Urfolk og nasjonale minoriteter

Kristendemokratiet tar utgangspunkt i menneskets unike egenverdi. Det må også ligge til grunn for storsamfunnets opptreden overfor urfolk og minoriteter. Diskriminering på alle plan må motvirkes, og kulturmangfoldet må fremheves som en positiv egenverdi. Løsninger må være basert på urfolk og nasjonale minoriteters egne forslag for å utvikle språk, kultur og tradisjonsbærende næringer.

Vi har i Norge ett urfolk, samene og fem nasjonale minoriteter, jødene, kvenene, rom, romani og skogfinnene. KrF vil sikre disse gruppene retten til eget språk, kultur og samfunnsliv, slik det også er forankret i internasjonale konvensjoner.

Vi må lære av vår fortid for å unngå å begå de samme feilene i behandlingen av vårt urfolk og våre nasjonale minoriteter. Dette gjelder også utforming av politikk overfor andre sårbare grupper.

 

Samene

Urfolks egenart må sikres ved at deres levemåte, kultur og verdier blir videreført til nye generasjoner. Samepolitikken er forankret i verdier som rettferdighet og fellesskap, et levende folkestyre, en bærekraftig utvikling, et sosialt og samfunnskritisk engasjement og humanistiske verdier og ideer.

Nyere forskning viser at mange samer har opplevd mobbing og diskriminering. Samtidig ser vi at flere og flere barn vokser opp med en selvfølgelig samisk identitet, og det samiske er blitt en mer synlig del av offisielle Norge. KrF vil arbeide for en satsing på synliggjøring av samisk språk, samisk kultur og samiske institusjoner som er viktig for å bekrefte og støtte samisk identitet og tilstedeværelse.

Diskriminering på alle plan må motvirkes, og kulturmangfoldets positive egenverdi må fremheves. Økt kunnskap om den samiske kulturen kan bidra til å hindre denne diskrimineringen.

Det er et mål for KrF å bygge opp under mangfoldet i det samiske samfunnet, og bidra til at ulike samiske interesser støttes og får en direkte mulighet til medvirkning og påvirkning. Samepolitikken krever oppfølging på kommunalt, fylkeskommunalt og nasjonalt nivå.

Etter at Sameloven ble vedtatt, har det vært en forutsetning at Sametinget skal ha en stor grad av selvråderett i samiske spørsmål, herunder fordeling av tilskudd til samiske organisasjoner, og til kultur-, nærings- og språklige formål. Stortinget og regjeringen har likevel det overordnede ansvaret for utviklingen av samepolitikken. Samarbeidsformene mellom Sametinget og sentrale myndigheter må utvikles videre, og den folkerettslige forpliktelsen til å konsultere samene som urfolk må følges opp.

I årene som kommer ligger det an til arealkonflikter mellom reindrift, gruveindustri og kraftutbygging som gjennom henholdsvis letevirksomhet, utvinning av mineraler og utbygging av vindmølleparker legger beslag på store arealer. Mange utfordringer ligger i skjæringspunktet mellom samiske næringsinteresser, generell næringsutvikling for regionen, bruk av naturressurser og arealforvaltning i områder med samisk bosetting. Stortinget må i samarbeid med Sametinget arbeide for en balansert og bærekraftig tilrettelegging av ressursutnyttelse i de samiske områdene.

Ressursområder, naturmangfoldet, kulturminner og kulturlandskap utgjør en viktig del av det som gjerne kalles det materielle kulturgrunnlaget for samisk kultur. Dette er grunnlaget for samisk næringsutøvelse, bosetting, kulturutfoldelse og samfunnsutvikling. Forvaltningen av areal, natur og kulturarv er derfor viktig for å sikre grunnlaget for bevaring og utvikling av samisk kultur. Samiske næringsformer må opprettholdes og videreutvikles slik at det samiske næringsgrunnlaget, kultur og språk utvikles.

Språket er en av de viktigste kulturbærerne og identitetsmarkørene. Det er en grunnleggende menneskerettighet å ha muligheten til å kunne lære og bruke sitt eget språk, og som urfolk må samer også oppnå retten til å beskytte sitt språk. Tidligere har dette blitt aktivt motarbeidet gjennom fornorskingspolitikken. Stortinget må ha som mål – i samarbeid med Sametinget – å styrke samiske språk og at samiske språk blir en naturlig del av den norske offentligheten. Det samiske folk må gis reell rett til opplæring i og på samisk. Dette vil gi samiske barn og unge en sterk samisk identitet og tilknytning til samisk språk og kultur.

 

Jødene

Antisemittismen har økt i Norge. Det er uakseptabelt at jødiske barn opplever trakassering, hets og mobbing i skolen. Det er helt nødvendig å styrke kampen mot antisemittismen slik at jødene i Norge åpent kan leve som norske jøder. KrF mener at skoleturer til konsentrasjonsleirer fra andre verdenskrig gir viktig kunnskap om folkemord og utryddelse av befolkningsgrupper. Holocaustsenteret og andre institusjoner som arbeider for å spre bevissthet om folkemord og motvirke hatkriminalitet, antisemittisme og rasisme, bør gis offentlig driftsstøtte. En sterkere markering av den internasjonale holocaustdagen 27. januar, kan være et godt virkemiddel for å holde oppe bevissthet og holdninger knyttet til antisemittisme og jødehat.

 

Rom og romani

Romani og romfolk har helt opp i nyere tid fått svært dårlig behandling av det norske storsamfunnet. Overgrep og feil som er begått, må rettes opp. Tater- og sigøynerkulturen har tilført og tilfører et viktig mangfold til samfunnsliv og kultur, og må verdsettes for dette og for sin egenart. Mange romfolk i Norge sliter med analfabetisme og fattigdom. Det er viktig å styrke arbeidet for å bidra til sosial fremgang for denne minoriteten.

Utdanning er en helt sentral faktor for å sikre fremtidig velferd og livskvalitet. Foreldre har et grunnleggende ansvar for å ta vare på sine barn, og grunnutdanningen er en del av det. Man må likevel understreke at myndighetene har ansvar for å sikre at barn og unge med romanibakgrunn (tatere) har likeverdig og reell tilgang til skole og utdanning. Kunnskapen i skolen om nasjonale minoriteter generelt, og tatere/romanifolk spesielt, bør økes. Kunnskap om nasjonale minoriteter må inkluderes i lærerutdanningen.

 

Skogfinnene og kvenene

Skogfinnene og kvenene er finskættede nasjonale minoriteter som har århundrelang historie i deler av Norge. Deres språklige og kulturelle røtter skal verdsettes, og storsamfunnet må stille midler til rådighet for dette.

 

KrF vil

  • arbeide for å styrke vernet mot etnisk diskriminering.
  • styrke samenes internasjonale arbeid for utvikling og demokratisering.
  • gi støtte til videreutvikling av et felles nordisk ressurssenter for samiske språk.
  • gi Sametinget rammer som gjør det mulig å utvikle en selvstendig politikk på de ansvarsområdene der Stortinget har delegert myndighet til Sametinget.
  • sikre åpne prosesser som involverer Sametinget på et tidlig stadium i saker som berører den samiske befolkningen.
  • ha aktiv dialog og et system for avbøtende tiltak der samisk næringsutøvelse trues.
  • at samiske læremidler i grunnskolen skal være tilgjengelig og oppdatert etter de til enhver tid gjeldende læreplaner.
  • ha samisk deltakelse i internasjonale prosesser for best mulig å møte nye og skiftende utfordringer som angår samiske områder.
  • bekjempe jødehat gjennom å følge opp handlingsplanen mot antisemittisme og iverksette ulike tiltak, som å styrke undervisningen i skolen om Holocaust, ha tiltak mot mobbing av jødiske elever, gi løpende støtte til sikkerhetsutgifter og dagvakt ved jødiske institusjoner og vurdere endringer i straffeloven for å sikre sterkere reaksjoner på hatkriminalitet.
  • følge opp skogfinnenes stilling som minoritetsgruppe. Kulturen må dokumenteres og materiellet gjøres tilgjengelig.
  • verdsette og dokumentere romanifolkets og romfolkets historie og kultur i Norge.
  • gå i dialog med romanifolket for å sikre at barn og unge skal ha likeverdig og reell tilgang til skole og utdanning.
  • øke den statlige støtten til Kvensk institutt, slik at de kan sluttføre normeringsarbeidet for et kvensk språk. Når dette er fullført, vil KrF vurdere å heve kvensk til språknivå 3.
  • utarbeide handlingsplaner for heving av de øvrige minoritetsspråkene fra språknivå 2 til språknivå 3.
  • at det skal stilles tilstrekkelige midler til rådighet for utvikling av kvenske lærebøker.