Solidarisk ruspolitikk

Menneskeverdet og nestekjærligheten er retningsgivende for KrFs ruspolitikk. Dette innebærer at vi som samfunn har en plikt til å stille opp for sterkt hjelpetrengende rusavhengige og hjelpe dem til et verdig liv. I tillegg innebærer det å ha en ruspolitikk som er til hjelp for dem som står i fare for helseskade av sitt rusmiddelforbruk. Vår politikk sikter også på å gi hjelp til familiemedlemmer, spesielt barn, som belastes av at noen i familien ruser seg regelmessig. Nøkkelbegrepene i KrFs ruspolitikk er solidaritet med dem som sliter, omsorg for dem som har problemer, og forebygging av skader.

KrF støtter målet fra Folkehelsemeldingen om å redusere skadelig alkoholbruk med 10 prosent. Det er derfor behov for en nasjonal alkoholstrategi, som beskriver hvordan de alkoholpolitiske målene skal oppnås. En nasjonal alkoholstrategi representerer en mulighet til å se alkoholpolitikken på tvers av sektorer. Den forebyggende delen av ruspolitikken er i dag i stor grad preget av svak kunnskapsorientering og en skjenkepolitikk som tillegger næringspolitiske hensyn svært stor vekt.

En solidarisk alkoholpolitikk handler om å redusere alkoholmisbruk, som har dokumentert sammenheng med kriminalitet, helseskader, familieoppløsning og vold. Det betyr blant annet å opprettholde en relativt høy pris på alkohol og begrense tilgjengeligheten. I disse sakene ønsker KrF å gi hensynet til helse klar forrang fremfor næringspolitiske hensyn.

KrF vil at det skal være alkoholfrie soner og vil føre en politikk som legger til rette for arenaer uten bruk av alkohol. Viktige alkoholfrie soner er aktiviteter for barn og unge, i trafikken, i arbeidslivet og i idrettssammenheng. Vi må arbeide kontinuerlig for å redusere antall dødsfall forårsaket av rus i trafikken.

Behandlingstilbudet for rusavhengige er mange steder svært godt, men har så lange ventetider at det ofte er svært vanskelig for den avhengige å få hjelp mens motivasjonen er til stede. KrF ønsker et behandlingstilbud som er mangfoldig og kunnskapsbasert og det overordnede målet må være rusfrihet for den enkelte. Vi trenger gode lavterskeltilbud og raskere og mer individuelt tilpassede behandlingsforløp. Spesielt viktig er kunnskaps- og kompetanseutvikling når det gjelder behandlingsopplegg for personer med dobbeltdiagnoser (samtidig rus og psykisk lidelse).

Det er betydelig svikt når det gjelder forebygging og behandling av vanlige somatiske sykdommer hos personer med alvorlige rusproblemer. En dramatisk kortere forventet levealder i denne gruppen skyldes for stor del sykdom som hjerte-lunge-lidelser og infeksjonssykdom. Det trengs lett tilgjengelige tilbud med kvalifisert helsepersonell for å bidra til å bøte på dette misforholdet.

Gode skadebegrensende tiltak er viktige for at rusavhengige skal kunne ta kontroll over og stabilisere en vanskelig livssituasjon. Det er viktig at slike tiltak benyttes når disse kan bidra til et tryggere og mer verdig liv for den rusavhengige, har dokumentert effekt og ikke er etisk utfordrende.

KrF ønsker en gjennomgang av hele ordningen med legemiddelassistert rehabilitering (LAR). LAR kan fungere godt for riktig målgruppe, men terskelen for å komme inn i programmet er blitt for lav, og terskelen for å komme ut som rusfri er blitt for høy. LAR-behandling gir dessuten mindre effekt uten et fungerende rehabiliteringsopplegg. Rusfrihet må gjeninnføres som hovedmålsetting i LAR, og LAR-programmet skal først benyttes når annen behandling over lengre tid har vist seg nytteløs. KrF mener LAR ikke skal brukes for unge rusavhengige, og at disse i stedet skal få andre behandlingstilbud. KrF vil vurdere å gjeninnføre en aldersgrense for LAR-brukere. I motsetning til i dag må personer som tas med i LAR-programmet alltid tilbys et reelt behandlingstilbud, egnet bolig og en form for aktivitet med bakgrunn i egne ressurser og interesser. Det må legges opp til bedre muligheter for å over tid trappe ned medikamentbruken for personer i LAR-programmet.

Kvinner i LAR-programmet må følges særlig tett under svangerskap. Et nyfødt barn kan oppleve betydelige helsemessige skadevirkninger dersom mor har brukt LAR-medikamenter under svangerskapet. KrF vil derfor be om at helsemyndighetene vurderer på ny konsekvensene rundt LAR og graviditet, herunder et mulig krav om at kvinner på LAR må bruke prevensjon. KrF mener at de nasjonale helserådene må revurderes, slik at annen rusbehandling, frivillig eller under tvang, blir vurdert opp mot det å fortsette med LAR under et svangerskap. I denne vurderingen må hensynet til det ufødte barnet også tillegges stor vekt.

KrF mener det er viktig å bevare troen på at det enkelte mennesket kan ha nytte av behandling og bli rusfri. Det må derfor satses på en helhetlig ruspolitikk, fra forebygging til behandling og oppfølging. Forebygging og behandling med sikte på rusfrihet, også uten medikamentell rus, må være hovedprinsippene i norsk ruspolitikk og må gjelde for alle. Samtidig innser vi at det er mange enkeltsituasjoner der det er nødvendig å anlegge et mer pragmatisk sikte for behandlingen.

Det er også svært viktig at behandling for barn og pårørende til rusmisbrukere vektlegges, både i veiledere og i økonomiske rammer for behandlingstilbud. Mange barn sliter fordi de vokser opp i familier med rusproblemer. Disse familiene må få spesiell hjelp. Tidlig inngripen overfor barn og deres familier kan forhindre rusproblemer og psykiske og sosiale vansker. I denne sammenhengen er det viktig å styrke samarbeidet mellom barnehage, skole, helsesøster, politi og barnevern.

Rusavhengige er forskjellige og har ulike behandlingsbehov. Det trengs derfor et mangfoldig behandlingstilbud. Private og ideelle tilbud til rusavhengige er viktige og bidrar til at det samlede tilbudet blir variert og bedre tilrettelagt utfra den enkeltes behov. Rusavhengige som ønsker hjelp til å bli rusfrie må sikres fritt behandlingsvalg.

Det bør igangsettes et eget mer egnet behandlingstilbud for personer som har blitt avhengige av vanedannende medisiner etter somatisk sykdom, men som ellers ikke har hatt tidligere diagnoser innenfor rus/psykiatri-spekteret.

Det er viktig for KrF at de rusavhengige får hjelp hos det best kvalifiserte fagpersonell. Vi mener at rusavhengighet burde behandles mer som sykdom enn som kriminalitet. De rusavhengige trenger tilbud og muligheter utenfor ruslivet for å endre sine vaner. Dessverre mister mange unge flere muligheter i livet når de ikke lenger har prikkfri vandel. KrF vil derfor se på mulighetene for alternativ til straff for rusavhengige.

 

KrF vil åpne opp for mer bruk av frivillig tvang i rusomsorgen. Det vil si at brukere som er motivert for behandling kan signere på at de aksepterer tilbakeholdelse i behandlingsinstitusjon når abstinensene kommer og de er utsatt for tilbakefall. Den maksimale lengden på behandlingsopphold som brukere kan samtykke til frivillig tvang for, må forlenges fra 3 måneder til 6 måneder.

 

Integrert ettervern

Mennesker trenger å få en ny start og nye muligheter. KrF ønsker å innføre et integrert ettervern for kriminalomsorgen, rusomsorgen og andre grupper som har det samme behovet Integrert ettervern betyr at når vedtak/dom/behandling starter, utløses det en rett til ettervern, og det etableres kontakt med brukeren. Den rusavhengige skal få ettervern fra første dag etter endt opphold/behandling, og det bør legges til rette for at aktørene som har stått for behandlingen også kan være med og følge personen videre i den første overgangsfasen. Sentralt i et integrert ettervern er etablering i egen bolig, å skape innhold i hverdagen i form av fritidsaktiviteter, utdanning eller arbeidstrening og å skaffe seg et sosialt nettverk. Staten må øremerke midler til kommunene til å sikre tilstrekkelig bolig- og rehabiliteringstilbud. Samfunnet må lykkes i tilbakeføringsarbeidet slik at mennesker kan leve et liv uten rus og kriminalitet, med fast bolig, arbeid og nytt nettverk. Et slikt integrert ettervern kan også utvides til å omfatte andre brukere med behov, for eksempel innen psykiatrien.

 

Spilleavhengighet

Spilleavhengighet er også en form for avhengighet som altfor mange i Norge lider av. KrF setter ansvarlighet først i spillpolitikken. Markedslogikken som naturlig følger med når man åpner for kommersielle selskap på spillområdet, vil ikke bidra til økt fokus på̊ spillansvarlighet. Det er problematisk at enerettsmodellen blir utfordret av aktører som ikke har tillatelse til å tilby spill i Norge. Utfordringen må møtes med et sterkere vern av dagens modell, ikke ved å åpne for dem som i dag bryter loven for å få tilgang til det norske markedet.

 

KrF vil

  • gå inn for en nasjonal alkoholstrategi, som beskriver hvordan de alkoholpolitiske målene om reduksjon i alkoholforbruket skal oppnås.
  • sikre rusmisbrukere som ønsker hjelp for sitt misbruk et fritt behandlingsvalg.
  • at det opprettes overdoseteam i større byer og tettsteder, og at det utarbeides strategier mot overdoser i kommunene.
  • sikre at kommunene etablerer gode lavterskelhelsetjenester for personer med alvorlige rus- og/eller psykiske helseproblemer bemannet med sykepleiere og annet helsepersonell, for eksempel etter modell fra Gatehospitalet i Oslo.
  • at spesialisthelsetjenesten skal iverksette tiltak for å skape et likeverdig, helhetlig helsetilbud til gruppen med rus- og/eller alvorlige psykiske helseproblemer.
  • at medikamentfri behandling skal være førstevalget i rusbehandlingen.
  • reformere behandlingsopplegget knyttet til LAR med blant annet et forpliktende helhetlig sosialfaglig opplegg og sterkere ettervern, rehabilitering og arbeidstrening.
  • at gravide med rusavhengighet som er en del av LAR-programmet, av hensyn til barnet skal kunne tvangsinnlegges i avrusningsinstitusjon på lik linje med andre rusavhengige.
  • gå imot utdeling av heroin til rusavhengige.
  • øke bevilgningene til forskning på ulike typer forebyggende og behandlende tiltak for rusavhengige som er rettet mot rusfrihet.
  • at offentlige og private ideelle institusjoner for rusomsorg skal likestilles når det gjelder økonomiske rammevilkår og krav til kvalitet.
  • sikre ideelle tilbud for rusavhengige stabile rammevilkår, blant annet gjennom løpende avtaler med det offentlige.
  • at institusjoner som kun tilbyr medikamentfri behandling uten LAR skal ha rett på økonomiske vilkår på lik linje med andre institusjoner.
  • ha nulltoleranse overfor alle former for narkotikaomsetning. Straffene for innførsel til Norge og salg av narkotika, selv små kvanta, må heves for å begrense mengden av narkotika som omsettes.
  • se på muligheten for alternativ til straff for de rusavhengige.
  • at alle rusmisbrukere i behandling/ettervern skal tilbys hjelp til å rydde opp i gjeld og økonomiske forhold.
  • sette ned et offentlig utvalg for å vurdere de store samfunnsmessige kostnadene ved alkohol for samfunn, arbeidsliv og den enkelte.
  • endre alkoholloven for slik å redusere maksimal skjenketid fra kl. 03.00 til 02.00.
  • at kommunale salgs- og skjenkebevillinger fortsatt skal behandles i hver kommunestyreperiode.
  • gjennomføre en evaluering av det nasjonale prikksystemet for skjenkekontroll, med tanke på om dette virker etter hensikten.
  • styrke informasjons- og holdningsskapende arbeid i skolen.
  • støtte frivillige lag og organisasjoner som driver opplysnings- og holdningsskapende rusarbeid.
  • sikre at alle foreldre får delta i programmer som setter fokus på foreldrerollen i det rusforebyggende arbeidet.
  • ta initiativ til en nasjonal holdningskampanje om problematikken arbeid og alkohol. AKAN[1] må styrkes.
  • at rusfrihet skal være en forutsetning for offentlig støtte til idrettsarrangementer.
  • opprettholde et høyt avgiftsnivå på alkohol og tobakk.
  • beholde Vinmonopolet som et viktig alkoholpolitisk virkemiddel, og sørge for at det er tilstrekkelig antall utsalgssteder til at denne funksjonen kan ivaretas.
  • opprettholde reklameforbudet for alkohol.
  • at Vinmonopolet skal overta tax-freesalget av alkohol.
  • reversere ordningen med at tax-freekvoten av tobakk kan byttes med alkohol.
  • ikke tillate pengespillautomater på steder der det skjenkes alkohol.
  • at behandlingstilbudet for rusavhengige som soner fengselsstraffer i ordinære fengsler må bli bedre, blant annet ved å ha flere rusmestringsenheter i fengslene, både for kvinner og for menn.
  • innføre et integrert ettervern for kriminalomsorgen, rusomsorgen og andre grupper som har samme behov.
  • gå inn for at man på en mest mulig hensiktsmessig måte stenger for nettsider fra spilltilbydere som ikke har tillatelse i Norge. Dette er gjennomført i flere europeiske land, deriblant Danmark.
  • legge til rette for egne behandlingstilbud for kvinner.
  • ikke tillate sprøyterom og andre tiltak som legaliserer misbruk av narkotiske stoffer.

 



[1] Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk.