Straff og straffeprosess

Ut fra et kristendemokratisk perspektiv er formålet med justispolitikken å sikre at den straffedømte får mulighet til å gjøre opp for sine kriminelle handlinger, samtidig som det skal bidra til rettferdighet for fornærmede.

Straff er et av de mest inngripende virkemidlene myndighetene kan påføre et enkeltindivid. Uskyldspresumsjonen er et grunnleggende prinsipp i en demokratisk rettstat. Straffen skal ha individualpreventiv effekt så vel som allmennpreventiv effekt. Strafferammene bør settes ut fra hvor alvorlig handlingens karakter er, sett hen til den allmenne rettsfølelse.

 

Kriminalomsorg

Godt innhold i soningen er en forutsetning for at straffedømte skal kunne leve et liv uten kriminalitet etter endt soning. Innholdet i straffegjennomføringen må forberede den enkelte straffedømte best mulig til å møte samfunnet etter endt soning. Utdanningstilbud i fengselet, tilbud om arbeid, praksisplass, tilbud om rusbehandling, bolig etter soning med bistand til bo-trening og tilgangen til et nettverk utenfor det kriminelle miljøet er avgjørende for å komme ut av en kriminell livsstil. KrF vil sikre gode og tilpassede soningsforhold for kvinner. Alle former for seksuell trakassering i fengselet må bekjempes. KrF mener at barn over den kriminelle lavalder i utgangspunktet ikke skal sone i fengsel, med mindre særskilte hensyn foreligger. Barn skal ikke plasseres på glattcelle. Ungdomsstraff og ungdomsoppfølging er gode alternativ til fengselsstraff. Skal barn under 18 år likevel sone i fengsel, må det legges særskilt til rette for dem. Barn skal ikke sone sammen med voksne. Frivillige organisasjoner er et viktig supplement til det offentliges tilbud i kriminalomsorgen. Reglene knyttet til prøveløslatelse og permisjon må bidra til å sikre en god overgang til livet etter soning. Barn med foreldre i fengsel må sikres samvær på barnets premisser, slik at barnet ikke blir den skadelidende når mor eller far må sone i fengsel.

KrF ønsker å innføre et integrert ettervern for kriminalomsorgen, rusomsorgen og andre grupper med tilsvarende behov. Integrert ettervern betyr at det utløses en rett til ettervern når vedtak/dom/behandling starter. Hjelp til etablering i egen bolig, fritidsaktiviteter, utdanning eller arbeidstrening, og hjelp til å skaffe seg et sosialt nettverk er sentrale elementer i et slikt ettervern. For mer om integrert ettervern, se kapittelet «Solidarisk ruspolitikk».

 

Alternative straffereaksjoner

KrF mener det bør satses mer på alternative straffereaksjoner, samtidig som man bør vurdere nye straffereaksjoner som ivaretar rehabiliteringen av den enkelte straffedømte. Dette gjelder spesielt straffedømte med sammensatte utfordringer som rus og psykiatri. Samarbeidet mellom kriminalomsorgen, psykiatrien og rusomsorgen må styrkes.

 

Fornærmedes rettsstilling

Pårørende og ofres stilling må ivaretas under straffesaksbehandlingen hos politiet og i domstolen. Når gjerningspersonen er dømt til å betale erstatning til offeret, skal staten betale ut erstatningen på forskudd og deretter kreve inn pengene fra gjerningspersonen. I forbindelse med straffesaker må det være mulighet for konfrontasjonssamtale mellom offer/pårørende og gjerningsperson når offeret/pårørende ønsker det.

 

Fri rettshjelp

KrF ønsker å styrke ordningen med fri rettshjelp. Fri rettshjelp er en viktig rettssikkerhetsgaranti. Behovet for rettshjelp er stort, særlig for de mest ressurssvake gruppene i samfunnet. Samfunnet blir stadig mer komplekst. KrF vil derfor ha en gjennomgang av rettshjelpsordningen for å sikre en mest mulig treffsikker ordning.

Godtgjøringen til dommere i forliksråd må styrkes slik at den samsvarer bedre med ansvar og medgått arbeidstid.

 

Domstolene

Domstolenes uavhengighet og upartiskhet er grunnleggende i en rettsstat. Det er etter KrFs mening behov for å styrke domstolenes og dommernes uavhengighet, og vi vil prioritere domstolene og følge opp domstolskommisjonen som er nedsatt.

 

Lyd- og bildeopptak

Dokumentasjon av bevis- og vitneførselen i rettssaker vil bidra til å styrke rettssikkerheten og effektiviseringen av domstolene. KrF mener derfor at mulighet til lyd- og bildeopptak av forklaringer fra hovedforhandlingen i tingretten i alle straffesaker må på plass.

 

KrF vil

  • at samfunnsstraffen endres fra én time for hvert tilsvarende fengselsdøgn som ellers ville vært idømt, til tre arbeidstimer for hvert tilsvarende fengselsdøgn.
  • at personer som dømmes til tvungent psykisk helsevern på grunn av sterk gjentakelsesfare som utgangspunkt skal behandles i heldøgnsinstitusjon.
  • utvide ordningen med elektronisk fotlenkesoning.
  • bekjempe narkotikabruk i norske fengsler.
  • at ordningen med forenklet forelegg bør utvides til flere typer straffbare forhold.
  • at dødsstraff ikke skal innføres i Norge.
  • at fornærmede som er utsatt for alvorlig overgrep og pårørende til fornærmede som er drept har rett til varsling når gjerningspersonen slippes ut av fengsel.
  • at personer som er dømt for drap og svært alvorlige overgrepssaker bør i særskilte tilfeller kunne fradømmes retten til å bosette seg nær offeret eller de etterlatte.
  • arbeide med å få til økt bruk av soning i hjemlandet i stedet for i Norge.
  • at alternative straffereaksjoner må benyttes i større grad.
  • sikre rusbehandling til alle innsatte med rusproblemer.
  • styrke domstolenes og dommernes uavhengighet.
  • innføre et integrert ettervern for kriminalomsorgen, rusomsorgen og andre grupper med tilsvarende behov.
  • sikre utstyr i tingretter slik at det kan tas lyd- og bildeopptak av forklaringer fra hovedforhandlingen i tingretten i alle straffesaker.
  • styrke kriminalomsorgens evne til å følge opp ulike grupper som soner i norske fengsler.
  • ikke inngå ny avtale om leie av fengselsplasser i utlandet.
  • bidra til økt rettssikkerhet for personer med nedsatt funksjonsevne, og ha bedre tilrettelegging av soningsforholdene for denne gruppen.
  • at straffenivået for organisert kriminalitet må tilpasses det øvrige europeiske nivået.