Grunnskolen

For å sikre alle elever en god start på skolegangen må undervisningen i de laveste klassetrinnene styrkes.

Tidlig innsats er avgjørende for å fange opp elever som sliter faglig tidlig, og vil på lang sikt hindre stor bruk av spesialundervisning og at elever dropper ut av skolen. Undervisningen må så langt som mulig være individuelt tilpasset. For å sikre tidlig innsats må læreren få mer tid til å se og følge opp hver enkelt elev. KrF vil legge til rette for færre elever per lærer. Vi vil innføre en nasjonal norm for lærertetthet for hele grunnskolen, der vi gjennom en 4-årig opptrappingsplan sikrer maksimalt 15 elever per lærer i 1.-4. trinn og maksimalt 20 elever per lærer i 5.-10. trinn. En lovfestet minstenorm for lærertetthet sikrer at de samlede lærerressursene står i forhold til antall elever på skolen, uansett bostedskommune. Lærerne er skolens viktigste ressurs, og KrF vil at barn, uansett hvor i landet de bor, skal sikres likere tilgang på denne ressursen.

Skolen må legge bedre til rette for praktiske fag og praksisretting av teoretiske fag. Dette er spesielt viktig på ungdomstrinnet som har hatt for få muligheter til en variert undervisning som sikrer ungdom grunnleggende ferdigheter til en yrkesfaglig skolegang.

KrF mener skolen i større grad må tilpasses elevene. Alle elever bør ha mulighet til å ta enkeltfag på et høyere nivå, og få undervisning i faget.

En kartlegging av elevenes ferdigheter er nødvendig for å kunne arbeide systematisk med å heve kvaliteten på skolens innhold. Fokus på rangering mellom skoler tar for stor oppmerksomhet, og har gitt uheldige utslag. KrF vil beholde karakterer i ungdomsskolen, men avviser karakterer i barneskolen.

 

KrF vil

  • bruke ressursene på kvalitet og innhold fremfor flere skoletimer.
  • innføre sosial, kulturell og etisk kompetanse som en grunnleggende ferdighet i skolen.
  • at nye krav til lærerutdanningen ikke skal ha tilbakevirkende kraft.
  • øke voksentettheten i skolen slik at den enkelte lærer får mer tid med elevene, og innføre en nasjonal norm for lærertetthet.
  • sørge for at elever med særskilte behov får nødvendig spesialpedagogisk hjelp.
  • øke bruken av newtonrom, videreutvikle og styrke vitensentrene, og etablere et eget realfagsprogram som kan vekke nysgjerrighet for å motivere flere til å velge disse fagene.
  • styrke seksualundervisningen, og benytte eksterne aktører som skolehelsetjenesten i undervisningen.
  • introdusere sidemål på mellomtrinnet.
  • at skolen skal drive aktiv verdiformidling i tråd med formålsparagrafen i opplæringsloven.
  • holde kampen mot mobbing og krenkende atferd høyt på den politiske dagsordenen, og ha en løpende vurdering av omfanget og effekten av de tiltakene som settes inn for å sikre nulltoleranse mot mobbing.
  • innføre et undervisningsopplegg kalt «Livsmestring» med temaer som personlig økonomi, samlivslære og kommunikasjon i nære relasjoner.
  • gi et godt SFO-tilbud, der frivillige og ideelle organisasjoner slippes til for å gi et tilbud med større bredde og variasjon.
  • tilby elever med kort botid i landet rett på kurs/sommerskole de tre første årene etter startet skolegang.
  • tilby elever som ønsker det, kurs/sommerskole i overgangen mellom 10. klasse og videregående skole.
  • at det i hele grunnskolen legges til rette for mer praktisk læring og at det undervises mer praktisk teori.
  • at 2. fremmedspråk skal inngå som valgfag, og åpne for å kunne tilby 2. fremmedspråk fra mellomtrinnet.
  • innføre en norm for antall elever per helsesøster i tråd med Helsedirektoratets anbefaling.
  • gi skolene større handlefrihet innenfor gratisprinsippet slik at skolen kan dra på leirskole, turer og organisere aktiviteter utenfor skolen, og bidra til at det opprettes økonomiske støtteordninger som sikrer at alle kan delta.
  • at KRLE-undervisningens vektlegging av ulike religioner skal ta hensyn til både de ulike religionenes utbredelse i den norske befolkningen som helhet og lokalt i klassen. Om lag halvparten av undervisningen skal være om kristendom.
  • legge til rette for at elever skal få delta i skolegudstjenester og andre aktiviteter som formidler menneskers tro og kulturarv.
  • at en modul om KRLE skal være obligatorisk i lærerutdanningen – både som grunnlag for undervisning i KRLE, og som forutsetning for å bedre forstå elever med ulike bakgrunner.
  • styrke svømmeundervisningen på lave klassetrinn. Elever som ikke har nådd et minimum av svømmeferdighet ved utgangen av 4. klasse gis rett til ekstra opplæring.
  • arbeide for at det avsettes midler på statsbudsjettene til rentefrie lån for bygging av nye svømmeanlegg og opprustning av eksisterende anlegg.
  •  beholde, og ved behov utvide, ordningen med rentefrie lån til kommunene til vedlikehold av eksisterende og bygging av nye skolebygg.
  • bedre mulighetene i ungdomsskolen for å ta fag fra et høyere klassetrinn og videregående skole.
  • legge til rette for praktisk yrkesdeltakelse for elever som etter ungdomsskolen ikke er klare for ytterligere skolegang.
  • at nasjonale prøver skal være et verktøy for utvikling av skolen til nytte for lærere, elever, ledelse og skoleeiere.
  • gi tilbud om en mindre teoritung og mer praktisk rettet undervisning i ungdomsskolen for elever som sliter, i kombinasjon med anledning til å bruke et år ekstra på videregående utdanning.
  • gi foreldre tilbud om kurs og skolering som kan gi bedre forutsetninger for å følge opp barnas utvikling i skolen.
  • øke kompetansen i bruk av digitale verktøy i undervisningen.
  • gi alle elever rett til undervisning på sin målform gjennom hele grunnskolen.
  • innføre «Friluftssekken» som et tilbud til alle kommuner.
  • at det skal være mulig å dele inn elever etter nivå i enkelte temaer for å gi tilpasset undervisning.