Videregående opplæring

Målet for den videregående opplæringen skal være å forberede elevene for videre utdanning eller arbeidsliv. Opplæringen skal ha høy kvalitet, være bygget på næringslivets behov for kunnskap og kompetanse, og være tilpasset den enkelte elevs behov.

Yrkesfagløft

KrF mener det må tas store grep for å hindre at elever faller ut av videregående skole. Utfordringen er spesielt stor på yrkesfaglig utdannelse, og vi ønsker derfor et yrkesfagløft og endringer i utdanningssystemet. Relevans og motivasjon er nøkkelfaktorer, og altfor mange yrkesfagelever opplever undervisningen som teoritung og lite relevant. Altfor mange blir også gående uten lærlingplass etter to års skolegang.

Samfunnet er i endring, og skolen må bli bedre på å utnytte teknologi og kompetanse for å bedre elevenes læringsutbytte. Yrkesfaglige utdanninger vil bare bli viktigere i tiden fremover, og KrF ønsker derfor et yrkesfagløft. Læreplanene i fellesfagene må i større grad tilpasses yrkesfagene, og knyttes tettere til den praktiske læringen. Det må legges til rette for spesialisering tidligere i utdanningsløpet, og tilbudsstrukturen må tilpasses kompetansebehovet i arbeidslivet. Yrkesfaglærerne må få tilbud om etter- og videreutdanning, hospitering i arbeidslivet, og nødvendig pedagogisk utdannelse. De som ønsker det, bør også få mulighet til etterutdanning som gir undervisningskompetanse i fellesfagene. Praksisbrev må sikres som et alternativ for elever som ikke er motivert for å følge ordinært utdanningsløp, og målet må være at også disse elevene til slutt oppnår et fullverdig fagbrev.

Det er avgjørende at en evner å lage en tilbudsstruktur ved videregående skoler som er relevante for arbeid- og næringslivet. Da må dialogene med nærings- og arbeidslivet styrkes.

 

Flere må fullføre videregående skole

Oppfølgingen av elever som er i faresonen for å droppe ut må bli bedre, blant annet ved å opprette innsatsteam på hver videregående skole for å følge opp elevene og hjelpe dem tilbake til skolehverdagen.

Elever uten tilstrekkelig faglig grunnlag etter ungdomsskolen må tilbys et alternativt løp i videregående – med et forberedende år eller fagene fordelt på et år ekstra. Elever med liten motivasjon for en teoritung skolehverdag bør også ha mulighet for å kombinere lærlingplass og skole gjennom hele videregående. Noen elever bør kunne få tilbud om et år med arbeidspraksis før de eventuelt begynner på videregående. Det er ønskelig at dette skjer i regi av skolen i samarbeid med lokalt næringsliv og ikke gjennom NAV, for å opprettholde elevens tilknytning til skolen. Denne muligheten må også inkludere elever med utviklingshemming og elever med redusert arbeidsevne på grunn av kognitive utfordringer, forskjellige syndromer eller annet som påvirker deres evne til å nyttiggjøre seg et vanlig skoleløp. Dette alternative opplegget må være tilpasset deres muligheter til læring og behov for praksis og veiledning.

Det er viktig å veilede og motivere elever i ungdomsskolen til å velge riktig videregående skole, for slik å hindre senere frafall. Rådgivningstjenesten, både i ungdomsskolen og i videregående skole, må styrkes.

Det er et mål at elevene ikke får altfor lang reisevei til videregående. Elever som bor på hybel har større sannsynlighet for å ikke fullføre videregående. Fylkeskommunens inntektsgrunnlag bør ha et kriterium som gjør at det er mulig å opprettholde en struktur der flest mulig elever i videregående skole kan bo hjemme, spesielt det første året.

KrF mener dagens regelverk og fraværsgrense i videregående skole bør endres. Det må fortsatt være en fraværsgrense, men regelverket må ikke være for rigid, spesielt med tanke på krav til legeerklæring ved kortvarig fravær. Det må være rom for at rektor kan bruke skjønn, for eksempel i forbindelse med kjøreopplæring. KrF vil jobbe for bedre rutiner ved fravær slik at skulk fanges opp, og at sårbare elever får oppfølging.

 

KrF vil

  • gi elever uten tilstrekkelig faglig grunnlag etter ungdomsskolen mulighet til et alternativt løp i form av et forberedende år, fagene fordelt på flere år, et praksisår før start på videregående skole eller en kombinasjon av læreplass og skole gjennom hele videregående-løpet.
  • vurdere om videregående skole bør få ansvaret for å skaffe lærlingplasser og formidle plasser fra lærebedrifter til elevene.
  • at videregående skole skal ha oppfølgingsansvar for elevene også i lærlingtida, inkludert kontakt med lærebedrift og nødvendig oppfølging.
  • at fellesfagene på yrkesforberedende utdanningsprogrammer blir mer praktisk orientert.
  • øke lærlingtilskuddet til et beløp som tilsvarer kostnaden ved en skoleplass i videregående.
  • at for å være med i offentlige anbud, skal det skal være krav om enten å ha lærlinger i bedriften eller at bedriften kan godtgjøre tilstrekkelig innsats for å skaffe dette.
  • sikre tilgang til utstyr og verktøy tilsvarende det elevene vil møte i yrkeslivet.
  • legge spesielt til rette for etter- og videreutdanning for lærere i yrkesfaglige utdanningsprogrammer.
  • legge til rette for at lærere på yrkesfag kan få etterutdanning som også gir undervisningskompetanse i fellesfagene.
  • stille krav til fylkeskommunene om årlig kartlegging av behovet for lærlinger for å sikre riktig dimensjonering av studietilbudet.
  • at retten til videregående opplæring må utvides, slik at de som har fullført et yrkesfaglig utdanningsprogram, har rett til påbygging til generell studiekompetanse.
  • at rådgivningstjenesten, karriereveiledningen og samarbeidet mellom ungdomsskolen og videregående skole må styrkes.
  • at også lærlinger må få tilbud om rådgivning.
  • videreutvikle TAF-ordningen (teknisk allmenne fag), og sikre at TAF-elever får ha elevstatus de to første årene av utdanningsløpet.
  • legge forholdene bedre til rette for teoristerke elever, blant annet gjennom å gjøre mer kjent muligheten til å ta fag/kurs på høyere nivåer.
  • videreutvikle entreprenørskap i skolen.
  • at undervisningsmateriell for elever med nedsatt funksjonsevne skal foreligge til skolestart.
  • at arbeid mot mobbing, voldsbruk og diskriminering må innarbeides i undervisningen.
  • at skoleeier skal ha ansvar for at elever i videregående skole har tilgang til helsesøster.
  • at alle videregående skoler skal ha innsatsteam som kan følge opp elever som står i fare for å falle ut av videregående.
  • styrke PP-tjenesten og gi dem rammer for å arbeide både individrettet og systemrettet.
  • innføre en frafallspott sentralt som skoler, kommuner, fylkeskommuner og andre kan søke tilskudd til gode prosjekter for å hindre at elever dropper ut av skolen.
  • utvide bruken av lærekandidatordningen, for å sikre dem som trenger det et kompetansebevis på et lavere nivå enn fagbrevet og dermed hindre frafall.
  • fjerne aldersgrensen for rett til videregående og 5-årsgrensen for retten til å fullføre.
  • at det for voksne elever uten fullført videregående skole etableres samarbeid med NAV for å sikre finansiering og gjennomføringsprogresjon for disse.
  • sikre muligheten for å ta opp fag på ny i ordinær videregående skole eller eksempelvis i sommerskole.
  • legge til rette for et bedre samarbeid mellom videregående skoler og universiteter/høyskoler for å sikre en sømløs overgang til høyere utdanning for elever med tilretteleggingsbehov.
  • at landslinjene må sikres fullfinansiering av staten, samtidig som man har en gjennomgang av behovet for antall landslinjer innenfor de ulike fagfeltene.
  • sikre at utvekslingsorganisasjoner som opererer i Norge blir underlagt strenge kvalitetskrav på innhold i programmet og oppfølging av elevene før, under og etter utvekslingen.
  • sikre alle elever mulighet til utveksling og at systemet for godkjenning av utdanningsår blir lettere.
  • beholde, og ved behov utvide, ordningen med rentefrie lån til fylkeskommunene til vedlikehold av eksisterende og bygging av nye skolebygg.