En helsetjeneste med pasienten i sentrum

Kristelig Folkeparti ønsker et likeverdig tilbud av helsetjenester over hele landet. Respekt for hvert enkelt menneske, kvalitet, trygghet, tilgjengelighet og omsorg skal utgjøre kjerneverdiene og skal prege helsetjenestene. Enkeltmennesket har en unik egenverdi og må ikke reduseres til å kun være et middel, men være et mål i seg selv.

Helsetjenestene er i svært stor grad oppgaver som både er så ressurskrevende og så viktige for den enkelte at det er avgjørende at vi som samfunn står sammen om dette som et offentlig ansvar. Selv om både ideelle og private aktører er viktige tilskudd til tjenestene, er det for KrF svært viktig at lik tilgang på tjenestene, uavhengig av økonomisk evne, alder, kjønn og geografi, blir sikret gjennom offentlige tjenester. Dette innebærer at innbyggerne også må sikres gode akutt-tilbud, uavhengig av hvor de bor i landet.

Dagens helsetjeneste er av høy kvalitet og bærer preg av rask medisinsk og teknologisk utvikling. Denne utviklingen har blant annet ført til en rekke nye, kostbare behandlingsmåter for ulike sykdommer. Dette medfører stadig oftere vanskelige prioriteringsspørsmål og dersom det ikke blir gitt tydelige politiske prioriteringer for bruken av helsekronene, medfører det stadig vanskeligere prioriteringsarbeid for helseforetakene og de som står i det daglige arbeidet på sykehusene. Dette kan i neste omgang føre til utilsiktede ulikheter i tilbudet til innbyggerne. Tanken om at det er bedre å forebygge enn å behandle, og at behandling nærmest mulig pasienten er den beste ressursbruken, er et viktig grunnlag for at det skal være mulig å finansiere helsetjenestene i fremtiden.

 

Samhandlingsreformen har blant annet som intensjon å utnytte helsekronene bedre, men reformen må bedre følges opp med reelle kostnadsberegninger enn det gjøres i dag. Finansieringssystemer må innrettes slik at det blir mulig å arbeide tverrfaglig og på tvers av deltjenester til beste for pasientene.

 

Etiske refleksjoner

Ansatte i helse- og omsorgstjenesten opplever daglig mange vanskelige situasjoner og problemstillinger. Behovet for god praksis i møtene mellom omsorgsarbeidere og mennesker som er avhengig av helsetjenester, er svært viktig. Å vise respekt, tillit og omsorg krever etisk klokskap og et bevisst forhold til egne verdier og holdninger.

 

Starten av livet

Svangerskapsomsorgen må styrkes med tettere oppfølging fra jordmor, følgetjeneste med jordmor, og god dekning av fødeavdelinger og barselavdelinger som sørger for langt nok opphold med trygghet for foreldrene. KrF går inn for at ordningen med forebyggende familieteam utvides til å dekke flest mulig kommuner.

Helsestasjonen er et svært viktig lavterskeltilbud innen helsetjenesten og spiller en viktig rolle i den første fasen av et menneskes liv. God oppfølging, både før og etter fødsel, med spedbarnskontroll og lovfesting av retten til hjemmebesøk er viktig og kan sikre forebygging og tidlig oppdagelse av utfordringer både av medisinsk og mellommenneskelig art.

 

Barn og unge

Skolehelsetjenesten er veldig viktig som et lavterskeltilbud for barn og unge, og den er en sentral del av godt forebyggende arbeid. KrF mener det er viktig å styrke og videreutvikle tilbudet i skolehelsetjenesten med flere yrkesgrupper. Å ta i bruk og videreutvikle tverrfaglig kompetanse og arbeidsmetoder, og samtidig ivareta lovpålagte oppgaver vil gi mer helhetlige tjenester for barn og unge og deres foresatte, samt gi tidlig og riktig innsats.

Det eksisterende ungdomshelsefokuset er for snevert og særlig fokusert på risikoatferd. Det er viktig at man også inkluderer det generelle sykdomsbildet i et ungdomshelseperspektiv og arbeider for å gjøre helsetjenesten bedre tilpasset unges behov.

 

Folkehelse

Det aller viktigste helsearbeidet er arbeidet for å hindre at folk blir syke. Forebygging må derfor få et enda sterkere fokus enn det har hatt, både når det gjelder psykisk og fysisk helse. Forebyggende og helsefremmende tiltak må rette seg mot personer i alle aldersgrupper, men innsatsen overfor barn må prioriteres. KrF ønsker en samfunnsutvikling som styrker folkehelsen og utjevner sosiale helseforskjeller. KrF mener at folkehelseloven må følges av en økonomisk satsing. Det helsefremmende arbeidet i nærmiljøet bør skje i samarbeid mellom kommunen, frivillige organisasjoner og brukerorganisasjoner.

 

Habilitering og rehabilitering

Habilitering og rehabilitering må bli et satsingsområde i helsesektoren. Målet må være å sikre rehabilitering og opptrening til alle som trenger det. Gjennom målrettede tiltak og en generell styrking må det gjennomføres et løft for rehabilitering. KrF ønsker at ideelle organisasjoner fortsatt skal kunne drive spesialisert rehabilitering.

 

Sykehus

KrF er opptatt av et godt og trygt helsetilbud, som balanserer behovet for nærhet gjennom lokalsykehus og lokale/desentraliserte helsetilbud og behovet for avansert behandling gjennom spesialiserte og sentraliserte institusjoner. Staten må etablere systemer som i sterkere grad fører til tilstrekkelig rekruttering av helsepersonell også utenfor de store sykehusene. Det er behov for systemer som hindrer at økonomi alene blir styrende for hvilke sykehustjenester vi skal ha og hvor de skal utføres. Dette er nødvendig for å skape tillit til helsetjenestene i befolkningen.

KrF mener det må være mer politisk styring av sykehusene og vil avvikle de regionale helseforetakene. KrF går inn for å videreføre statlig eierskap av sykehusene, og at ansvarlig statsråd står for styringen av de lokale helseforetakene, på bakgrunn av føringer gitt av Stortinget. Stortinget skal stå for overordnet, langsiktig styring gjennom en rullerende Nasjonal helse- og sykehusplan, etter mønster av Nasjonal transportplan. Vesentlige endringer i sykehusstruktur og sykehusfunksjoner skal avgjøres av Stortinget gjennom denne planen.

 

Sykehus som i dag har akuttkirurgiske tilbud skal fortsatt ha dette for å sikre en forsvarlig beredskap i hele landet. Lokalsykehusene må tildeles oppgaver fra de større sykehusene, og de mindre sykehusene må sikres som verdifulle utdanningsarenaer. Leger og sykehus bør inngå i faste samarbeidende strukturer, rullere med tjeneste sentralt og desentralt, og etablere innsikt i hverandres kompetanse. Det må sikres god nok kapasitet til utdanning av helsepersonell, både ved universitet og høyskoler, i tillegg til at det må sikres tilstrekkelige praksis- og turnusplasser. Det er for eksempel et stort paradoks at svært mange nyutdannede leger står uten turnusplass, samtidig som legesituasjonen i både sykehus og primærhelsetjeneste til dels er preget av vikarbyråer.

 

Prehospitale tjenester

KrF mener det er viktig å styrke kapasiteten og kompetansen i de akuttmedisinske tjenestene utenfor sykehus. Det må vektlegges å styrke legevaktsordningene og ambulansetjenestene. Det må sikres at ambulansene er godt utstyrt med teknologi som gjør det mulig å diagnostisere raskt og kommunisere med vakthavende spesialist på nærmeste sykehus. Ved sentralisering av spesialistkompetanse til enkelte sykehus blir dette spesielt viktig. 

 

Alle deler av landet må sikres dekning av luftambulanse, og både ambulanse og luftambulanse må sikres evne til å etterleve anbefalt responstid, i tråd med Stortingets mål om 12 min responstid i byområdene og 25 min i distriktet.

 

Primærhelsetjenesten

Dagens primærhelsetjeneste bærer preg av godt arbeid, men lite samarbeid mellom de ulike arbeidsgruppene. Fokuset fremover bør derfor ligge på økt samarbeid og samkjøring, både på tvers av ulike yrker, men også med spesialisthelsetjenesten. Kompetansen og ressurstilgangen må styrkes betraktelig i lys av økte og mer kompliserte oppgaver. Det inkluderer flere sykepleiere og spesialsykepleiere, flere helsefagarbeidere og likeledes styrket tilgang på medisinsk kompetanse.

 

Tannhelse

Den offentlige tannhelsetjenesten må sikres tilstrekkelig finansiering for å ivareta de lovpålagte oppgavene de har. Det må legges til rette for godt samarbeid mellom privat og offentlig tannhelsetjeneste for å ivareta den øvrige befolkningens behov for tannhelsetjenester.

 

Livshjelp

KrF mener at livshjelp er viktig for å sikre en verdig død. Livshjelp betyr å lindre smerte, både gjennom medisiner, psykososiale og åndelige/eksistensielle tilbud. Dette gjelder alle nivåer i helse- og omsorgstjenesten der mennesker i livets siste fase og deres pårørende er. Det må bygges kompetanse og kapasitet innenfor lindrende (palliativ) behandling for døende i alle aldre. KrF ønsker flere lindrende enheter for behandling i sykehusene, hospice og ambulante team for lindrende behandling som dekker kommunene. Se også kapittelet «Menneskeverd i alle livets faser».

 

Psykisk helse

Psykisk helse og fysisk helse må ivaretas på lik linje og som en helhet. En bevisst satsing på forebygging og tidlig oppdagelse og behandling av psykiske lidelser er viktig. God dekning av både offentlige og privatpraktiserende spesialister er vesentlig for å unngå at ventetid skal føre til økte problemer, eller at man lar være å søke hjelp før problemet er svært stort. Kommunale, forebyggende lavterskeltilbud innen psykisk helse i form av kommunepsykologer må styrkes og utvides. Døgnbehandling er fortsatt viktig, også innen psykiatri, og den store reduksjonen av sengeplasser på psykiatriske avdelinger og DPS må derfor stoppes. Det er viktig med kvalitetssikring og harmonisering av utredning og behandling for ulike lidelser, men en eventuell innføring av «pakkeforløp» innen psykiatri må samtidig ta høyde for at pasienter, lidelser og dermed behandling har større individuelle forskjeller innen psykiatri enn mange andre medisinske felt. Behandlingslengde og metode må baseres på en helhetlig klinisk vurdering av den enkeltes tilstand inkludert anerkjent psykiatrisk diagnostikk, og må ikke styres ensidig av økonomi og skjematiserte forløp.

 

Det må også legges godt til rette for at personer med psykiske lidelser og rusproblemer kan få behandling både med og uten medikamenter, med vekt på hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring. Dette bør gjøres som en integrert del av behandlingstilbudet, samtidig som begrepet «medikamentfri behandling» må gis et tydeligere innhold.

 

KrF mener at alle barn og unge skal få et tilgjengelig og likeverdig helsetilbud av høy faglig kvalitet, uavhengig av sosial bakgrunn og hvor i landet de bor. KrF vil arbeide for et kunnskaps- og kvalitetsløft på dette området, og vil videreføre øremerkede midler til psykiatrisatsing for ungdom. Desentraliserte tjenester må videreføres og videreutbygges, med blant annet flere årsverk innen psykisk helsearbeid i kommunene, bindende norm for skolehelsetjenesten, flere psykologer, døgntilbud i kontinuerlig drift innen psykisk helsevern og utstrakt bruk av ambulante team. I tillegg må kommunene pålegges å definere hvem som har det overordnede ansvaret for hjelpetjenestene til barn og unge.

 

Opptrappingsplanen for psykisk helse ble avsluttet for tidlig. Det trengs en ny opptrappingsplan innen psykisk helse med øremerkede midler til forebygging og behandling, inntil disse helsetjenestene har nådd et både kvalitativt og kvantitativt riktig nivå. Dette må samordnes ved at rus og psykiatri inkluderes i samhandlingsreformen. KrF vil arbeide for å styrke det faglige grunnlaget for ikke-medikamentell behandling.

 

Bioteknologi

KrF ønsker å utnytte de mulighetene bioteknologi gir til blant annet bedre behandlingsmetoder for sykdom og skade. Det må satses på etisk forsvarlig forskning, utvikling og behandling. Etikken må sette grenser for teknologien, ikke omvendt. KrF vil ha et samfunn med plass til alle. Sykdomstesting og sortering på bakgrunn av egenskaper og sykdom blant spirende liv er ikke i samsvar med dette. Spirende liv har sin egenverdi og skal ikke brukes som middel for andre. For mer om dette, se også kapittelet «Menneskeverd i alle livets faser».

 

Forskning på kvinnehelse

Det er behov for å styrke forskningen på kvinnesykdommer for å sikre riktig diagnose og behandling så raskt som mulig og økt kompetanse blant fastlegene på kvinners sykdomsbilde. Det er også behov for forskning på kjønnsforskjeller når det gjelder virkninger og bivirkninger på legemidler.

 

Seksuelle minoriteter

KrF vil at alle mennesker skal kunne leve åpent med sin seksuelle orientering. Lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT) har krav på respekt og en hverdag uten diskriminering og hatvold. Det er kjent at svært mange unge LHBT-personer sliter med selvmordstanker. Rusavhengighet og psykiske problemer er også overrepresentert i denne gruppen. Det er behov for en forsterket innsats for å forebygge disse problemene, og både skolen og helsetjenesten må involveres sterkere.

KrF ønsker at det skal gjennomføres en levekårsundersøkelse blant LHBTI-personer, for å kartlegge behovet for målrettede tiltak innenfor psykisk helse og i kampen mot diskriminering. Kjønn og seksuell orientering er en grunnleggende del av vår identitet, og når mennesker opplever utfordringer knyttet til dette, må det tas på alvor både av helsepersonell og politikere. I saken om juridisk kjønn handler vår tilnærming om å bedre levevilkårene for denne gruppen, men vi tror ikke det er riktig å redusere disse spørsmålene til språklige konstruksjoner. KrF vil derfor heller ikke innføre et tredje kjønn.

 

Innovasjon i helsetjenesten

KrF er positiv til innovative løsninger med omsorgsteknologi. Dette kan aldri erstatte den menneskelige pleie, men kan frigjøre ressurser og tid til pleie. For mer om innovasjon i eldreomsorgen, se også kapittelet «Seniorpolitikk – mye å leve for hele livet». Innføringen av IKT i helsetjenestene går for sent og har for lite samordning. Arbeidet med å utvikle og innføre gode elektroniske samhandlingsløsninger må derfor intensiveres.

 

Organdonasjon

Med bakgrunn i kjennskapen til befolkningens positive holdning til organdonasjon bør det legges til rette for at dette arbeidet styrkes ytterligere. Det bør vurderes et obligatorisk kursopplegg og sertifisering for donorpersonell.

 

KrF vil

  • følge opp prioriteringsutredningene som er gjort i 2014 og 2015 og sørge for at disse får praktisk anvendelse, både når det gjelder den enkelte pasient, grupper av pasienter og overordnet planlegging av helsetjenestene.
  • utrede mulighetene for gradert/høyere egenbetaling for lavt prioritert behandling.
  • at kommunene skal gis faglige og økonomiske forutsetninger for å ta imot utskrivningsklare pasienter også fra institusjoner innen rus og psykisk helsevern.
  • øke forebyggingsandelen av helsebudsjettet til 4 prosent.
  • styrke samarbeidet mellom skolehelsetjenesten og PPT.
  • innføre en kvalitetsnorm for skolehelsetjenesten og øremerke midler i en opptrappingsperiode, til tjenesten når riktig nivå.
  • sikre tilstrekkelig kapasitet på helsestasjon for barn og unge.
  • sikre at alle fødende har jordmor til stede under aktiv fase av fødsel, i tråd med faglige anbefalinger.
  • vurdere en nasjonal opptrappingsplan for å sikre tilstrekkelig jordmorkapasitet i både kommune- og spesialisthelsetjenesten.
  • gjennomføre en nasjonal kartlegging av kompetansebehov og etablere en opptrappingsplan for å fylle behovet for spesialsykepleiere i sykehusene.
  • styrke psykisk helsevern med flere ambulante team, døgnberedskap og brukerstyrte sengeplasser. Den gylne regel, der psykisk helse og rus skal prioriteres med mer ressurser hver for seg enn somatisk helse, må videreføres og følges opp.
  • arbeide for at kunnskap om psykisk helse blir en del av opplæringen i barnehage og skolen, blant annet gjennom undervisningsopplegget «Livsmestring i skolen».
  • at det skal utarbeides en nasjonal strategi for ungdomshelse for å gi en nødvendig kunnskapsøkning og for å gi bedre tilpasset behandling for ungdom i helsetjenesten.
  • sikre en økonomisk forpliktende opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse.
  • at rett til helsehjelp til barn som pårørende også skal gjelde søsken.
  • at private ideelle rehabiliteringsinstitusjoner må sikres bedre rammevilkår gjennom langsiktige avtaler.
  • at kritisk syke barn i en terminal fase bør tilbys et lignende tilbud om livshjelp som det som gis til eldre.
  • at det opprettes ambulante team/hjemmesykehus for alvorlig syke barn tilknyttet alle helseregioner.
  • styrke innsatsen på forskning, behandling og oppfølging av ME[1].
  • arbeide for at personer som har behov for kjønnskorrigering får et godt helsetilbud.
  • opprette flere stillinger for spesialister innen geriatri og alderspsykiatri.
  • styrke tilbudet om helsetjenester til innvandrergrupper, også de som ikke har fått varig opphold, spesielt på informasjon, forebygging og kosthold.
  • styrke innsatsen innenfor forskning, behandling og oppfølging på kombinerte diagnoser mellom rus og psykiatri.
  • styrke ordningen med luftambulanser, spesielt i områder med lang reiseavstand til nærmeste sykehus med akuttfunksjoner, og forskriftsfeste absolutt krav om responstid for utrykningsfartøy i tråd med Akuttutvalgets anbefaling.
  • at antall AMK-sentraler med ansvar for flåtestyring av legehelikoptre bør reduseres til en i hver helseregion. På lengre sikt bør det begrenses til en i Nord- og en i Sør-Norge.
  • vurdere om folketrygdens stønadsordninger for tannhelse bør utvides, og om flere grupper bør inkluderes i ordningene.
  • videreføre kompetansemiljøene i de regionale odontologiske kompetansesentrene.
  • at tilbudet om assistert befruktning videreføres innen etiske rammer, og sikre barns rett til å kjenne sitt biologiske opphav ved at parets egne arveanlegg benyttes.
  • at anonymitet for sædgivere ikke skal gjeninnføres.
  • at assistert befruktning skal tilbys, og at det skal befruktes like mange egg som skal benyttes i behandlingen.
  • ikke tillate eggdonasjon.
  • opprettholde forbudet mot altruistisk og kommersiell surrogati i Norge, og bidra til å bekjempe utnyttelse av fattige kvinner i den internasjonale surrogatiindustrien.
  • avvikle og forby PGD og PGD/HLA[2].
  • gå imot innføring av tidlig ultralyd (uke 11-13) og blodprøve som kartlegger sykdom og egenskaper hos fosteret (NIPT) til alle (screening).
  • ha økt forskning på bruk av adulte stamceller[3] og ikke bruk av embryonale stamceller[4] i forskning og behandling.
  • øke bruken av ergoterapeuters kompetanse for kartlegging, utprøving, tilrettelegging, veiledning og oppfølging i bruk av velferdsteknologi og tekniske hjelpemidler.
  • sikre krisesentrene økonomisk driftsgrunnlag, i tillegg til god samhandling med kommunene og frivillige.
  • øke midlene til landsdekkende hjelpetelefoner.
  • utrede tilgang til delvis takst/betaling for optikere når helsesøster/skolehelsetjenesten/fastlege henviser barn under 18 år for generell utredning og oppfølging.
  • at arbeidet med å utvikle og innføre gode elektroniske samhandlingsløsninger i ulike deler av helsetjenesten må intensiveres.
  • styrke rekrutteringen av organdonorer og gjøre det enklere å vise at man er organdonor.
  • gi rett til pleiepenger når barnets helsetilstand gjør at foreldrene ikke kan stå i arbeid, også når foreldre ikke har opptjente rettigheter til dette. For disse bør nivået på en slik utbetaling settes til 4,5 G per år.
  • iverksette en evaluering av regelverket til Pasientreiser.
  • arbeide for å sikre mange nok turnusplasser.
  • sikre alle papirløse nødvendig helsehjelp.
  • at et protonsenter for kreftbehandling må etableres i Bergen, i tillegg til Oslo.
  • styrke innsatsen på forskning, behandling og oppfølging av barnekreft.

  

 



[1] Kronisk utmattelsessyndrom (CFS fra den engelske betegnelsen chronic fatigue syndrome) er den vanligste betegnelsen på en variabelt svekkende lidelse eller lidelser som defineres generelt ved vedvarende utmattelse som ikke er relatert til anstrengelse, som ikke reduseres vesentlig av hvile, og som er ledsaget av andre spesifikke symptomer i minst seks måneder. Lidelsen kan også bli referert til som post-viralt utmattelsessyndrom (når tilstanden oppstår etter influensalignende sykdom), myalgisk encefalomyelitt (ME) og ellers flere andre betegnelser.

[2] Diagnostikk av befruktet egg før implantering i livmor (PGD) og diagnostikk med vevstyping for eventuelt å kunne frembringe søsken med ønsket vevstype som donor (PGD/HLA).

[3] Adulte stamceller er celler fra fødte individer.

[4] Embryonale stamceller er hentet fra befruktede egg.