Integrering og inkludering i fellesskapet

Velfungerende integrering og inkludering avhenger både av god egeninnsats fra den enkelte innvandrer, og av innsats fra ulike fellesskap innvandreren møter og vårt samfunn som helhet. Staten kan bidra til gode ordninger rundt bosetting, utdanning og helsehjelp, samtidig som vi er helt avhengige av et arbeidsliv som ønsker å ansette mennesker med forskjellig bakgrunn, frivillige organisasjoner som inkluderer nye landsmenn og at enkeltmennesker tar ansvar for hverandre.

Verdifellesskapet

Den norske samfunnsmodellen bygger på sterke felles verdier og arenaer og på tillit mellom mennesker. KrF vil styrke disse fellesverdiene som blant annet kommer til utrykk i Grunnlovens § 2, hvor det fremheves at verdigrunnlaget er den kristne og humanistiske arven, og at Grunnloven skal sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene.

Mangfoldet som skapes gjennom innvandring bidrar til å berike den norske kulturen med impulser og erfaringer fra andre deler av verden. Samtidig kan ulike verdier og tradisjoner komme i konflikt med hverandre.

Norges grunnlov utrykker samfunnets verdigrunnlag og garanterer grunnleggende sivile og politiske rettigheter til alle innbyggere, uavhengig av bakgrunn. De universelle menneskerettighetene har nå en sterk forankring i den norske Grunnloven. Sammen med demokratiske spilleregler er de grunnleggende menneskerettighetene og norske lover noe alle i Norge må akseptere. Dette er likevel et minimum. Vi trenger også et sterkere verdifelleskap enn de formelle normene nedfelt i Grunnloven og norske lover.

Trygghet og kjennskap til egne røtter, verdier og kultur bidrar til at mennesker er tryggere og mer åpne i møte med mennesker med en annen tro og kulturbakgrunn. Derfor arbeider KrF for å styrke formidlingen av verdier og Norges kristne kulturarv i lærerutdanning, skole og barnehage. Dette felles verdigrunnlaget med sentrale verdier som demokrati, likestilling, trosfrihet og ytringsfrihet må også formidles på en tydelig og god måte i forbindelse med samfunnsfagundervisningen for nyankomne.

 

En god start

For å lykkes med integrering og inkludering er det avgjørende at man begynner fra dag én. KrF mener derfor at det skal gjennomføres en kartlegging av alle asylsøkere og kvoteflyktninger som kommer til Norge. Rask tilgang på informasjon om interesser, utdannelse og arbeidserfaring gjør det lettere å fastsette et løp for videre kvalifisering til det norske arbeidslivet, og kommunene får mer informasjon om den enkelte før bosetting. Kartlegging er også viktig for å avdekke om enkelte har spesielle behov som må ivaretas, og avdekke sårbarhet. Det er avgjørende at asylsøkere som får innvilget asylsøknaden, raskt blir bosatt i en kommune og kan starte integreringen der.

 

Utdannelse

Alle flyktninger med opphold i Norge må gjennom et introduksjonsprogram for å lære det norske språket og om det norske samfunnet, samt kvalifiseres til yrkeslivet. Språkopplæringen må i større grad være arbeidsrettet med tidlig mulighet for praksisplass. Mange av flyktningene som kommer har allerede utdannelse og relevant arbeidserfaring fra hjemlandet. Godkjenning av utenlandsk utdannelse må gå raskere og forenkles.

 

Innvandrere har med seg kulturforståelse og historie fra landene de kommer fra. KrF ser på dette som en berikelse, men vi finner også holdninger og verdier som er stikk i strid med fundamentale norske verdier som demokrati, likestilling, grunnleggende menneskerettigheter og solidaritet. Både arbeidsliv, familieliv og organisasjonsliv fungerer annerledes i Norge enn i andre land. Dette er det viktig at innvandrere raskt får god kunnskap om. KrF mener at alle flyktninger med barn som deltar på introduksjonsprogram skal gjennomgå foreldreveiledningskurs og få en innføring i norsk barnehage- og skolesystem og barnevern.

 

Arbeid

Det viktigste målet for integrerings- og inkluderingspolitikken er at alle skal kunne forsørge seg selv og sin familie og delta i det norske samfunnet. Arbeid er nøkkelen for å nå dette målet. At asylsøkere kan bidra i det norske samfunnet mens de venter på en avgjørelse i saken sin vil også bidra til å redusere kostnader knyttet til mottak av asylsøkere. Derfor mener KrF at alle asylsøkere som har sannsynliggjort sin identitet, skal få midlertidig arbeidstillatelse. I tillegg må det legges til rette for at beboere på asylmottak med relevant kompetanse skal bidra i det daglige arbeidet på mottaket og muligheten til å velge en intensiv grunnskoleopplæring for voksne. Arbeidspraksis er et godt verktøy for integrering og for å bistå flyktninger i å komme ut i arbeid. Det må jobbes mer med opplæring på arbeidsplassen når det gjelder å ta imot flyktninger på en god måte. Det bør utarbeides en veileder for alle arbeidsplasser som har elever i språkpraksis. Veilederen bør ha språk, kommunikasjon og et tydelig mål og plan for praksisperioden som tema. Målet er at elevene får en god og relevant kompetanse som kan hjelpe dem i arbeidslivet etter endt praksis.

Utdanning og arbeidserfaring skal være en del av vurderingen ved bosetting, slik at bosetting blir gjort strategisk etter hvor det er tilgang til relevant arbeid. Dette kan bidra til at flere bedrifter er villige til å ta imot innvandrere, og at flere får verdifull erfaring i arbeidslivet kombinert med språkopplæring. Diskriminering i arbeidslivet er en stor utfordring for mennesker med innvandrerbakgrunn. KrF vil derfor etablere forsøk med anonyme søknadsrunder for å forhindre diskriminering.

 

Barn og unge

Barn og unge er ekstra sårbare for lang ventetid for bosetting, og samtidig er det barna som raskest blir integrert. Det er avgjørende at barn og unge raskt får skolegang eller barnehageplass slik at de lærer seg språket og får mulighet til å delta på aktiviteter i nærområdene. Barn i asylmottak må ha rett til barnehageplass. Fritidsaktiviteter er dyrt og krever god oppfølging fra foreldre. Det er viktig at det blir lagt til rette for at barn og unge uavhengig av familiesituasjon får mulighet til å delta på fritidsaktiviteter. KrF mener derfor det må opprettes aktivitetskort for lavinntektsfamilier i alle kommuner, og vi vil sikre støtte til frivillige organisasjoner som bidrar i integreringsarbeidet.

 

Lokalsamfunnet

Lokalsamfunnet som helhet er den viktigste faktoren for å lykkes med integreringen. Dette er vårt felles ansvar. Politisk må det legges til rette for god opplæring, bosetting og et godt helsetilbud. Det er viktig å ivareta felles arenaer og samlingspunkter som det kommunale biblioteket og bruke det aktivt i integreringsarbeidet. Frivillige aktører skaper aktiviteter, møteplasser og samler mennesker med sammenfallende interesser. Enkeltmennesker stiller opp som flyktningguider, og familier stiller opp som fadderfamilier for nyankomne familier. Dette skaper gode arenaer for å inkludere innvandrere i de frivillige aktivitetene. Frivillige aktører må derfor stå sentralt i integreringsarbeidet og ha gode og forutsigbare rammebetingelser for dette arbeidet.

 

KrF vil

  • at det innføres rutiner for kartlegging av flyktninger i ankomstfasen.
  • at språkopplæringen skal gjøres mer arbeidsrettet blant annet gjennom tilbud om introduksjonsjobb.
  • sørge for raskere og bedre ordninger for godkjenning av utdanning og realkompetanse fra andre land, og tilrettelagte kurs og eksamener for å oppnå slik godkjenning om det er nødvendig.
  • at det utarbeides en veileder for alle arbeidsplasser som tar imot elever i språkpraksis, med fokus på språk, kommunikasjon og et tydelig mål og plan for praksisperioden.
  • at alle nyankomne asylsøkere og flyktninger med barn skal delta på et obligatorisk foreldreveiledningskurs.
  • styrke den barnefaglige kompetansen i hele asylkjeden fra ankomst til bosetting i kommunen.
  • ha bedre støtteordninger for traumebehandling.
  • ha holdningskampanjer mot rasisme, med fokus på at voksnes holdninger smitter over på barna.
  • at alle asylsøkere som har sannsynliggjort sin identitet, skal få midlertidig arbeidstillatelse.
  • at det legges til rette for at beboere på asylmottak med relevant kompetanse skal bidra i det daglige arbeidet på mottaket.
  • at det opprettes forsøk med anonyme søknadsrunder for å hindre diskriminering i arbeidslivet.
  • gi frivillige organisasjoner gode og forutsigbare rammebetingelser for integreringsarbeid.
  • at alle som får opphold i Norge skal få en «velkomstpakke» med viktig informasjon, slik at de unngår unødvendige utfordringer.
  • at statsborgerskapsseremonien skal være obligatorisk.
  • tillate dobbelt statsborgerskap.
  • videreføre tilbudet om gratis kjernetid i barnehage for 3-5-åringer fra familier med lav inntekt.
  • at minoritetsforeldre uten tilstrekkelige norskkunnskaper som mottar kontantstøtte skal få norskopplæring der det legges til rette for barnepass, uten at kontantstøtten reduseres.
  • at arbeidet for å forhindre kjønnslemlestelse av jenter og tvangsekteskap intensiveres.
  • sikre retten til å uttrykke tro gjennom bruk av religiøse symboler, smykker eller plagg i det offentlige rom så lenge dette ikke er til hinder for læring, deltakelse eller å løse arbeidsoppgaver.
  • hindre segregering av elever på bakgrunn av religion eller kjønn.
  • at det gis tilbud om et introprogram for religiøse ledere fra utlandet.
  • at det innføres restriksjoner mot finansiering av trossamfunn fra stater som ikke selv praktiserer religionsfrihet.
  • at innsatsen mot ekstrem sosial kontroll styrkes og at det etableres en støttetjeneste for avhoppere fra ekstreme miljøer.
  • styrke kampen mot radikalisering og voldelig ekstremisme, herunder forebyggende tiltak og exit-tiltak.
  • styrke ordningen «Inkludering i idrettslag» for å sikre inkludering av barn og ungdom med innvandrerbakgrunn, med særlig vekt på jenter og på barn og ungdom fra familier med lav betalingsevne.
  • tilby mottaksplasser med grunnskole for unge voksne 16-20 år på videregående skoler, slik at denne gruppen av nyankomne flyktninger kan få opplæring i et aldersadekvat miljø.