Mer tid og valgfrihet for familiene

Mennesket er skapt til å leve i fellesskap. Familien er det første og for mange det viktigste av alle fellesskapene man gjennom livet blir en del av. For barn er familien den mest grunnleggende arenaen for tilhørighet, nærhet og fellesskap. Stabile og trygge familier gir trygge barn som vokser opp til å bli trygge voksne. Et samfunn som er bra for barna, er et samfunn som er bra for alle. KrF mener derfor at samfunnet skal bygges på barnas premisser.

Familiepolitikken skal støtte opp om familielivet og gi familiene muligheten til å organisere sine egne liv. Det bør ligge tungtveiende argumenter til grunn når politikken blander seg inn i familienes frihet til selv å styre sin egen hverdag. Når barn lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, må imidlertid samfunnet gripe inn.

 

Fleksibilitet og valgfrihet

Barn er forskjellige, og det krever ulike løsninger på organiseringen av familielivet. De fleste småbarnsforeldre ønsker å kombinere arbeid og familieliv. For familiene er det derfor avgjørende med et godt barnehagetilbud og at arbeidsgiver legger til rette for fleksibilitet på arbeidsplassen. Noen småbarnsforeldre ønsker å jobbe noe mindre når barna er små, og KrF vil legge til rette for dette. Småbarnsforeldre som i dag har en fulltidsstilling, må sikres en lovfestet rett til å midlertidig gå ned til 80 prosent stilling.

Kontantstøtten har i 15 år sikret småbarnsfamilier større valgfrihet i hvordan de vil organisere omsorgen for egne barn under 3 år. KrF mener kontantstøtten er viktig for å sikre fleksibilitet i familielivet, og vi vil innrette kontantstøtten slik at den treffer småbarnsforeldre der behovet er størst.

KrF vil øke kontantstøtten for barn mellom 1 og 2 år og foreslår følgende andre endringer:

  • KrF vil i denne perioden arbeide for å utvide kontantstøtten med 3 måneder, til totalt 14 måneder.
  • KrF vil at én dag i barnehage kun skal føre til trekk i én dags kontantstøtte.
  • Minoritetsforeldre uten tilstrekkelige norskkunnskaper som mottar kontantstøtte skal få norskopplæring der det legges til rette for barnepass, uten å få trekk i kontantstøtten.
  • Fosterhjem må kunne benytte kontantstøtte.

Da kan foreldre enklere finne de beste løsningene, og valgfriheten for familiene sikres.

 

Foreldrepermisjon

Foreldrepermisjonen er et viktig virkemiddel for at foreldre kan være hjemme med barnet det første året etter fødsel. Det er viktig for KrF å gi begge foreldrene reell mulighet til å ta ut foreldrepermisjon. KrF mener derfor det er viktig å sikre foreldrene mulighet til å fordele permisjonen mellom seg uavhengig av holdninger i omgivelsene.

Mange foreldre opplever at det er vanskelig å få nok tid til å være sammen med egne barn og finne en god balanse mellom arbeidsliv og familieliv. Dette gjelder familier med barn i alle aldre. KrF vil derfor gjøre hverdagen enklere ved over tid å utvide foreldrepengeperioden og gjøre den mer fleksibel, slik at uttak av den økte permisjonstiden kan fordeles utover et lengre tidsrom enn i dag. KrF foreslår at ved 100 prosent lønn økes den totale lengden med 4 uker til 53 uker, mens ved 80 prosent lønn utvides permisjonen med 5 uker til 64 uker. Kvotene økes til 14 uker for hver av foreldrene og 3 uker før fødsel til mor. Den økte permisjonstiden kan tas ut frem til barnet fyller 10 år.

Studenter og andre som av ulike grunner ikke er i arbeid når de blir foreldre, kommer i dag uforholdsmessig dårlig ut økonomisk. Dårlige økonomiske betingelser gjør at det er vanskeligere å være foreldre i situasjoner uten fast inntekt. KrF mener de store forskjellene mellom foreldre i og utenfor arbeidslivet er uakseptable, og vi vil derfor erstatte dagens engangsstønad med en ordning der alle har rett til et minimum av foreldrepenger med utgangspunkt i 2 G (p.t. kr 187 268) i folketrygden. Beløpet må utbetales månedlig, og det må være ulike satser der forsørgersituasjonen tillegges vekt.  Retten til foreldrepenger er i dag knyttet til kvinners inntekt i form av lønn eller tilsvarende i seks av de ti siste månedene. Det betyr at dersom de for eksempel er hjemme med barnet noen måneder utover foreldrepermisjonstiden, kan de miste retten til ny foreldrepermisjon med neste barn. KrF mener dette slår urettferdig ut for mange som får barn med korte mellomrom, og vi vil derfor at alle foreldre må få beholde retten til foreldrepenger som ved forrige barn når det er mindre enn to år mellom fødslene.

 

Barnetrygd

KrF vil beholde barnetrygden som en ordning for alle med barn. Barnetrygden har ikke blitt prisjustert på svært mange år og blir derfor stadig mindre verdt. KrF mener det er viktig å beholde barnetrygden og styrke den ved å prisjustere den. KrF vil at barnetrygden økes betydelig for alle, men skattlegges. På denne måten vil de med lave inntekter og lav skatteprosent sitte igjen med mer enn i dag, mens de som har høy inntekt og betaler mye skatt vil få noe mindre totalt sett. Ordningen vil med dette i større grad virke sosialt utjevnende. Barnetrygd skal ikke regnes med i grunnlaget for beregning av ytelser etter lov om sosiale tjenester og lov om bostøtte. For mer om bekjempelse av barnefattigdom, se kapittelet «Kamp mot utenforskapet».

 

Ekteskap og samliv

Ekteskapet er en grunnleggende og viktig ordning i vårt samfunn. Ekteskapet som ordning mellom mann og kvinne har dype røtter i tro og tradisjon, og familien er det mest grunnleggende fellesskapet i samfunnet. KrF vil løfte frem ekteskapet mellom en mann og en kvinne som en god og stabil ramme rundt barns oppvekst. Ekteskapet er den samlivsformen som legger best til rette for et forpliktende samliv. KrF anerkjenner at mennesker er ulike og respekterer at de tar ulike valg for sine liv. KrF har også et ansvar for å sikre andre former for forpliktende samliv mellom to voksne og ivareta barn og voksnes juridiske rettigheter uavhengig av samlivsform.

 

Barn og foreldreskap

FNs barnekonvensjon understreker at barn har rett til å kjenne sine foreldre og få omsorg fra dem. Lovverket skal som norm ikke ta den rettigheten bort. Ikke alle barn har mulighet til å få omsorg fra sine foreldre, og da har samfunnet en plikt til å sikre gode omsorgsløsninger for barna. Barnets beste skal ligge til grunn. KrF vil jobbe for et lovverk som bygger på prinsippet om at alle barn har rett til både en mor og en far, og i utgangspunktet bør få vokse opp med disse. Det må settes rammer for assistert befruktning og adopsjon som sikrer at barnet både får en far og en mor, og kan bli kjent med sitt biologiske opphav.

 Surrogati innebærer at man åpner for kjøp og salg av barn, og leie eller utlån av kvinnekroppen, på en måte som nærmer seg menneskehandel. KrF vil derfor opprettholde forbudet mot surrogati, og også forby denne måten å få barn på fra utlandet til voksne registrert bosatt i Norge.

 

Adopsjon

Ved adopsjon må samfunnet legge til rette for mest mulig optimale oppvekstvilkår for barnet. Prosedyrene ved adopsjon fra utlandet må forbedres og ta kortere tid, og det bør legges til rette for flere adopsjoner enn i dag. Adopsjonsstøtten må økes til 2 G. Tilbud om veiledning og oppfølging av adopterte barn må styrkes. KrF vil fortsatt sikre rett til bruk av kontantstøtteordningen inntil barnet begynner på skolen.

 

Familie, foreldre og samlivsbrudd

Samlivsbrudd er ofte smertefullt for alle som er involvert, ikke minst barna. KrF vil øke satsingen på samlivstiltak og foreldreveiledning, i nært samarbeid med ideelle aktører. Familievernet må gis ressurser til å drive mer forebyggende arbeid for å redusere risikoen for samlivsbrudd og styrke muligheten for godt foreldresamarbeid i etterkant av et brudd.

Samværsreglene bør utformes slik at de demper konflikter og i størst mulig grad legger til rette for samvær. Barn er ulike og har ulike behov. Deres ønsker for samvær bør i stor grad vektlegges i en fordeling mellom foreldrene.

 

KrF ønsker en familieveiledningsreform der følgende elementer er inkludert:

  • Styrking av tilbudet om parterapi/familieterapi og gjøre dette til en lovbestemt rett innen tre uker, slik ordningen er for mekling ved samlivsbrudd.
  • I alle kommuner skal det aktivt tilbys til alle:
    • Foreldreveiledningskurs ved første barn
    • Samlivskurs etter ti års registrert samliv
    • Tenåringsforeldrekurs
  • Obligatorisk foreldreveiledningskurs for nyankomne asylsøkere og flyktninger.
  • Oppretting av «lavterskel»-familieteam i alle kommuner.
  • Undervisning om relasjoner og samliv må styrkes i ungdomsskolen.

 

Aleneforeldre

KrF ønsker å styrke rettighetene til enslige forsørgere. Som aleneforsørger bør man ha prioritet i barnehageopptak. Det bør støttes opp under gode avlastningsordninger. KrF vil gi en lovfestet rett til enslige forsørgere med barn under skolealder om å slippe nattarbeid.

 

Trygg barndom

Når barn ikke har det bra i hjemmet, er samfunnet nødt til å gripe inn. KrF vil øke kompetansen og trappe opp støtten til helsestasjonene og til barnevernet, slik at de er i stand til å gi hjelp på et så tidlig tidspunkt som mulig og ta tak i problemene før de blir for store. KrF vil arbeide for økt behandlingskapasitet i det kommunale barnevernet, nok fosterhjemsplasser og institusjonsplasser til å gi alle barn et tilbud tilpasset den enkeltes behov, nok kapasitet i fylkesnemndene til å sikre rask saksbehandling, bedre tilsyn, opplæring og veiledning for fosterhjem, samt rett til ettervern.

Fosterforeldre/beredskapsforeldre spiller en avgjørende rolle for barn som ikke kan bo i egen familie. Det må primært satses på å hente ut ressursene som finnes i familie og nettverk. Det er et sterkt behov for å rekruttere flere fosterforeldre, og de må sikres bedre rammevilkår.

KrF mener samfunnet må lytte til barns beskrivelse av egne behov, og vil sikre barns medbestemmelse i saker som angår dem.

For å sikre nødvendig grensesetting bør barnevernet gis flere virkemidler overfor ungdom under den kriminelle lavalder som begår gjentatt alvorlig kriminalitet. Barnevernet opptrer i slike sammenhenger på vegne av foresatte. Når ungdom er plassert i institusjon på grunn av sin atferd, bør barnevernet ha anledning til å holde ungdommen tilbake med tvang, og til å føre kontroll med rusmisbruk og besøk i institusjonen.

Vold mot barn, eller å være vitne til vold i hjemmet, er alltid alvorlig. Når volden skjer i barnets hjem, blir skaden ofte større fordi overgrepet skjer på det som skulle være en trygg arena, og det tar ofte lang tid å oppdage. KrF vil øke innsatsen mot vold i nære relasjoner, og gi bedre hjelp til barn som er utsatt for overgrep. Tiltakene må være tverrfaglige og finansieringen langsiktig.

 

KrF vil

  • øke foreldrepermisjonen med fire uker ved 100 prosent lønn og fem uker ved 80 prosent lønn, og at den økte permisjonstiden kan tas ut frem til barnet fyller 10 år.
  • øke kvotene til 14 uker for hver av foreldrene og 3 uker før fødsel til mor.
  • sikre alle fedre rett til to ukers lønnet permisjon ved fødsel eller omsorgsovertakelse.
  • at studenter som blir foreldre må sikres gode og fleksible permisjonsordninger, slik at foreldrepermisjon kan tas ut når det passer studentene best.
  • gi foreldre som får barn med mindre enn to års mellomrom minst like mye foreldrepenger i den andre som i den første foreldrepermisjonen.
  • utvide antallet ekstrauker med foreldrepenger ved flerlingfødsler og sikre at foreldrene kan være hjemme samtidig lenger enn i dag.
  • at selvstendig næringsdrivende må få like gode rettigheter i forbindelse med svangerskap og fødsel som lønnsmottakere.
  • endre reglene for foreldrepenger slik at kvinner som lå an til å fullføre opptjeningsperioden på 6 måneder, men blir avbrutt på grunn av prematur fødsel, likevel får rett på foreldrepenger.
  • øke kontantstøtten for barn mellom 1 og 2 år.
  • at fosterhjem må få muligheten til å bruke kontantstøtte.
  • at minoritetsforeldre uten tilstrekkelige norskkunnskaper som mottar kontantstøtte skal få norskopplæring der det legges til rette for barnepass, uten at kontantstøtten reduseres.
  • sikre en lovfestet rett for småbarnsforeldre i full jobb til å midlertidig gå ned til 80 prosent stilling.
  • sørge for at alle par får tilbud om samlivskurs og foreldreveiledningskurs ved første svangerskapskontroll.
  • at helsestasjon, barnehage og andre fagmiljøer omkring småbarn informerer og veileder foreldre om barnas tilknytningsbehov.
  • styrke tilbudet om parterapi/familieterapi og gjøre dette til en lovbestemt rett innen tre uker, slik ordningen er for mekling ved samlivsbrudd.
  • at lovverket skal bygge på prinsippet om at alle barn har rett til både en mor og en far, og i utgangspunktet bør få vokse opp med disse. Det må settes rammer for assistert befruktning og adopsjon som sikrer at barnet både får en far og en mor, og kan bli kjent med sitt biologiske opphav. Barns beste skal ligge til grunn.
  • at surrogati fortsatt skal være forbudt i Norge, og at forbudet også får virkning for norske borgere i utlandet.
  • arbeide aktivt for å bekjempe den internasjonale surrogatiindustrien.
  • etablere et likeverdig foreldreskap i lovverket og derfor fjerne pater est-regelen[1].
  • sørge for at barns rett til å bli hørt ivaretas i alle beslutninger og sakstyper i barnevernet og kreve at slik deltakelse dokumenteres.
  • at fosterforeldre sikres likeverdige økonomiske rammevilkår.
  • at fosterforeldres pensjonsvilkår skal bedres.
  • at inntekten for fosterforeldre i kommunal og statlig regi skal bli pensjonsgivende.
  • at hvis fosterforeldre mister inntekt/jobb, skal ikke vederlag som fosterforeldre samordnes med andre NAV-ordninger.
  • at fosterhjemskontraktene skal sikre bedre rettigheter for foreldrene og sikre barnet en mer formell tilknytning til fosterhjemmet.
  • at fosterfamilier med barn med funksjonsnedsettelser sikres gode og forutsigbare rammevilkår.
  • ha retningslinjer for kvalitetssikring, kontroll og begrensninger av utbytte for private aktører.
  • ha en gjennomgang av bruken av tvang overfor barn i barnevernets omsorg og i fosterhjem.
  • at alle flyttinger og tilbakeføringer behandles i fylkesnemnd for å hindre utilsiktede flyttinger for barn under barnevernets omsorg.
  • at saksbehandlings- og utredningstjenester i hovedsak skal utføres av kommune og Bufetat, og ikke gjennom private aktører.
  • ha et systematisk og bedre samarbeid mellom barnevernstjenesten og kommunehelsetjenesten/spesialisthelsetjenesten.
  • at alle grunnutdanninger og videreutdanninger som vedrører arbeid med barn, pålegges å inkludere kunnskap om seksuelle overgrep, vold og omsorgssvikt i sine fagplaner.
  • at det må være et krav om relevant praksis i studier som kvalifiserer til jobb i barnevernet.
  • at pålagte barnevernstiltak kan settes inn uten samtykke under svangerskap for å sørge for tidlig hjelp og forebygge omsorgssvikt for nyfødte.
  • at barn og unge som blir plassert i fosterhjem eller institusjon så tidlig som mulig får en helsefaglig vurdering.
  • lovfeste at ingen omsorgsovertakelse skal bli vedtatt uten at barnets egen familie eller nære nettverk er vurdert.
  • at det skal bli enklere å forlenge fosterhjemsoppholdet etter fylte 18 år.
  • sikre barnevernsbarn som trenger det, ettervern frem til fylte 23 år.
  • sikre ulike behandlingstilbud for personer som har utøvd vold i nære relasjoner.

 



[1] Pater est-regelen (fra latin «far er», egentlig kort for pater est quem nuptiae demonstrant, «den er far som ekteskapet viser») er regelen om at en fødende kvinnes ektemann antas å være far til barn født i ekteskap, med mindre han selv, moren, barnet eller tredjemann får fastslått ved dom eller troverdig erklæring at en annen er far.