Arbeidsledighet

Permittering


Regjeringen foreslo i Prop. 124 L (2015-2016) å utvide perioden hvor arbeidsgiver fritas fra lønnsplikt under permittering, med tilsvarende adgang til dagpenger under permittering. I tillegg ble det foreslått å innføre en ny arbeidsgiverperiode på fem dager, som skal inntre etter de første 30 ukene. Bakgrunnen for forslaget var å møte utfordringene knyttet til den økende arbeidsledigheten, og kom som følge av lønnsoppgjøret i frontfaget. Formålet var å gi bedrifter som står overfor midlertidige problemer, mulighet til å holde på kompetent arbeidskraft, samtidig som det vil stimulere bedriftene til å gjøre en ny vurdering av behovet for å permittere. Regjeringen anslo at endringene ville medfører en økning i dagpengeutbetalingene for 2016 med ca. 45 mill. kroner, mens den samlede effekten i 2017 vil bli om lag 95 mill. kroner. Arbeidsledigheten (våren 2016) har ikke vært høyere på 23 år. Den rammet i hovedsak fylkene på Sør- og Vestlandet, hvor de fleste ledige hadde tilknytning til oljerelaterte bedrifter. KrF støttet forslaget fra regjeringen

Tidligere arbeid om permettering:

Lønnsplikt under permittering

Regjeringen foreslo i Prop. 116 L (2014-2015) å redusere arbeidsgiverperioden under permittering fra 20 til 10 dager. Formålet med endringene er å gjøre det enklere for virksomheter å beholde nødvendig kompetanse ved midlertidig markedssvikt, og dermed gjøre det enklere å planlegge arbeidskraftbehovet betre i en situasjon med noe økt arbeidsledighet. KrF støttet forslaget.

Lønnsgaranti, permittering mm.

 

Regjeringen fremmet Prop. 23 L (2013-2014) Endringer i lønnsgarantiloven, permitteringsloven, forskotteringsloven, folketrygdloven (samleproposisjon). Den inneholdt forslag om begrensning av dekningsperioden for krav på lønn og annet arbeidsvederlag etter konkursåpning, samt begrensning av dekningsperioden for krav på feriepenger som er opptjent før konkursen.

 

Det ble også foreslått at arbeidsgiverperioden skulle økes til 20 dager for både helt og delvis permitterte, for å gjøre arbeidsgiverperioden lik ved alle permitteringer.

 

For å kompensere for endringer i skattereglene ble det foreslått å heve nivået på overgangsstønaden fra 2 G til 2,25 G for nye mottakere av overgangsstønad fra 1. april 2014. Det ble også foreslått at de som har arbeid ved siden av overgangsstønaden, skal komme om lag likt ut etter endringen i stønadsnivået. Overgangsstønaden reduseres med 45 øre for hver krone den enslige moren eller faren tjener ut over 0,5 G.

 

KrF stemte sammen med samarbeidspartiene for forslagene i proposisjonen, (Innst. 62 L (2013-2014)).

Dagpenger

Regjeringen la frem Prop. 64 S (2015-2016) hvor de foreslo økt bevilgningsbehov på grunn av endring i regelverket knyttet til dagpenger. De foreslo adgang til inntil ti dager med studiesamlinger på dagtid, samt utvidet adgang til å fortsette påbegynt utdanning, i tillegg til utvidet periode med dagpenger under etablering av egen virksomhet. Dette ville gi et økt bevilgningsbehov på om lag 10 mill. kroner i 2016 og 20 mill. kroner i 2017 (helårseffekt). Arbeids- og sosialdepartementet vil fremme forslag til lovendring så raskt som mulig, med sikte på iverksettelse 1. juli 2016. Forslagene gir samlet sett et økt bevilgningsbehov på 43 mill. kroner i 2016 og 72 mill. kroner i 2017 (samlet helårseffekt).

 

I tillegg ble det fremmet en del forslag som ikke fikk flertall. KrF støttet blant annet forslag hvor Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak som gjør at arbeidsledige kan få tilgang til flere relevante studier og kompetanseheving uten å få trekk i dagpenger, samt forslag om at regjeringen skal legge frem en oversikt over hvor mange bedrifter som er etablert av de som har dagpenger under etablering når 12-månedersperioden er avsluttet. I tillegg støttet KrF forslag om etablering av et system som gir kunnskap om hvor mange som driver egen virksomhet 3 år etter avsluttet periode med dagpenger under etablering og hvor mange årsverk som sysselsettes.