En skole for hele mennesket

Skolen er samfunnets viktigste arena for læring og utvikling. KrF vil ha en skole som i samarbeid og forståelse med hjemmet utruster barn til å møte livet. God læring er avhengig av både faglig innhold, trivsel og rom for menneskelig dannelse og utvikling. Den gode skole oppnår lærelyst og mestring for alle elever, uavhengig av personlige forutsetninger.

KrF vil ha en skole med et bredt syn på kunnskap og kompetanse i tråd med UNESCOs fire søyler for læring[1]. Skolen skal gi læring for livet. Alle barn må bli sett og gitt mulighet til å utvikle seg og oppleve mestring. Alle elever skal oppleve å få ansvar – og oppgaver som er tilpasset deres nivå.

Det er et viktig mål at alle skal kunne lese, regne, uttrykke seg muntlig og skriftlig og kunne bruke digitale verktøy når de går ut av grunnskolen. På den måten kan de bygge sin kompetanse videre utfra egne forutsetninger og interesser. KrF mener at skolen også skal romme kreativ utfoldelse og sosial, kulturell og etisk kompetanse. Videre skal skolen stimulere nysgjerrighet og utviklingstrang hos elevene. På den måten er skolen en arena for livslang læring. KrF vil at sosial, kulturell og etisk kompetanse må regnes med som grunnleggende ferdighet på linje med lesing, regning, mestring av digitale verktøy og evne til å uttrykke seg skriftlig og muntlig. Videre skal skolen stimulere nysgjerrighet og utviklingstrang hos elevene.

 

Lærerne

Det er godt dokumentert at kvaliteten i utdanningen primært er avhengig av lærerne, hvilke kvalifikasjoner og pedagogiske evner de har og hvordan de arbeider sammen med kolleger, med elever og med elevenes foreldre. Yrkesprofesjonalitet, yrkesstolthet og yrkesetikk er vesentlige faktorer i lærerrollen. Lærerne må gis tillit i utøvelsen av yrket. Omfanget av rapportering og dokumentasjon må reduseres, gjøres rasjonelt og oppleves nyttig av lærere, elever og foreldre. Slik kan tid frigjøres til lærernes primæroppgaver. Lærerne må få større anledning til å lære av hverandre gjennom å ta del i hverandres undervisning og forberedelser, på den enkelte skole og på tvers av skoler.

KrF ønsker en lærerutdanning som har faglig og pedagogisk høyt nivå, og som gir studentene kunnskap om hvordan barn lærer. Lærerutdanningen må være skolenær. Når lærerutdanningen er utvidet til en femårig utdanning, må det først og fremst gi rom for betydelig utvidet praksis og praksisnær pedagogikk med vekt på relasjonskompetanse, vurderingskompetanse og klasseledelse. KrF vil prioritere dette mer enn større faglig fordypning til et nivå langt over det elevene er forutsatt å lære i skolen. Det er viktig å rekruttere de rette studentene til å bli lærere – de som har et godt faglig nivå og evner å formidle kunnskapen til elevene. KrF vil stramme inn kravene i praksisperiodene med mål om at studenter som er lite egnet for læreryrket tidlig får råd om å velge en annen utdannelse.

Trygge og kompetente lærere er den viktigste nøkkelen til en god skole. I dag slutter 1 av 3 lærere i løpet av de fem første årene i yrket. Et viktig tiltak for å forhindre frafall og lærermangel er god veiledning for nyutdannede lærere. Praktisk læring og veiledning fra en erfaren kollega gjennom det første året etter endt utdanning vil både sikre en god overgang mellom utdanning og yrke, og bidra til å utvikle bedre lærere. Derfor foreslår KrF en lovfestet mentorordning for nyutdannede lærere. God klasseledelse må stimuleres gjennom lærerutdanningen, mentorordningen og en systematisk etter- og videreutdanning.

 

Skoleledelse

En god skoleledelse er viktig for å ivareta både lærerne og elevene. Rektorer må sikre at skolen er en god arbeidsgiver, at skolen har systemer for å avdekke og følge opp mobbing, og at det er stor grad av erfaringsdeling. Samtidig som at lærerne skal gis tillit, må vi sikre gode styringsverktøy som gjør at skoleeier kan sette inn gode tiltak for å møte ulike behov. KrF ønsker en satsing på etter- og videreutdanning av skoleledere og mener det bør opprettes regionale innsatsteam som kan bidra til å styrke skolenes systematiske arbeid ved langvarige resultater under gjennomsnittet i basisfag eller trivsel.

KrF vil ha en skole som er verdistyrt. Skolen skal ta flere hensyn og fylle flere mål enn det er mulig å bygge inn i måleverktøy som kan summeres opp i tallverdier og statistikk. Målstyringen har fått et omfang og skapt et byråkrati i skolen som har gått ut over lærernes tid til å følge opp elevene og forberede undervisningen og skoleledelsens tid til å drive pedagogisk utviklingsarbeid.

 

Verdier i skolen

De viktigste verdiene norsk skole bygger på er omtalt i skolens formålsparagraf. For KrF er det viktig at skolen skal bygge på grunnleggende verdier i vår kristne og humanistiske kulturarv. Skolens formålsparagraf og læreplanenes generelle del må i større grad gjenspeiles i fagenes læreplaner, og formidling av verdier må være en naturlig del av undervisningen i alle fag. KrF ønsker en skole der det er rom for elever som hele mennesker, og også deres ulike religioner og livssyn. Elever må ha rett til å bruke lokaler i skoletiden gratis, også til egenstyrt religiøs aktivitet. Her må elevene også kunne invitere voksne ledere utenfra som ressurspersoner uten at dette går ut over retten til lokaler. Det må fortsatt være rom for å kunne ha skolegudstjenester der dette er ønskelig, samtidig som det sikres at elever som ikke ønsker å delta på dette, må få et fullverdig alternativt opplegg.

 

Hjem-skole-samarbeid og sosial mobilitet

Barn presterer bedre faglig og utvikler seg bedre sosialt når det er et godt samarbeid mellom hjem og skole. Et godt hjem-skole-samarbeid bidrar til at foreldrene kan ivareta sitt ansvar for barnets oppdragelse også når barnet er på skolen. Hjem-skole-samarbeidet må bære preg av felles mål, gjensidig forpliktelse og medvirkning.

En rekke faktorer påvirker barns læring, og den enkelte elevs sannsynlighet for å lykkes i skolen er sterkt knyttet til sosial bakgrunn. Skolen kan ikke alene kompensere for sosial ulikhet, men er en av de absolutt viktigste arenaene for sosial mobilitet. KrF mener alle elever skal sikres muligheter til å lykkes i skolen. Da må grunnskolen ha en større utjevnende effekt, der de som har utfordringer knyttet til sosial bakgrunn og mindre muligheter for hjelp og støtte fra foreldre eller andre, likevel får muligheter til å lykkes og bruke sine evner og ressurser. Fornying og endring i skole må være erfarings- og kunnskapsbasert. KrF vil derfor stimulere til pedagogisk forskning og utviklingsarbeid som kan gi innsikt i hvordan vi sikrer en god grunnopplæring for alle.

 

Gode læringsmiljøer

Mange elever sliter med psykososiale problemer. Det er viktig at dette sees og fanges tidlig opp i skolen, både for den enkelte elevs skyld og for det totale læringsmiljøet. Skolehelsetjenesten er veldig viktig som et lavterskeltilbud for barn og unge og er en sentral del av godt forebyggende arbeid. KrF vil styrke skolen med kompetanse fra flere yrkesgrupper, som barnevernspedagoger, sosionomer, psykologer og vernepleiere, og ikke minst vil vi styrke skolehelsetjenesten. Læreren må primært kunne fokusere på å være lærer.

Opplæringsloven gir elever med særskilte behov rett til spesialundervisning. KrF vil arbeide aktivt for at elever med særskilte behov får den opplæringen de har krav på etter sakkyndig vurdering. Opplæringen skal gis av kompetente lærere og ikke av ufaglærte assistenter. Assistenter kan bidra til praktisk tilrettelegging og støtte i skolehverdagen.

Det er et mål at ingen skal grue seg til neste skoledag av frykt for å bli mobbet og oppleve krenkende atferd. KrF vil trappe opp arbeidet for at skolen skal være fri for alle typer mobbing. Det må være nulltoleranse for mobbing i skolene, og alle mobbesaker skal gripes fatt i og få konsekvenser. Det viktigste antimobbearbeidet i skolen starter med å formidle gode holdninger allerede i barnehage og på småtrinnet. Det handler om å skape et inkluderende og positivt miljø. Foreldre har også et stort ansvar. Mobbing og sosial ekskludering rammer altfor mange skolebarn, ødelegger deres oppvekst – og kan for en del få store konsekvenser også senere i livet.

KrF ønsker å utvide ordningen med mobbeombud så det blir ett i hvert fylke. Dette ombudet skal være uavhengig av skoleeierne og ha hovedsakelig to funksjoner gjennom å være:

 

  • Et sted å henvende seg for barn og foreldre når de opplever at mobbesaker ikke blir grepet fatt i og gjort noe med fra skolens side.
  • En inspirator og faglig pådriver for godt forebyggende arbeid mot mobbing på skolene.

 

Mobbeombudene skal altså både være en ressurs for skolene og en instans der man kan få hjelp i konkrete fastlåste saker. Mobbeombudet skal være et felles ombud for alle barn og ungdom under opplæring og utdanning i grunnskole og på videregående nivå.

 

Lytte til elevene

KrF mener det er viktig at elevene blir hørt og kan påvirke sin egen hverdag. Elevråd bidrar til demokratiopplæring og sikrer et godt bindeledd mellom skoleledelse og elevene. Elevråd må sikres tid til å gjennomføre møter og informere elevene.

 

Norsk språk

Gode kunnskaper og ferdigheter i norsk språk er vesentlig for å fungere godt i arbeids- og samfunnsliv. Språk er en vesentlig del av ens identitet. Alle norske elever skal beherske norsk skriftlig og muntlig når de går ut av grunnskolen.

 

Undervisningen i sidemål må fortsette for å sikre at vi har to likestilte målformer også fremover. KrF mener elevene må introduseres for sidemål tidligere i skoleløpet enn det som er tilfelle i dag. KrF vil sikre to likestilte målformer gjennom undervisning og vurdering.

 

KrF vil

  • sikre læreres mulighet for etter- og videreutdanning.
  • redusere omfanget av rapportering og dokumentasjon slik at lærerne kan bruke mer tid på elevene og på å forberede undervisningen og skoleledere på å drive pedagogisk utviklingsarbeid.
  • sørge for at lærerutdanningen gir god kompetanse både i bokmål og nynorsk.
  • ha kompetanse fra flere yrkesgrupper inn i skolen, slik at læreren kan fokusere på å være pedagog.
  • redusere antall konkrete kompetansemål som hver elev skal vurderes etter.
  • at det må settes av nok tid for lærere til å gjennomføre utviklingssamtaler, foreldremøter og lignende.
  • i større grad bruke praksisveiledernes kompetanse og erfaring inn i selve lærerutdanningen.
  • innføre krav om at rektorer skal inneha både pedagogisk kompetanse og lederkompetanse.
  • sikre etter- og videreutdanning for skoleledelse.
  • innføre krav til at rådgiver har kompetanse innenfor rådgivning og at samarbeidet mellom ungdomsskole og videregående skole styrkes. Rådgivere i skolen må sikres betydelig mer tid til å holde seg oppdatert på utviklingen innen utdanningsvalg og i yrkeslivet.
  • innføre en norm for antall elever per helsesøster, både i grunnskolen og i videregående skole.
  • legge til rette for et aktivt elevdemokrati, og videreutvikle dette til en læringsarena for samfunnsdeltakelse og medansvar.
  • opprette regionale innsatsteam som kan bidra til å styrke skolenes systematiske arbeid ved langvarige resultater under gjennomsnittet i basisfag eller trivsel.
  • opprette et mobbeombud i alle fylker.
  • innføre tegnspråk/tegn-til-tale som valgfag i ungdoms- og videregående skole.
  • følge opp dem som ikke møter opp til skolestart, blant annet for å avdekke mistanker om tvangsekteskap.

 



[1] UNESCOs fire søyler for livslang læring: Elevene må lære å vite, å gjøre, å være og å leve sammen. På engelsk: Learning to know. Learning to do. Learning to live together. Learning to be.