Mangfoldig kulturliv

Kunst og kultur er en viktig del av kristendemokratiets felleskapstanke. KrF legger kunstens og kulturens egenverdi til grunn for prinsipiell og praktisk politikk. KrF vil føre en kulturpolitikk som både bevarer og fornyer, og som viderefører verdier og tradisjoner. Mennesker har både materielle grunnleggende behov og immaterielle behov som åndelige mennesker. Kunst og kultur kan fylle en viktig del av disse, derfor er en god kulturforvaltning viktig.

Vi omgir oss med kulturuttrykk hele tiden. Arkitektur, skulpturer, malerier, utsmykninger, sang, film og TV, bøker, poesi, musikk og teater. Vi tar det som en selvfølge at dette finnes, men ofte står ikke kulturen fremst i rekken når økonomiske prioriteringer gjøres. Gjennom kunsten og kulturen speiles menneskets alle fasetter. Derfor er fri kunst, og kunstens politiske uavhengighet, en forutsetning for at mennesker skal kunne gi uttrykk for sine følelser, tanker og ideer. Å stimulere til utvikling av kunst gjennom å gi kunstnerstipend, bygge kulturhus, skape utstillingsarenaer og gi rom for ulike kunstarter er svært viktig for et demokratisk samfunn. KrF vil føre en kulturpolitikk der kunsten og kulturen ikke tas for gitt, men der den aktivt stimuleres og verdsettes for sin egenverdi.

 Kulturbegrepet er vidt og rommer mye. Vi kan dele begrepet opp i bredde- og spisskultur, eller frivillig og profesjonell kulturutøvelse. KrF mener begge deler er like viktige i en samfunnshelhet, og vi må derfor legge til rette for både profesjonelle og amatørutøvere. Mye av kunst- og kultursektoren er i dag drevet på dugnad og frivillig basis av sivilsamfunnet. Dette er bra og noe som fortsatt bør stimuleres til. Staten må sikre deltakelse både for amatørutøvere og profesjonelle blant annet gjennom støtte til institusjoner og gjennom stipender. Dagens stipendordning er ikke optimal, og bør derfor gjennomgås for å sikre at pengene går dit man ønsker.   Kulturinstitusjonene er viktige møtepunkter og fungerer som det moderne samfunns grendehus. Det gjøres et viktig arbeid i lokalsamfunnene, spesielt av frivillige. For et fortsatt godt tilbud er det avgjørende at vi styrker det lokale kulturlivet og institusjoner som for eksempel kulturskolen, folkebibliotekene og den kulturelle spaserstokken og skolesekken. Disse har i liten grad fått del i de siste årenes generelle økning av kulturmidler, samtidig som de har blitt ilagt nye oppgaver og forventninger. KrF mener den frivillige kulturaktiviteten trenger støttespillere i offentlig sektor for å kunne gjennomføre egne aktiviteter. Offentlig og frivillig kulturaktivitet er avhengig av samarbeid med profesjonelle kunstnere og kulturarbeidere, og dette vil KrF legge til rette for.

KrF vil ta vare på kulturens formidling, vern og videreføring av materiell og immateriell kulturarv. For KrF er det viktig at kunsten får utvikles på egne premisser og at den ikke styres fra det offentlige. Den har en egenverdi. Det offentlige skal legge til rette for at kunsten og kulturen kan utfordre, fornye og bevare.

Kunstnerisk og kulturarvsvirksomhet er også en samfunnsbyggende kraft. Den gir grunnlag for demokrati og for sosiale fellesskap og for økonomisk verdiskaping gjennom kultur som næring.

Kulturvirksomheter fremmer demokratiet ved å gi møteplasser for offentlig samtale, ved å bidra til oppfyllelse av ytrings- og informasjonsfriheten i samfunnet, ved å bidra til dannelse, ved å skape meninger som utfordrer til holdninger, ved at de har en siviliserende virkning og ved å bidra til «uenighetsfellesskapet».

Kulturelt mangfold er blitt et mer fremtredende trekk ved det norske samfunnet. KrF vil arbeide for at dette bedre skal gjenspeiles i kulturlivet. 

Noen av de mest omfattende endringene som har funnet sted i kulturlivet de siste tiårene dreier seg om digitaliseringen av kulturproduksjon og kulturdistribusjon. Utstrakt bruk av ulovlig nedlasting og kopiering kan undergrave kunstnernes inntektsgrunnlag. KrF vil verne om opphavsretten og sikre gode løsninger som ivaretar kunstnernes rettigheter. 

 

Nasjonale mål for kulturpolitikken 

Å opprettholde og styrke den kulturelle infrastrukturen er en viktig forutsetning for et levende demokrati. Kunst og kultur er en ressurs som er ulikt fordelt i befolkningen. Kulturpolitikken skal derfor bidra til et mer rettferdig fordelt kulturliv. Det må legges til rette for et mangfold av kunstnere og kulturuttrykk, og for at hele befolkningen skal kunne delta i kunst- og kulturlivet. De nasjonale målene for kulturpolitikken bør være: demokrati, rettferdighet og mangfold. 

Kulturen skal forvaltes gjennom profesjonell, frivillig og amatørbasert kulturvirksomhet. KrF vil ha et aktivt og mangfoldig kulturliv og vil støtte opp om det profesjonelle kulturlivet med dets utøvere og infrastruktur. KrF mener at samfunnet skal bygges nedenfra, og der spiller det lokale frivillige og amatørbaserte kulturlivet en stor rolle. Derfor vil KrF ta til orde for et lokalt kulturløft. 

KrF ønsker en kulturskole for alle, satsing på åpne bibliotek som viktige kulturarenaer og møteplasser der folk bor, samt blomstrende kulturaktivitet og frivillig innsats blant annet i korps og kor. Dette forutsetter en større oppmerksomhet og mer penger også fra statlig hold. Disse midlene bør særlig rettes inn mot tiltak som:

  • folkebibliotekene
  • kulturskolene
  • innføring av en dirigentlønnsordning
  • øvings- og fremføringsmuligheter i det lokale kulturlivet

 

Samisk film er en sterk kultur- og identitetsbærer. Samisk film har også et stort potensial i det internasjonale markedet, og det er dermed viktig at Internasjonalt Samisk Filminstitutt får årlig finansiering til samiske spillefilmer og TV-serier.

 

Fra kulturell infrastruktur til kulturelt innhold og kunstnerisk kvalitet

Mange kommuner har fått sitt kulturhus. Nå må oppmerksomheten i større grad rettes mot innholdet i denne infrastrukturen. Trykket i kulturpolitikken må ligge på kulturproduksjon, kvalitet og publikum. Kulturinstitusjonene må i større grad stimulere den skapende kunstneriske virksomheten. KrF vil legge til rette for økt samarbeid mellom kulturinstitusjoner og frie grupper.

 

Kirkenes rolle som tradisjonell kulturbærer

Forvaltning av en bygningsmasse av særlig estetisk og arkitektonisk verdi spredt ut over hele landet er også en viktig samfunnsoppgave. De ofte rikt utsmykkede kirkebyggene har historisk vært blant de viktigste arenaene for befolkningens tilegnelse av visuell kunst. Kirkene har spilt en sentral rolle i utviklingen av landets musikkliv gjennom å bidra til utdanning og sysselsetting av profesjonelle musikere. Salmesangen i kirkene dannet mye av grunnlaget for fremveksten av landets korbevegelse.

I tillegg har kirkenes kunstutrykk og kristendommen som premissleverandør inn i norsk litteratur og kunstutrykk vært og er betydelig. Denne historiske norske kulturarven vil KrF ta vare på og forvalte for fremtidige generasjoner. Det har vært med å forme oss. Den kristne kulturarven har vært med på å forme det store Vi-et som nasjon, men også bundet oss sammen som et fellesskap globalt.

Det er i dag et større mangfold i landet vårt. Det beriker oss at nye kulturer og utrykk møtes. Vår arv er med på å gi oss en trygg verdiforankring i møte med nye kulturer.

 

KrF vil 

  • sikre kunstnerisk frihet fra politisk styring og et mangfoldig kulturliv. 
  • ha et lokalt kulturløft med satsing på folkebibliotek, skolebibliotek, kulturskoler og frivillig kulturaktivitet.
  • styrke kulturskolene som et tilbud til alle som ønsker det, og øke midlene til pedagogisk utvikling. 
  • innføre en lokal dirigentstøtteordning. 
  • sikre det frivillige kulturlivet gjennom en systematisk budsjettøkning som sikrer frivilligheten en større andel av tilskuddene til utøvelse, utvikling og opplæring.
  • sikre formidlingen av kulturuttrykk som ikke har et kommersielt potensial. 
  • verne opphavsretten. 
  • doble tildelingsrammen til Norsk Kulturminnefond. 
  • ha en betydelig økning av Riksantikvarens tilskuddsmidler. 
  • etablere bedre støtteordninger for vedlikehold av vernede private bygg og innføre endringer i skattesystemet som er til fordel for private eiere av fredede og bevaringsregulerte kulturminner. 
  • styrke finansieringsordningene for å ta vare på kirkebyggene, og at staten skal overta vedlikeholdsansvaret for alle middelalderkirker.
  • at staten må ta kostnadene ved kartlegging og utgraving av fornminner. 
  • verne og styrke norsk språk generelt og nynorsk skriftkultur spesielt. 
  • øke satsingen på kulturbasert næringsutvikling. 
  • at Kirkerådet skal få støtte til sin kultursatsing. 
  • sikre midler til pilegrimsleder og gamle ferdselsveier.
  • ivareta den kristne kulturarven i møte med skole, samfunnsliv, næringsliv, sosiale tjenester og lovverk. 
  • føre en politikk på spill- og lotteriområdet som hindrer spilleavhengighet.
  • styrke og videreutvikle tilbud som fører kulturuttrykk ut der folk er, som «Den kulturelle skolesekken» og «Den kulturelle spaserstokken». 
  • styrke og videreutvikle ordninger som gir økt kvalitet og aktivitet i kor og vokalensembler. 
  • styrke de profesjonelle kunst- og kulturinstitusjonene. 
  • utvikle et nytt profesjonelt kor som skal ha institusjonelle forutsetninger til å drive stabil kunstnerisk virksomhet på linje med de profesjonelle orkestrene.
  • øke tilskuddet til det frie scenekunstfeltet.
  • gjennomgå kunstnerstipendene og øke tilskuddene der det viser seg gunstig.
  • sikre statlig støtte til de regionale kompetansesentrene for rytmisk musikk.
  • bidra til et mangfoldig litteraturtilbud gjennom å sikre videreføring av fastprisordningen for salg av bøker.
  • avvikle det avgiftsmessige skillet mellom papirbøker og e-bøker og innføre merverdiavgiftsfritak også på e-bøker.
  • legge til rette for at Internasjonalt Samisk Filminstitutt får laget flere samiske spillefilmer og TV-serier.