Et fremtidsrettet kunnskapssamfunn

Høyere utdanning handler om å danne og utdanne fremtidens innbyggere. For å sikre fremtidig utvikling og verdiskaping, vil KrF prioritere investering i kunnskap og forskning.

KrF vil sikre kvaliteten i høyere utdanning ved å øke grunnbevilgningene til utdanningsinstitusjonene. Skal Norge i fremtiden være et konkurransedyktig kunnskapssamfunn, må vi satse på forskning. KrF ønsker å bygge høyere utdanning på den universitets- og høyskolestrukturen som er etablert. Kunnskap og kompetanse trengs i alle deler av landet. Det er et offentlig ansvar å sikre lik rett til utdanning for alle.

 

Mange bedrifter skal levere produkter og tjenester i et globalisert marked. Derfor må høyere utdanning legge til rette for en større grad av internasjonal utveksling av kunnskap, studenter og ansatte. KrF mener det bør legges bedre til rette for at en større andel av norske studenter tar helgrads og delgrads studieopphold i utlandet. Vi ønsker en sterkere satsing på studiesamarbeid med ikke-vestlige land.

 

Velferdssamfunnets fremtid

For å løse fremtidens velferdsbehov er utdanningene våre veldig viktige. De skal skaffe kompetente arbeidstakere til fremtidens velferdsyrker. De skal gi oss kunnskap til å løse vår tids utfordringer. De skal bidra til at nye bedrifter og næringer etableres. Da må de dimensjoneres til å fylle fremtidens behov. Vi må også se på synergieffekter av ulike utdanninger. For eksempel vil elektro og innovasjon innen helse ha fordeler av samarbeid. KrF vil derfor at det opprettes nye tverrsektorielle studietilbud.

 

Struktur i høyere utdanning

Universitets- og høyskolesektoren er i endring. Etter at vi fikk en felles lov for universiteter og høyskoler, er mange av forskjellene mellom de to institusjonsformene visket ut. For KrF er det viktig at den enkelte utdanningsinstitusjon får mulighet til å ivareta og videreutvikle sin egenart, ikke minst for å møte lokale og regionale behov for kunnskap og kompetanse. Det må også legges til rette for gode studietilbud i distriktene. Selv om fagmiljøer slås sammen og institusjoner fusjonerer, er det viktig at det fremdeles legges til rette for desentraliserte studietilbud. Finansieringssystemet må stimulere til å satse på kvalitet, også i profesjonsutdanningene. Vitenskapelige høyskoler er spydspisser på sitt område. Deres faglige spissing gir mulighet til høye leveranser innenfor eget fagfelt.

Fagskolene tilbyr yrkesfaglig høyere utdanning og bidrar med kompetanse som er etterspurt i alle deler av arbeidslivet. Derfor må fagskolene løftes frem som en viktig del av utdanningssystemet. Fagskolen har en praktisk tilnærming til fagene, og studiene utvikles i tett samarbeid med aktører i arbeidslivet. Fagskolene må sikres forutsigbar finansiering. For å sikre kvalitet i sektoren må det stilles krav knyttet til organisering og pedagogisk personale ved fagskolene. Studenter ved fagskolene bør ha studentrettigheter på linje med studenter ved universiteter og høyskoler. Det må være hensiktsmessige overgangsmuligheter mellom fagskoler og annen høyere utdanning, og fagskoleutdanning bør gi tilleggspoeng ved opptak til universiteter og høyskoler.

Det er viktig å bedre samhandlingen mellom grunnforskning, anvendt forskning, forskerutdanningen og næringslivet. Universitetene må ta større ansvar for innovasjon i nærings- og samfunnsliv, og bidra til at kunnskapen produseres og formidles på en effektiv måte til bruk i næringsutvikling Det er et sterkt behov for flere faste vitenskapelige stillinger i sektoren. Samtidig med utvikling av spisskompetanse er det vesentlig at også universitets- og forskningsmiljøene legger vekt på allmennkunnskap, samfunnsforståelse og dannelse.

Private høyskoler er en viktig del av det norske utdanningssystemet. Samfunnet vil ha et økt behov fremover for en rekke av de yrkene private høyskoler utdanner til. KrF ønsker at finansieringen av private høyskoler og vitenskapelige høyskoler blir mer likeverdig med de statlige institusjonene. Strategiske insentiver må tildeles universiteter og høyskoler etter samme kriterier enten de er statlige eller private institusjoner.

Forskningsinstitusjonene må ta et større regionalt ansvar. Forskning og høyere utdanning av høy kvalitet er avgjørende for å sikre fremtidens arbeidsplasser og for å fremme omstilling og verdiskaping i norsk økonomi.

 

Forskning

Samfunnet er i stadig endring, og det krever at vi må få ny kunnskap for å løse nye behov og problemer. KrF mener at de samlede forskningsinvesteringene må ligge på 3 % av BNP innen 2030 og vil ha en årlig opptrappingsplan for å nå dette målet. For å nå dette målet er det særlig forskningen i regi av næringslivet som må økes.

Høyere utdanning og forskning er en bærebjelke for å kunne møte fremtidens utfordringer med gode løsninger. KrF mener forskningsinnsatsen på klima, miljø og miljøvennlig energi isolert sett må styrkes, samtidig som en utvikling mot et nullutslippssamfunn må være et tverrsektorielt satsingsområde. Teknologiutvikling er grunnleggende for alle tjenestetilbud, og det må i større grad satses på kunnskapsoverføring om teknologiutvikling mellom utdanningstilbud med dette som fokus og utdanningsprogrammer som vil ta i bruk de teknologiske løsningene.

 

Forskningsinstituttene tilbyr anvendt forskning av høy kvalitet og relevans for næringsliv, forvaltning og samfunnet for øvrig i et oppdragsmarked. Instituttsektoren har dessuten ansvaret for å utvikle kunnskap på nasjonalt prioriterte områder, og skal ha en rolle i innovasjon, spesielt med tanke på å koble grunnforskning og anvendt forskning. KrF vil fortsatt sikre en mangfoldig og variert instituttsektor og vurdere om bedrifter med høy FoU (forskning og utvikling) som SSB og Meteorologisk institutt bør regnes som en del av instituttsektoren.

En større andel av forskningen bør være frie midler og grunnforskningens andel må styrkes. Det er ofte i den frie delen av forskningen at begynnelsen til nye næringer og fremtidsløsninger oppstår.

Det er en stor utfordring å tilpasse virkemiddelapparatet slik at det er hensiktsmessig for bedrifter å bruke. Spesielt er den omfattende søknadsprosessen og den høye andelen avslag en bremsekloss for at bedrifter vil bruke tid på det. Tiltak KrF vil bruke for å øke forskningsinnsatsen i næringslivet er økt bruk og forbedring av SkatteFUNN, direkte finansiering av prosjekter, gaveforsterkningsordning, gaveprofessorater, sikring av nødvendig investeringskapital i verifiseringsfasen og økt bruk av offentlige og industrielle utviklingskontrakter.

 

Studiefinansiering og velferd

Gratisprinsippet er et grunnleggende fundament i norsk høyere utdanning. Dette sikrer at alle, uavhengig av økonomiske ressurser, har mulighet til å ta høyere utdanning. For de fleste studenter er husleie den største utgiftsposten i måneden. Det er viktig at studenter har en trygg og rimelig bolig, og utbyggingstakten av studentboliger må derfor økes. KrF mener det er viktig at studenter får en reell mulighet til å studere på heltid. Studenters økonomiske situasjon kan både være til hinder for og legge til rette for at alle skal ha mulighet til å starte på og gjennomføre sin høyere utdanning. Sammenlignet med utviklingen av G (grunnbeløpet i folketrygden) har studiestøtten hatt en mye dårligere utvikling enn den generelle velferdsutviklingen i Norge. KrF vil derfor knytte studiestøtten til 1,5 G slik at studentenes studiestøtte utvikler seg i takt med velferdsutviklingen.

Det er viktig å sikre at alle studentsamskipnadene kan tilby et psykisk helsetilbud til studentene sine. KrF vil at studentsamskipnadene sine tjenester skal få trygderefusjoner på lik linje med statlige tilbud. Samtidig vil vi øke de statlige overføringene til studentsamskipnadenes arbeid innenfor psykisk helse gjennom helseforetakene og utvide ordningen til å gjelde alle studentsamskipnadene som ønsker det.

Hver femte student har barn. KrF mener at disse skal ha samme mulighet til å ta høyere utdanning som alle andre. KrF vil derfor utvide studiestøtten til 12 måneder for denne gruppen. Samtidig vil vi sikre rett til permisjon for begge foreldrene.

 

Etikk

Høyere utdanning har altfor lite innslag av etikk og samfunnsansvar i sine studier. Vi lever i en verden som blir stadig mer komplisert, og dagens ledere står overfor konfliktsituasjoner hvor flere kulturer møtes. I møte med korrupsjon, menneskehandel, barnearbeid og miljøkriminalitet trenger vi ansatte som har god etisk kompetanse, gode holdninger og kunnskap om kulturbygging. Morgendagens arbeidere trenger etiske kompass og trening i etisk refleksjon.

 

Livslang læring

Kunnskap og læring skjer også utenfor skolesystemet. Det er ikke bare formalkompetanse som skaper gode samfunn. Livslang læring gjennom samfunn og arbeid er viktig for KrF. Folkehøgskoler, bibelskoler, voksenopplæring og studieforbundene driver med viktig læring og kunnskapsutvikling som er viktige for samfunnet generelt og sivilsamfunnet spesielt. KrF vil legge til rette for økt samarbeid mellom offentlige, private og ideelle aktører slik at flere kan ta del i læringsaktiviteter der de er.

Folkehøgskolene og bibelskolene utgjør et supplement til videregående og høyere utdanning og betyr mye for mange av dem som går der. Skolene må sikres økonomiske vilkår som muliggjør drift, og elevene må ha rett til støtte fra Lånekassen på linje med høyere utdanning. Bibelskoler er både yrkesleverandører og aktører som øker individets mulighet til tro og åndelig fordypning. KrF vil ha en god og forutsigbar finansiering av disse skolene, og det må sikres at de kan beholde sin egenart og egne målsettinger.

 

KrF vil

  • øke basisbevilgningene til universitetene og høyskolene, og legge til rette for kvalitetsutvikling i hele sektoren.
  • vurdere utviklingsavtaler mellom Kunnskapsdepartementet og de ulike utdanningsinstitusjonene for å legge til rette for en hensiktsmessig arbeidsdeling i sektoren og gi høyskolene bedre muligheter til utvikling og satsing på sin egenart, gjerne i økt samhandling med universitetene.
  • at det opprettes flere stipendiat-, post.doc.- og faste stillinger for å ta vare på og legge til rette for videreutvikling av spisskompetanse.
  • ha etikk integrert i alle studieprogrammer i høyere utdanning.
  • at relevante masterstudier skal ha eget kurs i CSR (corporate social responsibility) og samfunnsansvar.
  • at det bevilges mer til oppdatering av vitenskapelig utstyr.
  • ha en realfagssatsing på alle nivåer.
  • styrke satsingen på entreprenørskap og matematikk-, natur- og teknologi (MNT)-fagene i de studieforberedende utdanningsprogrammene og inn i høyere utdanning.
  • arbeide for at det etableres flere nye bedriftsmasterprogrammer og satse mer på nærings-Ph.D-ordningen, der bedriftsansatte tar en ordinær doktorgrad med utgangspunkt i bedriftenes behov.
  • at de ulike utdanningsinstitusjonene, i et samarbeid mellom fagstab, studentdemokratiet og den administrative enheten, bør utarbeide retningslinjer for hvor mange studenter hver undervisningsansatt kan ha ansvaret for innenfor de ulike fagområdene.
  • at det skal utarbeides en autorisert oversettelse mellom utenlandske karaktersystemer og det norske.
  • at det gjøres enklere å få godkjent utdanning fra utlandet.
  • utrede muligheten for å legge opp kurs eller ettårsstudier som personer med utenlandsk utdannelse kan ta for å få denne utdannelsen godkjent i Norge.
  • at det tydelig defineres nivå med hensyn til norskkunnskaper for fremmedspråklige fagpersoner som skal inn i yrker hvor relasjonen til brukeren er sentral, slik som barnehageansatte, lærere og helsepersonell.
  • legge til rette for at flere skal få mulighet til videreutdanning.
  • arbeide for å få flere veier for andre yrkesgrupper inn i læreryrket (som for eksempel ingeniører).
  • endre betegnelsen for normert studietid og læringsutbytte ved fagskolestudier fra fagskolepoeng til studiepoeng.
  • sikre offentlig støtte til opprettholdelse og videreutvikling av folkehøgskolene.
  • opprettholde og øke den offentlige støtten til studieforbund for å styrke og videreutvikle dem som lærings- og utviklingsarena.
  • legge til rette for at bevilgningene til forskning i Norge når opp til minst gjennomsnittlig OECD-nivå innen 2030 gjennom både å styrke den offentlige forskningsinnsatsen og å styrke næringslivets rammevilkår for forskning.
  • fjerne utilsiktede ulike rammevilkår for forskning mellom statlige og private forskningsinstitusjoner.
  • øke offentlige midler til grunnforskning, næringsrettet forskning og forskning på tvers av fagdisipliner.
  • øke bevilgningene til de regionale forskningsfondene.
  • sikre regional styring av de regionale forskningsmidlene.
  • stimulere til økt kommersialisering av forskningsresultater ved universiteter, høyskoler og andre forskningsmiljøer.
  • verne om gratisprinsippet i høyere utdanning.
  • at studentsamskipnadene sine tjenester skal få trygderefusjoner på lik linje med statlige tilbud.
  • at studiestøtten fra Statens Lånekasse for utdanning må økes til et beløp tilsvarende 1,5 G (folketrygdens grunnbeløp) per år.
  • utvide studiestøtten til 12 måneder i året for studenter med små barn og sikre rett til permisjon for begge foreldrene.
  • gjøre ordningen med gradert sykemelding for studenter permanent.
  • gi studentsamskipnadene tilskudd til 3 000 nye studentboliger i året.
  • øke tilskuddsrammen til bygging av studentboliger til minst 50 prosent av en kostnadsramme på 850 000 i de store byene og 750 000 ellers.
  • at studenter ved private universitets- og høyskolestudier som er NOKUT-akkreditert skal få studielån på lik linje med studenter ved offentlige institusjoner.
  • at støtten fra Statens lånekasse for utdanning legges til grunn som opptjeningsgrunnlag for trygdeordninger dersom studenten ikke får arbeid etter endt utdanning.
  • øke de statlige overføringene til studentsamskipnadenes arbeid innenfor psykisk helse gjennom helseforetakene, og utvide ordningen til å gjelde alle studentsamskipnadene som ønsker det.
  • at innføring av 11 måneders studiestøtte også skal gjelde for elever ved folkehøgskolene.