot engangstilskudd til vedlikehold og rehabilitering av kirker (nesten 120 mill. kr) og idrettsanlegg (50 mill. kr), siden disse viktige delene av sivilsamfunnet var utelatt fra regjeringens plan.

Arbeidslivskriminalitet er en stor utfordring i samfunnet. Svart arbeid bidrar til å svekke inntektsgrunnlaget for staten, i tillegg til at det redusere den enkelte arbeidstakers rettigheter. KrF foreslo derfor å bevilge mer midler til Arbeidstilsynet og Økokrim. I tillegg foreslo vi å bevilge midler til to nye sentre mot arbeidslivskriminalitet (Politiet, Nav, Skatteetaten og Arbeidstilsynet).

Arbeid er viktig tiltak mot fattigdom. Frivillige organisasjoner er et viktig supplement til det offentlige tilbudet. KrF foreslo midler til tiltak til frivillige organisasjoner som arbeider for å hjelpe innvandrere inn på arbeidsmarkedet.

KrF har i samarbeidsavtalen med H, FrP og V inngått avtale om at avkortning av pensjon for gifte og samboende skal reduseres fra 15 pst. til 10 for inneværende stortingsperiode. Regjeringen har i forslag til statsbudsjett fremmet forslag om at dette skal innføres fra og med 1. september neste år. KrFs foreslo derfor i vårt alternative budsjett en innfasing over to år i stedet for ett, slik regjeringen foreslo. Enslige minstepensjonister har i dag en inntekt som er lavere enn EUs fattigdomsgrense. For å sikre bedre levekår for eldre fattige foreslo KrF å øke minstepensjonen med om lag 4 000 kroner for enslige minstepensjonister, for å sikre at minstepensjonistene på sikt kommer over EUs fattigdomsgrense.

Tilreisende EØS-borgere har økt de senere år. KrF foreslo derfor økte midler til tiltak for tiggere, herunder midler til bosted og tiltak vedrørende arbeidsformidling o.l. Skal vi klare å bekjempe fattigdom i vårt eget land er det avgjørende å sikre tiltak for utsatte familier. Det er avgjørende at foreldre sikrer stabil inntekt ved å delta i arbeidslivet i størst mulig grad. Barnehagen og skolen utgjør en stor og viktig del av barnas liv. KrF foreslo å innføre gratis kjernetid også for treåringer, i tillegg forslo KrF å øke bevilgningen til tilskuddsordningen som skal forebygge og redusere fattigdom blant barn og unge, samt økt støtte til organisasjoner som utfører viktig arbeid blant barn.

KrF forhandlet med regjeringspartiene og Venstre og fikk tydelige gjennomslag i budsjettforliket, jf. Innst. 2 S (2015-2016). Vi sikret økte midler til arbeid, aktivitet og omstilling og tiltak for vanskeligstilte, med om lag 1 mrd. kroner. Vi fikk også gjennomslag for økt lærlingtilskudd med 2500 kroner per kontrakt, samt opprettelse av to nye senter som skal bekjempe arbeidslivskriminalitet utover regjeringens forslag. 

Revidert nasjonalbudsjett for 2016

KrF inngikk forlik med regjeringspartiene og Venstre om revidert nasjonalbudsjett, jf. Innst. 400 S (2015-2016). Arbeidsledigheten på Sør-Vestlandet økte i løpet av våren 2016. KrF sitt viktigste krav i forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett var en satsing på ekstraordinært vedlikehold av bygg og anlegg i kommunene på Sør- og Vestlandet, som et strakstiltak for å bekjempe ledigheten. Regjeringen foreslo 250 mill. kroner til dette, og etter forhandlingene fikk KrF gjennomslag for å øke bevilgningen ytterligere til 400 mill. kroner. Ekstraordinært vedlikehold i kommunene vil kunne øke sysselsettingen i privat sektor og sparer oss for utgifter i fremtiden. I tillegg var det viktig for KrF å styrke innsatsen mot den høye ungdomsledigheten. KrF fikk gjennomslag for å øke lærlingtilskuddet ytterligere med 2500 kroner pr kontrakt, slik at unge med yrkesfag lettere kan komme inn i arbeidslivet. I tillegg ble det enighet om å etablere 200 studieplasser på Sør- og Vestlandet og 200 studieplasser innen IKT og helsefag.

 

Arbeidsledighet

Permittering

Regjeringen foreslo i Prop. 124 L (2015-2016) å utvide perioden hvor arbeidsgiver fritas fra lønnsplikt under permittering, med tilsvarende adgang til dagpenger under permittering. I tillegg ble det foreslått å innføre en ny arbeidsgiverperiode på fem dager, som skal inntre etter de første 30 ukene. Bakgrunnen for forslaget var å møte utfordringene knyttet til den økende arbeidsledigheten, og kom som følge av lønnsoppgjøret i frontfaget. Formålet var å gi bedrifter som står overfor midlertidige problemer, mulighet til å holde på kompetent arbeidskraft, samtidig som det vil stimulere bedriftene til å gjøre en ny vurdering av behovet for å permittere. Regjeringen anslo at endringene ville medfører en økning i dagpengeutbetalingene for 2016 med ca. 45 mill. kroner, mens den samlede effekten i 2017 vil bli om lag 95 mill. kroner. Arbeidsledigheten (våren 2016) har ikke vært høyere på 23 år. Den rammet i hovedsak fylkene på Sør- og Vestlandet, hvor de fleste ledige hadde tilknytning til oljerelaterte bedrifter. KrF støttet forslaget fra regjeringen.

Dagpenger

Regjeringen la frem Prop. 64 S (2015-2016) hvor de foreslo økt bevilgningsbehov på grunn av endring i regelverket knyttet til dagpenger. De foreslo adgang til inntil ti dager med studiesamlinger på dagtid, samt utvidet adgang til å fortsette påbegynt utdanning, i tillegg til utvidet periode med dagpenger under etablering av egen virksomhet. Dette ville gi et økt bevilgningsbehov på om lag 10 mill. kroner i 2016 og 20 mill. kroner i 2017 (helårseffekt). Arbeids- og sosialdepartementet vil fremme forslag til lovendring så raskt som mulig, med sikte på iverksettelse 1. juli 2016. Forslagene gir samlet sett et økt bevilgningsbehov på 43 mill. kroner i 2016 og 72 mill. kroner i 2017 (samlet helårseffekt).

I tillegg ble det fremmet en del forslag som ikke fikk flertall. KrF støttet blant annet forslag hvor Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak som gjør at arbeidsledige kan få tilgang til flere relevante studier og kompetanseheving uten å få trekk i dagpenger, samt forslag om at regjeringen skal legge frem en oversikt over hvor mange bedrifter som er etablert av de som har dagpenger under etablering når 12-månedersperioden er avsluttet. I tillegg støttet KrF forslag om etablering av et system som gir kunnskap om hvor mange som driver egen virksomhet 3 år etter avsluttet periode med dagpenger under etablering og hvor mange årsverk som sysselsettes.

Nav

IKT-prosjekt

Regjeringen foreslo i Prop. 67 S (2015-2016) å starte Prosjekt 2 for å modernisere IKT-løsningene i Arbeids- og velferdsetaten, blant annet for å utvikle en gjenbrukbar vedtaksløsning for individbaserte ytelser. Kostnadsramme inklusiv usikkerhetsavsetning ble anslått til totalt 1, 316 mrd. kroner. Prosjekt 2 er ledd i en langsiktig og omfattende modernisering av IKT-systemene i Nav. I 2012 gav Stortinget sin tilslutning til Prosjekt 1, Moderniseringsprogrammet, med en kostnadsramme på 1 750 mill. kroner. Regjeringen vil vurdere igangsetting av Prosjekt 3 underveis i Prosjekt 2. Prosjekt 3 vil eventuelt primært inneholde nye løsninger for sykepenger. Et enstemmig Storting stemte for forslaget fra regjeringen.