Arbeidsordninger

2018:

Representantforslag om innleie av arbeidskraft

Stortinget har behandlet, i en felles innstilling, et representantforslag fra SV om å sikre et ryddig arbeidsliv, fra Rødt om å forby innleie fra bemanningsbyråer i byggebransjen i Oslofjord-området og fra Ap om midlertidig forbud mot innleie, jf. Dok 8:65 (2017-2018), Innst. S 131 S.

KrF kom til at vi ikke ville støtte noen av representantforslagene, fordi en form for forbud mot innleie ville redusere bedriftenes fleksibilitet og svekke norsk verdiskaping på en måte som kunne ført til utflagging av arbeidsplasser innenfor bl.a. verftsnæringen. Men av hensyn til behovet for kraftfulle tiltak for et mer ryddig arbeidsliv der arbeidstakerne og familiene kan ha trygghet for inntekt og arbeid, sikret KrF flertall for å be regjeringen vurdere å fremme forslag som sikrer en tydeligere definisjon av faste ansettelser, en plikt for arbeidsgiver til å gi forutsigbarhet for arbeid og inntekt gjennom gjennom en arbeidsplan og som forhindrer kontrakter der arbeidstakere er fast ansatt med den konsekvens at de må stå til disposisjon hele tiden og likevel ikke være sikret mer enn deltidsjobb.

Videre ble regjeringen bedt å vurdere å fremme forslag til endringer som sikrer at adgangen til innleie begrenses slik at kun virksomheter som er bundet av landsomfattende tariffavtale med fagforening med innstillingsrett. kan inngå skriftlig avtale om tidsbegrenset innleie og at virksomheten på forespørsel fra Arbeidstilsynet kan dokumentere dette.

Proposisjon om innleie av arbeidskraft

Regjeringen fulgte opp ovennevnte representantforslag med en proposisjon samme vår, jf. Prop. 73 S (2017-2018), Innst. S 355 (2017-2018). Omfanget av innleie, særlig i bygge- og anleggsnæringen men også i andre bransjer, har økt betydelig, særlig etter EØS-utvidelsen i 2004. Innleie gir bedriftene økt fleksibilitet til å tilpasse seg produksjonstopper- og bunner.

For arbeidstakerne kan innleie bety en mulighet for en fast stilling man kanskje ellers ikke ville ha fått. På den annen side gir det å være innleid svakere rettigheter til lønn og pensjon og lite forutsigbarhet for fremtiden for å ta opp boliglån og stifte familie. Det store omfanget av innleid arbeidskraft gir også utfordringer når det gjelder inkludering på arbeidsmarkedet, rekruttering til faglærte yrker, produktivitet og arbeidslivskriminalitet.

KrF avviste fortsatt et forbud av hensyn til verdiskapingen og bedriftenes fleksibilitet, men vi sikret flertall for å begrense innleie til virksomheter med tariffavtale inngått med fagforening med innstillingsrett. Virksomheter som er bundet av tariffavtaler er generelt seriøse og profesjonelle. De tillitsvalgte kan på sin side få støtte og råd fra fagforeninger med tyngde og innsikt. Slike krav til arbeidstakerrepresentasjon er det tradisjon for i arbeidsmiljøloven. Vi vil at dette skal gjelde generelt i arbeidslivet, fordi vi ser at arbeidstakernes stilling utfordres ikke bare i bygge- og anleggsnæringen, men også i bransjer som restaurantbransjen, renholdsbransjen og varehandelen.

Vi støttet regjeringens forslag om å tydeliggjøre definisjonen av faste ansettelser og fjerningen av stillingskategorien «fast ansatt uten garantilønn», som har blitt brukt i stor grad av bemanningsbransjen. Vi støtter imidlertid ikke regjeringens forslag om samtidig å utvide adgangen til midlertidige ansettelser i bemanningsforetakene. Dette ville gitt en uforutsigbar liberalisering av regelverket som kunne virke mot intensjonen om tryggere arbeidsvilkår for arbeidsfolk. En samlet fagbevegelse var i mot dette forslaget.

På grunn av den spesielle situasjonen i helsesektoren med stor mangel på leger og sykepleiere nasjonalt og fravær av sosial dumpingsproblematikk, fremmet KrF forslag om at bemanningsforetak i helsesektoren fortsatt skulle kunne benytte stillingskategorien fast ansatt uten garantilønn. Forslaget fikk ikke støtte verken fra r-partiene eller øvrig opposisjon.

  KrF sikret også flertall for å be regjeringen fremme forslag om en tilsynsordning med innleie og utleie, og sanksjonsmuligheter ved ulovlig innleie og utleie.

2017:

Arbeidstid

Regjeringen fremmet våren 2017 Prop. 72 L (2016-2017) om endringer i arbeidsmiljøloven (varsling og arbeidstid). Proposisjonen var en oppfølging av Prop. 39 L (2014-2015) og Prop. 48 L (2014-2015)) som ble behandlet våren 2015. Samarbeidspartiene ble da enige om at man skulle se på samarbeid, rutiner, og holdnings- og informasjonskampanje vedrørende varsling i arbeidslivet. I tillegg ble det påpekt at Arbeidstidsutvalget skulle se på bestemmelsene for når nattarbeid skal inntreffe, med sikte på å sikre fleksibilitet for den enkelte og et familievennlig arbeidsliv.

Regjeringen foreslo i Prop. 72 L at arbeidsgiver og arbeidstaker kan inngå skriftlig avtale om at arbeidstaker kan utføre arbeid mellom kl. 21.00 og 23.00. Lovbestemmelsen presiserer at det er kun arbeidstaker som kan be om at arbeidet skal utføres etter kl. 21. Arbeidsgiver kan dermed ikke pålegge arbeidstaker å utføre arbeid etter kl. 21. Arbeid etter kl. 21 skal fremdeles defineres som nattarbeid, og arbeid som avtales utført på kvelden skal inngå i den alminnelige arbeidstiden.

KrF støttet forslaget fordi det vil gi familier mulighet til å kombinere arbeid- og familieliv på en god måte. Dagens arbeidsliv er i utvikling og mange arbeidstakere ønsker mer fleksibilitet. KrF mener at endringene er godt rammet inn, da det er kun arbeidstaker som kan be om dette, og at arbeidet skal inngå som en del av den alminnelige arbeidstid. Det bidrar til å gi den enkelte arbeidstaker mulighet til å bestemme mer over sin hverdag. KrF har i stortingsprogrammet for 2013-2017 programfestet endringen som regjeringen har foreslo. Venstre og KrF støttet endringene i proposisjonen.

Varsling

Arbeidsmiljøloven hjemler retten til å varsle om kritikkverdige forhold, forbud mot å møte varslere med gjengjeldelse, samt at virksomheter skal som hovedregel utarbeide interne rutiner for varsling. Regjeringen foreslo i proposisjonen å samle reglene om varsling i et eget kapittel i arbeidsmiljøloven, utvide kretsen av personer som blir vernet mot gjengjeldelse til å gjelde innleide arbeidstakere, klargjøre når arbeidsgiver har plikt til å ha interne rutiner for varsling og hvilke minimumskrav rutinene må oppfylle. I tillegg foreslo regjeringen at varsleres identitet ved varsling til offentlige myndigheter skal beskyttes.

KrF mener det er viktig at arbeidsmiljøloven gir varslere et godt vern. Det er derfor bra at varsling har fått et eget kapittel i loven, samt at innleide arbeidstakeres varslervern nå styrkes. KrF støttet i det store og hele forslagene i proposisjonene knyttet til varsling, med unntak av hvor stor bedriften må være for at plikten for å utarbeide rutiner inntreffer. Regjeringen foreslo at dette skulle gjelde virksomheter med 10 eller flere ansatte, mens KrF støttet forslaget om at det skulle gjelde virksomheter som har 5 eller flere ansatte. Det fikk flertall i Stortinget.