Kamp mot utenforskapet

Fattigdom og sosial nød er en realitet i Norge. Særlig bekymringsfullt er at barn og unge vokser opp i familier som kan betegnes som fattige. Barn som vokser opp i fattigdom fratas muligheter som andre barn har, har dårligere forutsetninger for å lykkes i skolen og har flere helseproblemer. KrF vil ha et løft mot fattigdom i barnefamilier. Arbeid er en nøkkelfaktor i å bekjempe fattigdom og utenforskap. KrF vil ha et arbeidsliv der alle som har mulighet til å arbeide, kan delta. Myndighetene, arbeidstakerne og arbeidsgiverne må samarbeide aktivt for å inkludere alle. Velferdsordningene må utformes slik at det lønner seg å arbeide. Samtidig må personer som ikke makter å stå helt eller delvis i arbeid, sikres et verdig liv med tilstrekkelig inntekt.

Utenforskapet

Svært mange mennesker i yrkesaktiv alder står utenfor arbeidsmarkedet, og er avhengig av sykepenger eller andre korttidsytelser, arbeidsavklaringspenger, sosialhjelp eller uføretrygd. KrF har som mål at alle som har et potensial for arbeid skal få muligheten til det. Vi må begrense arbeidsledigheten, få flere til å forbli i arbeidslivet og redusere antallet personer som faller utenfor. Det må være enkelt å kunne kombinere trygd med arbeid slik at flere kan komme tilbake i arbeidslivet. Det må fortsatt stilles krav om at mottakere av dagpenger eller sosialstøtte som har mulighet for det, deltar i arbeid eller aktiviteter.

Arbeidsledighet og uførhet har store kostnader både for samfunnet og for den enkelte. KrF vil ha et godt utbygd offentlig støtteapparat for personer som trenger bistand for å kunne stå i eller komme tilbake til arbeid. NAV må styrkes og stilles større krav til, slik at brukerne opplever et samlet offentlig tilbud som gir best mulig målrettet hjelp så tidlig som mulig. KrF vil at summen av de økonomiske virkemidlene (skatt, ulike tilskudd og trygd) skal være slik at det lønner seg å arbeide, så sant ikke tungtveiende sosiale hensyn tilsier noe annet. KrF ønsker å samordne de ulike stønadene i NAV ytterligere, slik at alle brukere får et mer helhetlig tilbud. Alle ytelsene fra NAV må ha samme, eller mer samordnet lovverk. Det gjelder spesielt tjenestene fra NAV stat og sosialtjenesten som i dag har ulike datasystemer og ulikt lovverk å arbeide ut fra. Dette fører til økt byråkrati og gjør det vanskelig og tidkrevende for både brukere og ansatte.

NAV-reformens intensjon om at brukerne skal møte én samlet tjeneste for trygdeordninger, sosiale ordninger og arbeid på ett sted, må ivaretas. NAV-kontorene må sikres gode faglige arbeidsmiljøer og tilstrekkelige ressurser. Mennesker som trenger assistanse fra NAV er forskjellige og kan ha behov for ulike løsninger selv om de opplever samme utfordring. NAV bør få mer fleksibilitet i hvilke tiltak som settes inn for hver enkelt, og det må sikres mer sømløshet mellom tiltakene.

NAV må styrkes som bestiller, oppfølger og kontrollør av tiltaksarrangører. Den faglige og praktiske oppfølgingen ute i bedriftene må i all hovedsak skje som i dag gjennom forhåndsgodkjente, ikke-kommersielle leverandører. KrF vil jobbe for et tilstrekkelig antall arbeidsmarkedstiltaksplasser, både for arbeidsledige og for personer med nedsatt arbeidsevne. Ordningen med varig tilrettelagt arbeid (VTA) er viktig for mange og må styrkes.

 

Barnefattigdom

Barn som vokser opp i fattigdom fratas muligheter som andre barn har. Studier har vist at fattigdom gir barn dårligere livsmuligheter på sikt. Flere studier har også vist at lavinntekt i barndommen kan ha betydning for barns helsetilstand. De fleste barn deltar i organiserte fritidsaktiviteter, men barn fra lavinntektsfamilier deltar sjeldnere enn andre barn. KrF vil forsterke innsatsen mot barnefattigdom.

KrF vil beholde barnetrygden som en ordning for alle med barn. Barnetrygden har ikke blitt prisjustert på svært mange år og blir derfor stadig mindre verdt. KrF mener det er viktig å beholde barnetrygden og styrke den ved å prisjustere den. KrF vil at barnetrygden økes betydelig for alle, men skattlegges. På denne måten vil de med lave inntekter og lav skatteprosent sitte igjen med mer enn i dag, mens de som har høy inntekt og betaler mye skatt vil få noe mindre totalt sett. Barnetrygd skal ikke regnes med i grunnlaget for beregning av ytelser etter lov om sosiale tjenester og lov om bostøtte.

KrF vil arbeide for at ingen barn skal vokse opp i fattigdom i Norge og vil målrette tiltak som hjelper de som trenger det mest. Et eksempel på et målrettet tiltak er en ordning der lavinntektsfamilier kan få et frikort som sikrer at alle barn kan delta på minst en fritidsaktivitet. Gode ordninger for å sikre forsvarlig bosted er viktig for barns oppvekst. Foreldre med lav inntekt bør betale enda mindre for en barnehageplass enn i dag, slik at flere barn kan være i barnehage.

 

Pensjon

KrF støtter opp om pensjonsreformen som ble innført i 2011. Reformen skulle sikre et mer bærekraftig pensjonssystem over tid og stimulere til at flere velger å stå lenger i arbeidslivet når de blir eldre. Det er vedtatt at reformen skal evalueres i 2018. KrF vil følge opp denne evalueringen og vurdere om det er behov for justeringer for å sikre at intensjonene i reformen blir ivaretatt. Det er viktig at evalueringen av pensjonsreformen også gjøres i et kvinneperspektiv. KrF mener det er gode grunner til å vurdere en omlegging av tjenestepensjonen i offentlig sektor til en ordning som i større grad bygger på prinsippene i alderspensjonen i folketrygden.

Enslige minstepensjonister er en av de gruppene med dårligst råd i samfunnet vårt. KrF vil prioritere å øke pensjonsnivået for denne gruppen.

 

Sosial boligpolitikk

Alle skal kunne bo godt og trygt. KrF vil legge til rette for et boligtilbud som skal være variert og tilpasset ulike befolkningsgrupper og aldersfaser. Kommunene har et særskilt ansvar for den sosiale boligpolitikken gjennom å skaffe egnede boliger til vanskeligstilte og grupper som selv ikke kan skaffe seg bolig. Husbankens ordninger for gunstig finansiering til slike boliger må beholdes og styrkes.

 

Bygging av flere studentboliger er viktig fordi det kan dempe prisene på leiemarkedet til beste for alle leietakere med svak økonomi. Rimelige studentboliger bidrar også til målet om lik rett til utdanning. Se også kapittelet «Et fremtidsrettet kunnskapssamfunn».

De økonomiske virkemidlene bør være målrettet mot de mest vanskeligstilte på boligmarkedet. Sentrale boligvirkemidler som bostøtte, startlån og boligtilskudd må gjøre det mulig både å skaffe seg og beholde sin egen bolig. KrF vil at botilskuddet skal økes og gis til flere som trenger økonomisk tilskudd. Kommunene må i samarbeid med Husbanken ha økt innsats mot bostedsløshet.

 

Husbanken

KrF er opptatt av å styrke Husbanken og utvide dens lånekapasitet. Husbanken må ikke reduseres til en bank kun for vanskeligstilte, men må fortsatt være en bank for boligforsyning og konjunkturregulering. Husbanken bør også kunne hjelpe unge og barnefamilier i etablererfasen.

 

Tiltak mot arbeidsledighet

Når arbeidsmarkedet krever kortsiktige tiltak, vil KrF først og fremst støtte tiltak som ikke hindrer omstilling eller varig øker offentlige utgifter. I andre tilfeller vil omstilling og styrking av omskoleringstiltak være nødvendig. Viktige tiltak i krevende situasjoner kan være ulike tiltakspakker, blant annet innenfor samferdsel og vedlikehold, for å få flere arbeidssøkende i arbeid. I tillegg til bygging av vei og bane, kan også fornying og modernisering til en klimavennlig fergeflåte gi viktige bidrag til sysselsetting.

 

Et bærekraftig arbeidsliv

KrF vil styrke arbeidsmiljøloven som en vernelov for arbeidstakerne, som ivaretar deres kollektive og individuelle rettigheter og det fysiske og psykososiale arbeidsmiljøet på arbeidsplassen. KrF ønsker at alle som blir kjent med kritikkverdige forhold og varsler om dette skal sikres tilstrekkelig vern. Arbeidsmiljøloven skal være en troverdig rammelov som beskytter alle aktører i norsk arbeidsliv.

Livsfasetilpasset arbeidstid er et viktig virkemiddel for å unngå utstøting av personer fra arbeidslivet i perioder der de for eksempel har stor arbeidsbyrde knyttet til omsorg for barn, syke eller eldre familiemedlemmer. Når konflikten mellom familielivet og arbeidslivet blir for stor, er det viktig at samfunnet lager rammer som sikrer gode vilkår for familiene. Så sant arbeidets art tillater det, bør det legges til rette for avtaler om livsfasetilpasset arbeidstid for et visst tidsrom.

KrF vil videreføre innsatsen for at færrest mulig skal arbeide ufrivillig deltid. Samtidig må arbeidslivet også legge til rette for at de som vil kan prioritere tid fremfor inntekt, gjennom å jobbe mindre. KrF ønsker et arbeidsliv som tar hensyn til livets ulike faser, og spesielt familielivet. Familien er grunncellen i samfunnet, og derfor må myndighetene legge til rette for gode ordninger som er tilpasset de utfordringene som dagens familier står overfor. Teknologi som gir økt mulighet for fleksibilitet må anvendes.

KrF ønsker at hovedregelen i norsk arbeidsliv fremdeles skal være ordinære faste ansettelser. Faste behov skal dekkes gjennom faste ansettelser. Dette er viktig for å sikre forutsigbarheten for både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. Samtidig kan midlertidig ansettelse være en viktig inngangsport til arbeidslivet for utsatte grupper som sliter med innpass i arbeidslivet. KrF mener dagens regelverk knyttet til bruk av midlertidig ansettelse er godt innrammet, og vil følge opp at loven evalueres. KrF ønsker redusert bruk av midlertidighet i offentlig sektor, og særlig i staten må bruken ned.

 

Arbeidsinnvandring

De siste årene har antallet utenlandske arbeidstakere i Norge steget kraftig. Arbeidsinnvandringen har vært viktig for å ha tilgang til nok arbeidskraft. Det er viktig at myndighetene legger til rette for at det er enkelt å komme til Norge for å arbeide slik at vi får den kompetansen vi trenger i fremtiden. Denne arbeidsinnvandringen må ikke føre til redusert innsats for å sysselsette mennesker som står utenfor arbeidslivet i dag.

Arbeidsinnvandringen har også skapt økende utfordringer for arbeidet med å hindre sosial dumping. KrF vil at alle som arbeider i Norge, skal ha gode lønns- og arbeidsforhold, uavhengig av hvilken nasjonalitet de har, og hvilket land deres arbeidsgiver er registrert i. Ordningen med allmenngjøring av tariffavtaler må fortsette.

 

KrF vil

  • styrke skolen som en av de absolutt viktigste arenaene for sosial mobilitet og sikre elevene muligheter til å lykkes i skolen uavhengig av sosioøkonomisk status.
  • gi barnefamilier som trenger det tilbud om egnede familieleiligheter i trygge bomiljøer.
  • innføre en statlig tilskuddspott der kommunene kan søke om midler til ordninger der det gis mulighet for en gratis fritidsaktivitet for barn som har foreldre med lav inntekt.
  • gi tilskudd til organisasjoner som bidrar til at barn og ungdom berørt av fattigdomsproblemer og deres familier kan delta i ordinære kultur- og fritidsaktiviteter og/eller ferieaktiviteter.
  • styrke ordninger med frikort på aktivitets- og kulturtilbud.
  • sikre at nivået på sosialhjelpen til barnefamilier er til å leve av.
  • at foreldre skal betale maksimalt 5 prosent av inntekten sin for en barnehageplass.
  • videreføre tilbudet om gratis kjernetid i barnehage for 3-5-åringer fra familier med lav inntekt.
  • styrke tilskuddsordningen for barn og unge i større bysamfunn.
  • at barnetrygd ikke skal regnes med i grunnlaget for beregning av ytelser etter lov om sosiale tjenester og lov om bostøtte.
  • at det skal være summen man tjener, og ikke antall timer man jobber, som skal danne grunnlaget for graderingen av dagpenger dersom man er delvis arbeidsledig.
  • samordne trygdeordningene bedre slik at de fremmer lyst og mulighet til å arbeide.
  • at offentlig sektor bør gå foran og ha forsøksordninger med bruk av ID-nummer istedenfor navn i søknadsprosesser for å øke sannsynligheten for at kvalifiserte innvandrere blir innkalt til intervju.
  • ha et høyt nivå på arbeidsmarkedstiltak rettet mot personer med særskilt behov for kvalifisering og aktiv bistand for å kunne vende tilbake til arbeidslivet.
  • at Kompetansepluss (tidligere Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) og Basiskompetanse i frivilligheten (BKF)) videreføres, med mulighet for å tilby opplæring for mennesker som ikke er i arbeid, i samarbeid med studieforbund og deres lokale lag og foreninger. Ordningen bør også kunne brukes under permittering.
  • utvide muligheten for at flere som har nedsatt arbeidsevne skal få tilbud om tidsubestemt lønnstilskudd.
  • sikre retten til hjelpemidler i folketrygden for å bidra til et inkluderende arbeidsliv.
  • bidra til at arbeidsgivere blir enda mer kjent med de mulighetene og ordningene som finnes for hjelp til å tilrettelegge en arbeidssituasjon for personer med nedsatt arbeidsevne.
  • at kommunene fremdeles skal fastsette sosialhjelpssatser, basert på levekostnadene i området.
  • arbeide for at pensjonsreformens intensjoner i virkning blir mest mulig samsvarende i både private og offentlige pensjonsordninger.
  • at det skal utredes om pensjonsopptjening for ektepar og samboere med barn skal baseres på samlet inntekt delt på to.
  • beholde regler i arbeidsmiljøloven som skal sikre at faste ansettelsesforhold er hovedregelen i arbeidslivet.
  • arbeide for å redusere bruken av midlertidige stillinger i offentlig sektor.
  • videreføre og fornye en avtale om inkluderende arbeidsliv med partene i arbeidslivet, men med mulighet for endringer i den økonomiske ansvarsfordelingen mellom stat, arbeidsgivere og arbeidstakere i sykelønnsordningen dersom vedtatte målsettinger om redusert sykefravær ikke nås.
  • tillate at arbeidstaker og arbeidsgiver gis noe mulighet til å avtale arbeid utover alminnelig arbeidstid uten at dette anses som overtidsarbeid, gitt at arbeidstaker får rett til å ta ut tilsvarende antall timer med fritid senere.
  • at det skal være mulig å søke om arbeidstillatelse fra Norge for kvalifiserte utenlandske arbeidssøkere som allerede befinner seg her i landet.
  • arbeide for gode rammer for samvittighetsfriheten i norsk arbeidsliv og legge til rette for smidige løsninger på den enkelte arbeidsplass, jf. samvittighetsutvalget sine konklusjoner i NOU 2016:13.
  • at det skal gjennomføres grundige arbeidsevnevurderinger for alle utviklingshemmede.
  • at utviklingshemmede skal få mulighet til enten varig tilrettelagt arbeid eller varig oppfølging og individuell støtte i ordinært arbeid.