Velferdssamfunnet

KRISTELIG FOLKEPARTIS MÅL er et velferdssamfunn som gir trygghet og like muligheter for alle. Et slikt samfunn sikrer likeverdige levekår. I et velferdssamfunn viser den enkelte og samfunnet omtanke og omsorg for de mest sårbare. Velferdssamfunnet skal sikre det felles beste, det vil si samfunnsforhold som gjør at både enkeltmennesker og grupper kan leve gode liv og realisere sitt potensial.

FORTSATT HAR VI en vei å gå før vårt samfunn har virkeliggjort det felles beste. Selv om de fleste innbyggerne i Norge lever trygge og gode liv, er det for mange som av ulike årsaker står i utkanten av eller utenfor fellesskapet. Vi ser økende sosiale forskjeller og en barnefattigdom som betyr at ikke alle barn har like muligheter. Vi er vitne til høyere arbeidsledighet enn på lang tid. En høy andel av de som er i arbeidsfør alder står utenfor arbeidslivet. Fattigdom, ensomhet, fysiske og psykiske helseplager, rus- og alkoholproblemer er viktige årsaker til utenforskap. Og utenforskap kan ramme alle. Sykdom, inntektstap, arbeidsledighet og ensomhet er noe de aller fleste opplever en eller flere ganger i livet.

KRISTENDEMOKRATER foretrekker å snakke om et velferdssamfunn i stedet for en velferdsstat. Med dette vektlegger vi at fellesskapet er langt mer enn staten og det offentlige styringsapparatet og velferdstilbudet. Fellesskapet er alt det enkeltmennesker, de små, naturlige fellesskapene, sivilsamfunnet, næringslivet og offentlig sektor gjør sammen. Staten skal ikke overta velferdsoppgaver som løses godt av enkeltpersoner, familier og det sivile samfunnet. Det offentlige skal involvere seg så mye som nødvendig for å sikre sosial rettferdighet og grunnleggende inntektssikring og velferdstjenester.

ET MODERNE VELFERDSSAMFUNN må legge til grunn et bredere velferdsbegrep. Dagens grunnleggende tese er at den menneskelige velferd og livskvalitet øker i takt med at levestandarden økes. Til et visst punkt er dette sant. Mennesket kan ikke leve gode liv dersom ikke de grunnleggende materielle og sosiale behovene er dekket. Trygghet for at sykdom, arbeidsløshet eller alderdom ikke betyr fattigdom og sosial ekskludering er nødvendig for å ha livskvalitet. Mennesket har imidlertid også andre behov: Fellesskap med venner, tid med familien, kulturelle opplevelser, religiøst liv og utdannelse er alle faktorer som gir livskvalitet, men som ikke så lett kan måles med økonomiske indikatorer. Kristendemokratiets ikke-materialistiske utgangspunkt gir grunnlag for velferdspolitikk som vektlegger livskvalitet fremfor levestandard.

I ET VELFERDSSAMFUNN har enkeltmennesket klare rettigheter, men også klare plikter. Rettighetene og pliktene skal være like, uavhengig av sosial, kulturell og etnisk bakgrunn. Ikke alle kan være selvforsørgede gjennom eget arbeid og egne inntekter. Det offentlige må legge til rette for et fullverdig liv for disse, og ta ansvar for et godt, tilgjengelig og pålitelig sikkerhetsnett for alle.

VI MÅ LIKEVEL HOLDE FAST ved at målet er at den enkelte tar vare på seg selv og sine nærmeste. Et personlig ansvar er den beste veien til selvrespekt, selvstendighet og livskvalitet. Vi vil unngå at det utvikles en mentalitet som ikke balanserer rettigheter og plikter, eller at det skapes unødvendige avhengighetsforhold til staten for enkeltmennesker og sivilsamfunn.

ETTERSOM VELFERDSSTATEN gradvis har blitt bygget ut og oppgavene har blitt flere, har kostnadene knyttet til velferdsstaten økt betydelig. Vi må unngå at velferdsstaten blir så omfattende at den begrenser fremtidige generasjoners velferd. Det vil bryte med den kristendemokratiske ideen om solidaritet og ansvar mellom generasjoner.

 

Seniorpolitikk – mye å leve for hele livet

En helsetjeneste med pasienten i sentrum

Solidarisk ruspolitikk

Ideelle organisasjoners plass i velferdssamfunnet

Kamp mot utenforskapet