Folkestyre bygget nedenfra

Demokratiet er den beste garantien for et samfunn med likeverd, livskvalitet og frihet, men i dag ser vi tegn til at tiltroen til og deltakelsen i demokratiet er synkende i mange land. Avstanden mellom beslutningstakere og innbyggerne har blitt større. Lavere deltakelse i folkestyrets institusjoner og en profesjonalisering av politikken har ført til at makt konsentreres på færre hender.

KrF vil bygge et sterkere folkestyre nedenfra. Et levende folkestyre næres av folkelig deltakelse, et sterkt lokaldemokrati og et livskraftig sivilsamfunn. I et velfungerende demokrati deltar hele befolkningen i beslutninger som angår fellesskapet. Vi vil styrke demokratiet og øke valgdeltakelsen ved å gi mer makt til velgerne ved valg og styrke lokaldemokratiet.

Det tar tid å bygge opp demokratiske ordninger og kultur. KrF vil hegne om våre demokratiske institusjoner. Det konstitusjonelle monarkiet har tjent Norge godt.

En viktig forutsetning for at demokratiet skal fungere er ytringsfriheten og at innbyggerne er opplyst og satt i stand til å delta aktivt i den offentlige debatten. Demokratiet må preges av åpenhet og innsyn.

Lav valgdeltakelse i deler av befolkningen kan føre til at velgergrupper faller utenfor de demokratiske prosessene. Når færre deltar og stemmer ved valg, konsentreres makten på færre hender. Dette kan få negative konsekvenser for legitimiteten til valgsystemet og lokaldemokratiet. Både de politiske partiene og myndighetene har et ansvar for å stimulere til økt deltakelse.

For å motvirke uheldige bindinger mellom private, bedrifter, fagorganisasjoner og de politiske partiene, mener KrF at statens støtte til de politiske partiene bør styrkes. Velgernes innflytelse sikres både gjennom retten til å engasjere seg i politiske partier og gjennom mulighet for å endre på valglistene. Det må sikres en god balanse mellom partidemokrati og velgernes mulighet til å endre rekkefølgen på listene.

 

Lokaldemokrati

Valgdeltakelsen er spesielt lav ved lokalvalg. Lokaldemokratiet har blitt avkreftet av statlig overstyring, øremerking av tilskudd og lite samsvar mellom oppgaver og økonomiske rammebetingelser. For mange er frivillig innsats i lokalpolitikken lite attraktivt fordi kommunene er tappet for politisk og økonomisk handlingsrom.

Et velfungerende lokaldemokrati er viktig for et samfunn bygget nedenfra, og KrF vil arbeide for at staten i hovedsak styrer gjennom rammer slik at kommunenes handlefrihet øker og lokaldemokratiet styrkes. Bruk av lovfesting og øremerking bør begrenses. Øremerking bør i hovedsak kun brukes ved innføring av nye ordninger eller bevisste og tidsbegrensede satsinger for å løfte et felt særskilt. Regelen skal være: Lokaldemokrati når det er mulig, statlig styring når det er nødvendig.

 

Kommunestruktur

For å sikre lokaldemokrati, gode tjenester til innbyggerne og velfungerende enheter er det behov for å gjøre endringer i den norske kommunestrukturen. Mange velferds-, miljø- og tjenesteoppgaver har blitt svært spesialiserte, og en rekke kommuner har utfordringer med å rekruttere og beholde robuste fagmiljøer. Også for å ivareta balansen mellom lokaldemokrati og stat, kan det være nødvendig å etablere større kommuner. Kommunereformen skal ikke være en sentraliseringsreform, men en velferdsreform. Et sterkere lokaldemokrati må alltid være et hovedmål ved endring av kommunestruktur. Gode frivillige lokale prosesser skal være utgangspunktet for endringer av kommunestruktur. De økonomiske insentivene for kommunereformen må videreføres i perioden 2017-2021 for å legge til rette for at kommuner som ikke kom i havn med eller ikke gjennomførte frivillige prosesser, skal kunne gjøre dette i denne perioden.

For kommuner med stor geografisk utstrekning og spredt bosetting eller perifer beliggenhet, kan det være lite å hente på sammenslåing med andre. Også slike kommuner med store smådriftsulemper og avstandskostnader, må sikres økonomisk grunnlag for å gi befolkningen et likeverdig tjenestetilbud. Når kommunereformen er gjennomført, må inntektssystemet gjennomgås og åpenbare skjevfordelinger må rettes opp.

 

Slagkraftige folkevalgtstyrte regioner

Mange oppgaver vil fortsatt være for store til at kommunene kan ta hånd om dem alene. Derfor vil KrF ha et folkevalgtstyrt regionalt nivå, men med større og mer slagkraftige regioner enn dagens fylkeskommuner. Det er et stort behov for å demokratisere en del beslutninger som i dag tas av byråkratiet i regionale statlige enheter.

En avgjørende forutsetning for å gjennomføre den omfattende omorganiseringen en region-reform innebærer, er at den fylles med konkret innhold. Et nytt regionalt nivå må tilføres nye oppgaver og utvidet makt og ansvar innenfor blant annet samferdsel og næringsutvikling, og regional planlegging må gjøres mer forpliktende. Nye regioner bør ha et klart definert ansvar for de oppgavene og sektorene som er viktige for den regionale utviklingen og ha ansvar for samordningen av disse oppgavene med kommunenes og statens virksomhet i regionen.

De folkevalgte regionene må forvalte virkemidler tilpasset de utfordringene og mulighetene de står overfor. Regionene må ha ansvar og myndighet både for å fatte politiske vedtak og for å iverksette disse. De folkevalgte regionene må få et større ansvar for velferdstjenester som krever et større befolkningsgrunnlag enn det kommunene har. Regionene må beholde ansvaret for videregående opplæring, fagskoler, kollektivtransport og tannhelse.

 

KrF vil

  • hegne om vårt politiske system og si nei til innføring av republikk.
  • gjennom informasjonskampanjer sikre at alle stemmeberettigede er godt informert om valget og hvor de kan stemme. De bør settes av særlig midler til informasjonstiltak rettet mot ungdom og minoritetsmiljøene.
  • styrke den offentlige finansieringen av de politiske partiene. 
  • sikre de politiske partiene full frihet ved oppsetting av lister til stortings-, sametings-, fylkestings- og kommunestyrevalg.
  • videreføre grunnlovsfesting av valgkretsene ved stortingsvalg.
  • beholde felles myndighets- og stemmerettsalder på 18 år.
  • si nei til «listebæring» utenfor valglokalene på valgdagene.
  • være åpne for e-valg forutsatt at sikkerheten er ivaretatt.
  • sikre barn og unge opplæring og trening i demokrati inntil de oppnår stemmerettsalder.
  • gi lokale ungdomsråd, der ungdom kan uttale seg om politiske saker i kommunene, samme lovmessige status som eldreråd og råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne.
  • gi eldrerådene handlingsrom til å spille en aktiv rolle og medvirke til eldre menneskers samfunnsdeltakelse og anspore til å få eldres kompetanse og engasjement ut i samfunnet.
  • sikre et velfungerende og grunnlovsfestet lokaldemokrati.
  • arbeide for at kommunereformen fører til bedre tjenester for innbyggerne og gir økt demokrati ved at beslutninger flyttes fra staten og ut til kommuner og regioner.
  • styrke kommunenes økonomiske handlingsrom, slik at de kan gi innbyggerne et godt tjenestetilbud.
  • arbeide med å avvikle og forenkle lover, forskrifter og rapporteringssystemer.
  • at statlige reformer og pålegg må følges opp med tilstrekkelige frie midler.
  • at konsultasjonsordningen mellom staten og KS (kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon) skal videreføres og gjøres mer forpliktende.
  • stimulere til større samhandling mellom sektorer og nivåer.
  • fortsette overføring av oppgaver, makt og myndighet fra staten til regionalt og kommunalt nivå der dette er hensiktsmessig.
  • justere inntektssystemet for fylkene/regionene slik at dette sikrer at disse settes i stand til å tilby likeverdige og gode tjenester.
  • ha en tilskuddsordning til digitalisering i kommunene for enklere og bedre kommunikasjon med innbyggerne.