God samfunnssikkerhet og beredskap

Ivaretakelse av sikkerheten for innbyggerne og for samfunnet som helhet er en av de viktigste oppgavene staten og det offentlige har. Det handler om å sikre samfunnet mot anslag og angrep fra statlige og ikke-statlige aktører, men også om relevant beredskap ved hendelser som skyldes for eksempel uvær, naturkatastrofer eller feil på kritiske systemer. Ansvars-, likhets-, nærhets- og samvirkeprinsippene er retningsgivende for beredskap og krisehåndtering.

Trusselbildet mot norske interesser er av ulik art og komplekse. Arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap må derfor styrkes, og trusler må forebygges og bekjempes på ulike måter. Totalforsvarskonseptet skal sikre gjensidig støtte og samarbeid mellom Forsvaret og det sivile samfunn i hele krisespekteret. KrF mener totalforsvarskonseptet må styrkes.

 

Ansvar og ledelse

KrF mener Justis- og beredskapsdepartementet skal ha en klar, entydig rolle og et spesielt samordningsansvar for å sikre et koordinert og helhetlig arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap på tvers av sektorgrensene. Justis- og beredskapsdepartementet skal være fast lederdepartement i sivile nasjonale kriser med mindre noe annet er bestemt.

Samfunnsutviklingen har medført at ulykker og katastrofer kan ha grenseoverskridende konsekvenser. KrF mener at dagens trussel-, risiko- og sårbarhetsbilde krever et bredt internasjonalt engasjement for å oppnå en så god sikkerhet som mulig. Det er viktig med en tydelig ansvarsfordeling, rolleavklaring og godt samarbeid mellom det folkevalgte regionale nivået/fylkeskommunene og kommunene.

Fylkesmannen har ansvar for å samordne samfunnssikkerhetsarbeidet regionalt, og følge opp og veilede kommunene og iverksette nasjonal politikk for samfunnssikkerhet og beredskap.

 

Organisering og samvirke

Kommunene er bærebjelken i beredskapsarbeidet, både når det gjelder forebygging og oppfølging. KrF mener at det er behov for en tettere oppfølging, veiledning og bistand i beredskapsplanlegging i kommunene, blant annet med tanke på klimaendringene med økende ekstremvær, flom og ras.

Politiet er en sentral aktør i det nasjonale beredskap- og krisehåndteringsarbeidet. KrF mener det er viktig å sikre bedre koordinering, rolleavklaring og samtrening med aktuelle aktører for å forebygge alvorlige hendelser.

Øvelser gir mulighet til å trene, teste og videreutvikle eget planverk, egen krisehåndteringsevne og samvirke med andre. KrF mener det er avgjørende at det øves regelmessig, variert og på tvers av sektorer for å styrke evnen til å håndtere ekstraordinære hendelser. Fagkompetanse, lokal kunnskap, tydelig og god ledelse, samhandling og øvelser er avgjørende for at samarbeidet skal fungere optimalt når krisen oppstår. KrF mener det må satses mer på utdanning og kompetanseheving hos alle som har beredskapsansvar på alle nivåer, både i det offentlige og det sivile samfunnet.

God forebygging og håndtering av kriser forutsetter god utnyttelse av samfunnets samlede ressurser. KrF mener at politiet og Forsvaret må trene sammen for å avklare grenseoppgaver og utfordringer. (Se også kapittelet «Et relevant og fremtidsrettet forsvar».) KrF mener det er viktig å utvikle totalforsvarskonseptet videre, for å sikre bedre samhandling. Heimevernet spiller mange steder en viktig rolle i det lokale beredskapsarbeidet. KrF mener derfor det er viktig å sikre en relevant og kapabel HV-struktur i alle deler av landet.

KrF vil sikre Sivilforsvarets fremtid som en relevant og slagkraftig statlig forsterkningsressurs for nød- og beredskapsetatene, blant annet ved nødvendig investeringer samt hensiktsmessig og riktig utstyr og materiell.

 

Frivillige beredskaps- og redningsorganisasjoner er en viktig ressurs. Organisasjoner som Røde Kors, Norsk Folkehjelp og Redningsselskapet kan stille trente mannskaper til rådighet ved redningsoppdrag og leteaksjoner etter savnede. Avtaler, felles prosedyrer og samtrening er viktig. KrF mener det må sikres gode avtaleverk mellom kommunen og de frivillige, for å gi forutsigbarhet og langsiktige rammer. Enkeltpersoner melder seg også til tjeneste i leteoppdrag, fiskeflåten stiller båter til disposisjon i rednings- og leteaksjoner, og lokalsamfunn stiller opp for hverandre i katastrofer. Dette er en styrke for samfunnet vårt, og selv om dette krever en god ledelse, er det viktig å ta vare på i et samfunn bygget nedenfra. 

 

Informasjonssikkerhet

Vår avhengighet av teknologi øker, og kompleksiteten er krevende å håndtere i takt med nye sårbarheter og digitale angrep. KrF mener det må gjøres langt mer for å ivareta samfunnets digitale sikkerhet. Vi trenger en helhetlig og kunnskapsbasert tilnærming, og hensynet til digital sikkerhet må få mer oppmerksomhet innenfor alle sektorer og deler av samfunnet.

Cyberangrep mot datasystemer til bedrifter og virksomheter som forvalter grunnleggende nasjonale verdier, kan være et angrep, sabotasje, spionasje, en kriminell handling eller innledning til et militært anslag. Forsvaret har lenge jobbet med cybersikkerhet. KrF vil ha økt satsing på samarbeid med sivile kompetanse- og forskningsmiljøer.

 

KrF vil

  • opprettholde tilfredsstillende nasjonal matvareproduksjon og lager av nødvendige basisprodukter ut fra et sikkerhetsperspektiv.
  • innføre beredskapslager av korn.
  • bevilge mer ressurser til samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet hos Fylkesmannen, blant annet for veiledning og hjelp til kommunene.
  • ha tettere oppfølging og veiledning i beredskapsplanlegging i kommunene.
  • at det øves regelmessig og variert for å styrke evnen til å håndtere ekstraordinære hendelser. Forbedringer må innarbeides fortløpende i planene.
  • videreutvikle og forsterke totalforsvarskonseptet (informasjonsutveksling, koordinering, rolleforståelse og samarbeid).
  • styrke fagkompetansen hos alle med sikkerhets- og beredskapsansvar på alle nivåer – både offentlig og privat.
  • styrke Sivilforsvaret som statlig forsterkningsressurs.
  • sikre en relevant og kapabel HV-struktur i alle deler av landet.
  • at kommunene sikrer gode avtaler med de frivillige organisasjonene, for å gi forutsigbarhet og langsiktige rammer.
  • videreutvikle det internasjonale samarbeidet om samfunnssikkerhet og beredskap innenfor rammen av NATO, EU og FN.
  • videreutvikle senter for informasjonssikring (NorSIS) og styrke tilsynet med samfunnets sikkerhet innen IKT.
  • sikre en helhetlig nasjonal beredskap og operativ evne som håndterer svikt i, eller digitale angrep mot, elektronisk kommunikasjon, strømforsyning og vann og avløp.
  • etablere en nasjonal kompetansestrategi for å imøtekomme kompetanse- og rekrutteringsunderskuddet innen IKT‐sikkerhet.
  • styrke samarbeidet mellom PST og E-tjenesten på analyse knyttet til kontraterror.
  • arbeide for at alle grunnskoler og videregående skoler har et undervisningsopplegg for å forebygge radikalisering.
  • styrke kystberedskapen og gi frivillige aktører som Redningsselskapet gode rammevilkår.