Ideelle organisasjoners plass i velferdssamfunnet

Ideelle aktører har gjennom historien identifisert behov i samfunnet, og lagt grunnlaget for det velferdssamfunnet vi har i dag. De er en viktig del av velferdstilbudet og utgjør et korrektiv til det offentlige tilbudet gjennom sin nytenkning.

Ut fra et kristendemokratisk perspektiv utgjør ideelle organisasjoner den tredje vei i samfunnet mellom stat og marked. Ideell virksomhet er en helt sentral del av samfunnets sosiale kapital. Gode rammevilkår for ideelle og private aktører sikrer spredning av makt, og hindrer en sterk stat. Ideelle aktører bidrar til å sikre et helhetlig velferdstilbud, valgfrihet, medvirkning, tilpasning for brukere og bedre kvalitet for brukerne. 

Ideelle aktører trues i dag på den ene siden av holdningen om at det offentlige selv skal sørge for tjenestetilbudet, og på den andre siden anbuds- og konkurransetenkning. Helse- og omsorgsektorene er ikke rene markeder, men områder der samfunnet gir omsorg og tar seg av hjelpetrengende. Skal vi ta vare på kunnskapen og kompetansen som ideelle organisasjoner tilbyr samfunnet, må det politisk vilje til for å sikre de ideelle aktørenes eksistens i velferdstilbudet.

Mange av de ideelle aktørene har, eller har hatt, offentlige tjenestepensjonsordninger for sine ansatte. Flere ideelle har blitt pålagt offentlig-like tariffordninger for å få driftsavtaler med det offentlige. Ideelle aktører har derfor pensjonsutgifter som truer deres driftsgrunnlag. KrF mener det er helt avgjørende at myndighetene tar ansvar og sikrer at de ideelle organisasjonenes historiske pensjonskostnader dekkes.

EU-direktivet om offentlige anskaffelser legger føringer på utformingen av det norske regelverket, men handlingsrommet for å legge til rette for ideelle organisasjoner er stort. Offentlige innkjøpere kan ta i bruk mange virkemidler for å sikre at ideelle aktører kan bidra i velferdstilbudet. Det kan være avtaler som utvidet egenregi, samarbeid gjennom offentlig støtte, bruk av løpende avtaler eller kjøp av tjenester under terskelverdi. En ren anbuds- og markedstenkning kan bidra til å svekke de ideelle aktørenes eksistens og forutsigbarhet, og dermed svekke tilbudet til den enkelte tjenestemottaker.

KrF vil sikre god forvaltning av offentlige midler, men mener at pris ikke kan være eneste faktor. Faktorer som kvalitet, og langsiktighet fremfor kortsiktighet må vektlegges høyere. KrF mener at velferdssamfunnet sikres best gjennom et samspill mellom det offentlige, private og ideelle aktører. Politikken må derfor legges opp slik at man ivaretar et mangfold av tilbydere til tjenestemottakerne.

 

KrF vil

  • sikre at regelverket for anskaffelse av helse og sosialtjenester fullt ut utnytter handlingsrommet til å sikre ideelle aktører.
  • sikre at pensjonsvilkår for ideelle aktører ikke svekker deres mulighet i offentlige anbudsrunder.
  • at det offentlige skal samarbeide med ideelle aktører gjennom bruk av ulike typer avtaler som utvidet egenregi, gjennom offentlig støtte, ved bruk av løpende avtaler og gjennom kjøp av tjenester under terskelverdi.
  • at minst 25 prosent av tjenesten som utføres i helse- og omsorgsektorene skal utføres av ideelle aktører innen 2025.
  • avskaffe anbudssystemet på helse- og omsorgsfeltet og heller inngå langsiktige avtaler basert på kvalitet.