Menneskeverd i alle livets faser

Alle mennesker har en ukrenkelig verdi i kraft av å være menneske. Menneskeverdet kan ikke graderes. Retten til liv er den mest grunnleggende menneskeretten, og må gjelde fra unnfangelse til naturlig død.

KrF ønsker et samfunn hvor man bedre beskytter det ufødte livet. Vårt mål er at samfunnet skal være så barne- og foreldrevennlig og velferdsordningene så gode at gravide kvinner også av den grunn beholder barnet de bærer. Gravide må få god informasjon og veiledning. Samtidig må innsatsen for å forebygge uønskede svangerskap styrkes.

 

Støtteordninger og forebygging

En viktig del av kampen for ufødt liv er å skape et samfunn som legger til rette for at man får barn, også når det «ikke passer» med tanke på livssituasjon, økonomi, studie eller karriere. De fleste abortene i Norge tas av kvinner i 20-årene. Økonomiske støtteordninger og tilgangen på barnehageplasser må utformes slik at flere velger å få barnet. Studenter som blir gravide, må sikres praktisk og økonomisk støtte slik at de både får mulighet til å fullføre svangerskapet og fortsatt ha mest mulig normal progresjon i studiene. Kvinner som står i en valgsituasjon, må få veiledning og støtte til å bære frem barnet. Siden 2010 har antallet aborter per år gått ned, og KrF vil jobbe for at denne utviklingen fortsetter.

KrF vil styrke arbeidet med å forebygge uønskede svangerskap. Det abortforebyggende arbeidet må innbefatte god og etisk basert seksualundervisning i skolen, en tilgjengelig skolehelsetjeneste og tilgang på gratis prevensjon inkludert god prevensjonsveiledning. Skolen og helsetjenesten må styrke ungdom og unge voksnes trygghet, og særlig bevisstgjøre unge menn til å ta et større ansvar. KrF ønsker gjennom disse og andre tiltak å arbeide for en nullvisjon for antall aborter i Norge.

 

Abortloven

KrF vil erstatte dagens abortlov med en lov som sikrer livsrett for ufødt liv og tydeliggjør fosterets egenverdi som menneske. KrF vil ikke tilbake til det gamle nemndsystemet, men vil at en ny lov skal legge fosterets rett til liv til grunn, og at avgjørelser knyttet til liv og helse tas i dialog mellom pasient og lege. Dette fjerner ikke alle etiske dilemmaer. Det vil, uansett hvilken lov vi har, oppstå vanskelige avveininger som må løses i dialog mellom helsepersonell og den enkelte. KrF ønsker imidlertid ikke en debatt der unntakene blir avgjørende for helheten.

Selv om KrFs primærstandpunkt er å endre hele lovgivningen, arbeider vi også for endringer innenfor dagens lovgivning. Siden loven har eksistert tilnærmet uendret siden den kom, trenger samfunnet en aktualisert og fordomsfri debatt om abortloven og dens funksjon i vår tid, på tvers av ulike primærstandpunkt.

 

Forskning, informasjon og oppfølging

Det er bred politisk enighet om at det er for mange abortinngrep i Norge. Vi trenger mer forskning på årsakene til abort, hvilke tiltak som kunne vært gjennomført for å redusere aborttallene og ettervirkningene av abort.

Svært mange kvinner og par opplever å få lite informasjon om hva en abort innebærer, om ettervirkningene som kan oppstå, og hvilke alternativer som finnes. Det må klargjøres hva legenes informasjonsplikt består i for å sikre at alle kvinner og par får den informasjonen de har krav på. Rådgivningsorganer som Amathea og lignende må sikres offentlig støtte.

 

Sortering av mennesker

Medisinsk vitenskap og forskning gjør det mulig å få vite stadig mer om fosteret på et tidlig stadium. Det gjør at mange gravide og ufødte kan få behandling og hjelp som tidligere var umulig. Samtidig gir mulighetene oss nye etiske dilemmaer. Denne kunnskapen brukes også til å identifisere barn med redusert funksjonsevne eller sykdommer som ikke kan behandles, med formål å utføre selektiv abort dersom man finner avvik hos barnet. KrF ønsker å stramme inn abortlovens bestemmelser om abort ved avvik eller nedsatt funksjonsevne, og ikke tillate abort på eugenisk indikasjon[1]. KrF vil ikke tillate forskning på befruktede egg. Ved assistert befruktning kan embryoers gener undersøkes før de settes inn i livmoren. På den måten velger man embryo ut fra hvilke egenskaper man ønsker hos barnet (preimplantasjonsdiagnostikk). KrF vil ikke tillate slik sortering av mennesker basert på egenskaper.

 

Forskning på ufødt liv

En ny bioteknologisk metode kalt CRISPR/Cas9[2] vil på sikt kunne gjøre det mulig å utføre målrettede endringer i genene til mennesker på en raskere og billigere måte enn tidligere. CRISPR/Cas9 kan potensielt i fremtiden brukes til å behandle mennesker med alvorlige sykdommer, men også til å endre egenskaper hos individet. KrF vil ikke åpne for CRISPR som en metode som kan benyttes til å endre eller forbedre menneskets grunnleggende egenskaper, men er opptatt av å finne medisinske metoder som kan fremme helse hos mor og barn. Persontilpasset medisin skal benyttes for å fremme individets helse, og ikke krenke menneskeverdet. Det må også settes strenge etiske rammer for forskning slik at teknologisk utvikling brukes til å fremme helse, men ikke til å forsterke sorteringssamfunnet eller til behandlingsformål for andre. Vi trenger en grundig og etisk basert diskusjon rundt denne typen teknologi, og de eventuelle mulighetene og utfordringene det vil gi.

 

Abort sent i svangerskapet

Innenfor gjeldende abortlov utføres i dag senabort så sent i svangerskapet at barnet kunne vært reddet ved en for tidlig fødsel på samme tid i fosterutviklingen. KrF vil endre loven slik at abort etter uke 18 ikke kan utføres med mindre det er overhengende fare for mors liv eller helse eller fosteret har en tilstand som er uforenlig med liv, slik at det aldri vil bli i stand til å overleve utenfor livmoren.

 

Verdighet ved livets slutt

I livets sluttfase skal det fokuseres på verdighet og godt utbygd, moderne lindrende behandling. KrF sier nei til aktiv dødshjelp. Aktiv dødshjelp er ikke bare et spørsmål om individers ønske om å styre avslutningen på livet. Hvis samfunnet åpner for aktiv dødshjelp, vil dette føre til en generell relativisering av menneskelivets verdi og øke presset på menneskeverdet til andre syke og døende personer. Døende pasienter skal ha rett på verdighet og til å få dekket sine eksistensielle behov ved å ha noen å samtale med og ha noen hos seg i siste fase. Grunnbemanningen må være god nok til å sikre dette. I KrF tror vi at mennesker er mer enn prestasjonsevner og funksjonsnivå. Et menneske har en verdi i seg selv.

KrF mener vi må gjøre langt mer for å hjelpe mennesker i livets siste fase til å fullføre livet på en god måte. Dette handler ikke bare om fysisk smertelindring, men pasientene må ses på som hele mennesker med både fysiske, psykososiale og åndelige behov. God palliasjon[3] tar hensyn til disse aspektene. Diagnostikk og behandling av smerte og belastende symptomer er sentrale tiltak. Vi er nødt til å sikre livskvalitet i livets siste fase for pasientene og deres familie, ved å optimalisere behandling, pleie og omsorg. Selv når alvorlig sykdom og lidelse truer, kan pasienten, med den rette kompetente og barmhjertige behandlingen, oppleve livskvalitet og mening.

KrF ser det som svært viktig at barn som er alvorlig syke og døende får et verdig tilbud. Alvorlig syke barn lever ofte lenger med en dødelig sykdom og har et mer komplekst og sammensatt sykdomsforløp enn voksne. Apparatet rundt alvorlig syke og døende barn og deres familier, herunder ulike former for barnepalliasjon, må styrkes.

 

KrF vil

  • at retten til liv skal gjelde fra unnfangelse til naturlig død og at dette prinsippet skal nedfelles i grunnloven.
  • erstatte dagens lov om svangerskapsavbrudd med en lov som sikrer rettsvern for det ufødte liv.
  • at alle abortsøkende skal få god veiledning og informasjon før en abort besluttes. Denne veiledningen må systematiseres og kvalitetssikres og inneholde tilbud om flere samtaler.
  • at det skal opplyses om adopsjon som et alternativ til abort.
  • at kvinnens rett til å gjennomføre svangerskapet skal presiseres, og at helsepersonell ikke skal oppfordre til eller ta initiativ til abort dersom det ikke er fare for liv og helse.
  • at ved utdanning av helsepersonell må det legges sterkere vekt på rådgivning om rettigheter ved å bære frem barnet og om ettervirkninger av abortinngrep.
  • sikre samvittighetsfriheten for helsepersonell i spørsmål som omhandler liv og død.
  • at alle som velger abort skal få tilbud om oppfølging, fordi mange opplever psykiske ettervirkninger etter inngrepet, og at slik oppfølging også må gjelde dem som opplever spontanaborter.
  • at det skal være tilgang på gratis prevensjon for unge opp til 25 år, og at dette også skal gjelde langtidsvirkende prevensjon.
  • øke kvaliteten i seksualundervisningen slik at den legger mer vekt på å sette grenser, ta gjennomtenkte valg og respektere andres seksualitet og grenser.
  • at informasjon om prevensjon og alternativer til abort må gjøres tilgjengelig for minoritetskvinner.
  • ha en veiledningstjeneste som gir informasjon om støtteordninger for gravide kvinner og par som er i en vanskelig livssituasjon eller som venter et funksjonshemmet barn.
  • endre engangsstønaden ved fødsel til en ordning med et minimum av foreldrepenger tilsvarende 2 G i folketrygden (p.t. kr 187 268).
  • at fedre må få rett til fedrekvote uavhengig av mors tilknytning til arbeidslivet. Se også kapittelet «Mer tid og valgfrihet for familiene».
  • ikke tillate abort av enkeltfostre ved flerlingsvangerskap (såkalt fosterreduksjon).
  • at ultralyd i uke 11-12 ikke skal regnes som en del av svangerskapsomsorgen, da en slik ultralyd først og fremst er egnet til å oppdage avvik som kan lede til abort.
  • at fosterdiagnostikk kun tillates når undersøkelsen kan føre til helsegevinst for mor eller foster, og ikke når formålet er å finne avvik som skal lede til selektiv abort.
  • fjerne abortlovens § 2c som gjør sykdom hos fosteret til en selvstendig grunn for senabort.
  • arbeide aktivt mot diskriminering av mennesker med utviklingshemming og for at mennesker med ulike funksjonsnedsettelser skal inkluderes i samfunnet, i tråd med menneskerettighetene og FN-konvensjonen (også kalt CRPD).
  • ta initiativ til en holdningskampanje mot sortering av barn med Downs syndrom.
  • avvikle det automatiske tilbudet om fosterdiagnostikk til kvinner over 38 år.
  • at det skal utøves strengere kontroll i forbindelse med senaborter.
  • endre loven slik at abort etter uke 18 ikke kan utføres med mindre det er overhengende fare for mors liv eller helse eller fosteret har en tilstand som er uforenlig med liv, slik at det aldri vil bli i stand til å overleve utenfor livmoren.
  • opprettholde forbudet mot terapeutisk kloning.
  • ikke tillate forskning på befruktede egg eller fosterceller fra provoserte aborter, men satse på forskning på stamceller fra fødte individer.
  • at assistert befruktning skal tilbys, og at det skal befruktes like mange egg som skal benyttes i behandlingen.
  • at det ved assistert befruktning skal være forbudt å undersøke de genetiske egenskapene hos befruktede egg for å velge ut embryoer med de egenskapene en ønsker (preimplantasjonsdiagnostikk).
  • lovfeste forbud mot gendoping og genterapi som har som formål å endre eller forbedre menneskers egenskaper, og derfor ikke tillate CRISPR-metoden.
  • videreføre et generelt forbud mot å skape genetiske endringer som går i arv til kommende generasjoner. Forbudet mot behandling med genterapi på befruktede egg og behandling som kan medføre genetiske endringer i kjønnsceller må opprettholdes.
  • ikke tillate mitokondriedonasjon[4].
  • opprettholde forbud mot bruk av genetisk informasjon i forsikringssammenheng.
  • ikke tillate aktiv dødshjelp.
  • at tilbud om aktiv livshjelp, smertelindring og omsorg til personer i avslutningsfasen av livet, for eksempel gjennom hospiceplasser eller ambulante team, skal være tilgjengelig for alle som trenger det.
  • utrede bedre finansieringsordninger for utbygging og drift av hospice i Norge.
  • øke bevisstheten hos helsepersonell om å ivareta pasienters åndelige behov og jobbe for at døende pasienter skal ha gode muligheter for samtale med prest eller annet trospersonell i henhold til deres eget livssyn.
  • ha en sterkere vektlegging av omsorg og respekt ved livets slutt i grunn- og videreutdanningen av helsepersonell.
  • legge til rette for at fastlegene kan gjennomføre hjemmebesøk hos alvorlig syke og døende pasienter, og etablere en takstordning for dette.
  • stimulere til bred kompetanseheving om palliasjon blant helsepersonell i kommunehelsetjenesten.
  • sørge for et helhetlig og individuelt tilpasset tilbud til alvorlig syke og døende barn, herunder sikre familien tilgang til koordinator, uavhengig av barnets diagnose.


[1] Eugenisk indikasjon refererer til abortloven § 2c, der det står at en kvinne kan få innvilget abort etter 12. uke hvis «det er stor fare for at barnet kan få alvorlig sykdom, som følge av arvelige anlegg, sykdom eller skadelige påvirkninger under svangerskapet».

 

[2] CRISPR står for «Clustered regularly interspaced short palindromic repeats», og brukes om en metode som gjør at man i prinsippet kan endre de genene man måtte ønske ved å fjerne, bytte ut eller legge til DNA.

 

[3] Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med ikke-kurerbar sykdom og kort forventet levetid.

[4] Mitokondriedonasjon er en form for assistert befruktning der cellekjernen fra morens eggcelle settes inn i et kjerneløst egg med friske mitokondrier, donert fra en annen kvinne.