Politisk håndbok

Arbeids- og sosialpolitikk

Endringer i arbeidsmiljøloven, allmenngjøringsloven og sosialtjenesteloven

 Regjeringen la våren 2015 frem forslag om endringer i arbeidsmiljøloven, allmenngjøringsloven og sosialtjenesteloven, jf. Prop. 39 L (2014-2015) og Prop. 48 L (2014-2015). KrF inngikk avtale med regjeringspartiene og Venstre etter krevende forhandlinger. Vi var tydelige på at vi bare ble med på en avtale hvor vi fikk betydelige gjennomslag. Regjeringspartiene kunne fått flertall med Venstre alene. De ønsket å trekke arbeidspolitikken i en mer liberal retning enn det regjeringens forslag opprinnelig var. På grunn av betydelige gjennomslag for å sikre arbeidstakernes vern valgte KrF å ta ansvar og derfor bli med på avtalen. Vern av arbeidstakerne var det styrende prinsipp for KrF i forhandlingene.

KrFs viktigste seire i forliket:

  • KrF har fått gjennomslag for at arbeidstakere som er midlertidig ansatt nå får rett til fast jobb etter tre år, og ikke 4 år som i dag
  • KrF har fått gjennomslag for at innføring av midlertidig ansettelse skal evalueres. Hvis konklusjonen blir at formålet, nemlig at flere som står utenfor arbeidslivet skal inn i arbeidslivet, ikke blir oppfylt, skal generell adgang til midlertidig ansettelse reverseres. Det innføres klare vilkår som sikrer at det ikke blir en generell adgang til midlertidig ansettelse.
  • KrF har stoppet alle forslag fra regjeringen som gav arbeidsgiver større styringsrett. Arbeidsgiver får ikke mulighet til å pålegge arbeidstakere mer overtid slik regjeringens forslag gikk ut på.
  • KrF har fått fullt gjennomslag for at søndagen fremdeles skal være en annerledes dag. Hovedregelen om at søndagsarbeid ikke skal være tillatt står fast.
  • KrF har fått gjennomslag for å redusere hvor mange søndager man kan avtale at man kan jobbe på rad. Regjeringen forslo at man kunne avtale fri hver sjette søndag, mens KrF har fått gjennomslag for at man kan avtale at man får fri hver 4. søndag. Reglene for hvor mange søndager man kan jobbe totalt sett i løpet av et halvt år står fast. Det blir derfor ikke mer søndagsjobbing.

Midlertidig ansettelse 

 Regjeringen foreslo klare begrensninger i adgangen til å ansette midlertidig. Blant annet foreslo de innføring av karantene, som medfører at om arbeidstaker ikke får videre ansettelse i virksomheten, vil arbeidsgiver få en karanteneperiode på 12 måneder før samme eller en annen arbeidstaker kan ansettes for å utføre arbeidsoppgaver av samme art.De foreslo innføring av kvotebegrensning for antall arbeidstakere som kan være midlertidig ansatt i virksomheten på det nye generelle grunnlaget. Samt at det ikke skal være adgang til å inngå individuelle avtaler om gjennomsnittsberegning av arbeidstiden for personer som er midlertidig ansatt på det generelle grunnlaget. KrF støttet disse begrensningene i retten til å ansette midlertidig.

KrF fikk i tillegg gjennomslag for ytterligere innstramminger. Arbeidstakere som har vært ansatt skal nå få rett til fast ansettelse etter 3 år, og ikke 4 år. Dette er en veldig viktig seier for KrF, og går lenger enn det de rødgrønne foreslo da de hadde makten. I tillegg fikk vi gjennomslag for at den generelle adgang til midlertidig ansettelse skal evalueres etter noen år, som betyr at forslaget kan reverseres dersom vi ikke lykkes med å nå formålet med endringene – nettopp å få flere inn i arbeidslivet. Arbeidstilsynet skal sikre at endringene knyttet til den generelle adgangen blir fulgt.

Det er store utfordringer i offentlig sektor knyttet til midlertidig ansettelse. Vi har derfor fått gjennomslag for at man skal se på reglene knyttet til midlertidig ansettelse i tjenestemannsloven, og at et utvalg skal gå gjennom disse reglene for å sire et bedre arbeidstakervern. Dette er en viktig seier for KrF.

Aldersgrense i arbeidslivet

Regjeringen foreslo å øke aldersgrensen i arbeidsmiljøloven til 72 år. KrF har programfestet å øke aldersgrensen i arbeidslivet til 75 år. Det er viktig at aldersgrensen i arbeidslivet økes, fordi man kan opptjene pensjonspoeng til fylte 75 år, mens man ikke har rett til å stå i stillingen lengre enn til fylte 70 år. Det er viktig å presisere at denne endringen gjelder kun en rett for arbeidstaker til å arbeide lengre om vedkommende ønsker det, og ikke en plikt til å stå i arbeid til fylte 72 år. KrF støttet regjeringens forslag.

Kollektiv søksmålsrett for fagforeninger

Da den rødgrønne regjeringen innførte kollektiv søksmålsrett for fagforeninger, stemte KrF mot. Årsaken til det var at det ikke var grunnlag for å stadfeste at det var et tiltak som kunne bekjempe sosial dumping. I tillegg vil en slik ordning være et brudd på sivilrettslige prinsipper om at den enkelte skal samtykke til at egen sak reises. KrF støttet derfor regjeringens forslag om å oppheve kollektiv søksmålsrett for fagforeninger.

Økt straff på arbeidslivskriminalitet

Regjeringen foreslo at straffansvar fjernes der straff ikke er hensiktsmessig, samtidig som de foreslo å heve strafferammene i deler av arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven. I tillegg foreslo de å innføre medvirkningsansvar for brudd på allmenngjøringsloven. KrF støttet regjeringens forslag. Bakgrunnen for det er at innføring av strengere regler mot useriøse aktører sender et viktig signal om at kampen mot arbeidslivskriminalitet skal prioriteres.

Arbeidstilsynets dispensasjonsadgang til å godkjenne alternative turnuser

KrF mener at arbeidslivet skal være fleksibelt og familievennlig for arbeidstakerne, og har programfestet at Arbeidstilsynet kan gis større adgang til å innvilge ønsketurnus, og dermed ta bort vetoretten til fagforeninger med innstillingsrett. Lokale tillitsvalgte og arbeidsgiver skal nå kunne inngå avtale om alternative turnuser med Arbeidstilsynets godkjennelse, uten at det må godkjennes av fagforeningene sentralt. Før Arbeidstilsynet treffer sin avgjørelse, skal ordningen av arbeidstiden drøftes med arbeidstakernes tillitsvalgte, og det skal ikke gis samtykke med mindre arbeidstakerne ønsker ordningen. Referat fra drøftingene og utkast til arbeidsplan skal legges ved søknaden. Arbeidstilsynet skal ved sin avgjørelse legge særlig vekt på hensynet til arbeidstakernes helse og velferd.

Gjennomsnittsberegning av arbeidstid

For å sikre et fleksibelt arbeidsliv, for den enkelte og dens familie, er gjennomsnittsberegning av arbeidstid et godt virkemiddel. Endringene som er vedtatt endrer ikke på maksimalgrense hverken for alminnelig arbeidstid, overtid, turnusordninger eller søndags- og helgedagsarbeid. Endringene gjelder kun der det foreligger avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.

Konkret endres grensen for den daglige arbeidstid i § 10-5 første ledd fra ni timer til ti timer ved avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker (individuell avtale). Videre endres grensen for den daglige arbeidstid etter lokal avtale om gjennomsnittsberegning mellom virksomheten og tillitsvalgte i tariffbundet virksomhet i § 10-5 andre ledd, økes fra 10 til 12,5 timer. Partene skal ved avtale om vakter ut over 10 timer ved sin avgjørelse legge særlig vekt på hensynet til arbeidstakernes helse og velferd.

Beredskapsvakt

Regjeringen foreslo endring i reglene for hvor stor del av beredskapsvakten som skal telle med i den alminnelige arbeidstid. I proposisjonen var det foreslått et intervall på 1/5 -- 1/8 ut fra hvor stor belastning beredskapsvakten utgjør. Etter forhandlingene ble omregningsfaktoren for beredskapsvakt satt til 1/7 for å hindre unødvendig byråkratisering.

Overtid

Regjeringen foreslo at arbeidsgiver kunne pålegge mer overtid, både daglig og månedlig. KrF fikk fullt gjennomslag for at arbeidsgivers styringsrett ikke utvides. Alt som regjeringen foreslo vedrørende arbeidsgivere mulighet til å pålegge arbeidstakerne blir altså nå ikke gjennomført. Andre forslag fra regjeringen knyttet til hva arbeidstaker og arbeidsgiver kan avtale lokalt vedrørende overtid, innføres.

Søndag

KrF har fått fullt gjennomslag for at hovedregelen om søndagsarbeid står fast. Søndagsarbeid vil ikke være tillatt unntatt når arbeidets art gjør det nødvendig.

Regjeringen foreslo at man skal kunne avtale lokalt arbeid fem søndager på rad, innenfor en periode på 26 uker, men ikke mer enn 13 totalt slik det er i dag. Ifølge dagens regler kan man avtale to søndager på rad, KrF har fått gjennomslag at dette kun utvides med en søndag. Det vil si at man kan avtale at hver 4. søndag skal være fri, ikke hver 3. som i dag.

Arbeidsmarkedstiltak

Attføringsfeltet er viktig for KrF, og vi har fått gjennomslag for alle våre forslag som sikrer en forenkling av tiltaksstrukturen, måling av ventetider, prioritering av det nye AFT-tiltaket, mer bruk av lønnstilskudd etc. I tillegg har vi fått gjennomslag for opptrapping av tiltaksplasser for enkelte tiltak.

Aktivitetsplikt

KrF har programfestet økt bruk av aktivitet for de som får sosial støtte. Regjeringen foreslo at det skal innføres aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere. KrF støttet dette forslaget under forutsetning om at det ikke skal medføre mer byråkrati og rapportering for kommunene, samt at det skal være mulig å fastsette klare unntak fra hovedregelen. Vi fikk også gjennomslag for at lokaldemokratiet skal selv få bestemme hvordan dette skal gjennomføres, og det skal være vide rammer for lokale fortolkninger. I tillegg skal regjeringen følge nøye med om det er behov for økte tilskudd til kommunene for å gjennomføre dette.

Varsler

Varsleres rettsvern styrkes i forliket mellom samarbeidspartiene. Det skal nå settes i gang et arbeid som skal bidra til å styrke varslingsrutinenes innhold og form.