Likestilling og kamp mot diskriminering

Kvinner og menn har lik verdi uavhengig av kjønn og skal behandles likt. KrF forutsetter at kvinner og menn må gis like muligheter til aktiv samfunnsdeltakelse og mulighet for å påvirke samfunnsutviklingen. For KrF er det et mål at både kvinners og menns kunnskaper, erfaring og verdier setter et likeverdig preg på alle nivåer og sider av samfunnet.

Norge er et av verdens mest likestilte land, men fortsatt er det formelle og uformelle strukturer i samfunnet som gjør det vanskelig å oppnå reell likestilling. Fortsatt har ikke kvinner og menn like stor makt, og ikke lik lønn eller pensjon. Kvinner jobber mer deltid, foreldreansvaret er ulikt fordelt og vold mot kvinner er et stort og alvorlig problem. KrF vil gjennom en målrettet likestillingspolitikk arbeide for å utjevne disse forskjellene og aktivt føre en politikk som bekjemper vold i nære relasjoner.

 

KrF mener at i et likestilt samfunn må det vises respekt for den enkeltes valg av livsstil, utdanning og arbeid – for KrF handler likestilling om like muligheter til å gjøre slike valg. Derfor er det viktig at ikke jenter og gutter tvinges inn i kjønnsroller som avgrenser deres mulighet til selvstendige valg og på den måten hindrer mangfold.

 

Seksuell hetsing og trakassering er et alvorlig hinder for å oppnå likestilling. Dette problemet har økt i den senere tid, særlig i sosiale medier. For KrF er det viktig at skoler og universiteter har nødvendige virkemidler og kunnskap om dette – slik at de kan slå ned på seksuell hetsing og trakassering der det oppstår. Vi vil også sikre at forebygging av mobbing og seksuell trakassering blir en del av utdanningen for rektorer, lærere og andre ansatte i skolen.

 

Likestilling og arbeidsliv

Arbeidslivet i Norge er på flere områder tydelig kjønnsdelt, og kvinnedominerte yrker er dårligere betalt enn mannsdominerte. Når det gjelder lønn og pensjon, er det store ulikheter mellom kjønnene. Kvinner har arbeidet, og arbeider fortsatt mindre utenfor hjemmet enn menn, tjener mindre og får derfor lavere pensjon. KrF mener derfor at kvinnedominerte yrker trenger et lønnsløft. Kvinner jobber mest ufrivillig deltid og tjener systematisk mindre enn menn i sammenlignbare yrker. KrF vil avgrense ufrivillig deltid, blant annet gjennom en strengere tolking av regelverket som sier at full stilling kan nektes dersom det medfører vesentlig ulempe for virksomheten. Vi vil ha en gjennomgang av hele regelverket knyttet til dette. For KrF er full stilling en rettighet, deltid skal være en mulighet. Kvinner opplever å bli oppsagt og forbigått på grunn av graviditet og foreldrepermisjon, mens menn opplever forskjellsbehandling spesielt når det gjelder uttak av foreldrepermisjon. KrF vil gi Likestillingsombudet virkemidler som gjør at det kan slås ned på virksomheter som fører en diskriminerende arbeidsgiverpolitikk. Kvinner er underrepresentert i viktige beslutningsorganer og mannsdominansen i topplederstillinger er sterk. KrF mener det fortsatt er behov for moderat kjønnskvotering for å rette opp i denne urettferdigheten KrF vil støtte opp under det viktige arbeidet Likestillingsombudet og Likestillingssentrene gjør for likestilling i arbeidslivet.

KrF vil ha en fast ordning om at det leveres et tillegg til statsbudsjettet som gir en likestillingsvurdering av statsbudsjettet i sin helhet.

 

Likestilling i utviklingspolitikken

I mange deler av verden er likestillingen kommet svært mye kortere enn i Norge. KrF mener norsk utviklingspolitikk må ha et tydelig likestillingsperspektiv med fokus på jenters og kvinners rettigheter. For mer om dette, se kapittelet «Utvikling og menneskerettigheter for alle».

 

Integrering og likestilling

Deler av innvandrerbefolkningen har vokst opp i kulturer der mange har et annet forhold til seksualitet og likestilling enn i Norge. Minoritetskvinner er ofte dobbelt diskriminert både på bakgrunn av kjønn og etnisitet. Det er viktig at de som kommer til Norge blir introdusert for norske normer og regler, og hvilke plikter og rettigheter både kvinner og menn har. Økt bevissthet gjennom en god integrering og inkludering av minoritetsmødre i det norske samfunnet kan også være nøkkelen for å bekjempe kjønnslemlestelse og tvangsekteskap.

 

 

Kamp mot diskriminering

For KrF er det grunnleggende at alle mennesker har samme verdi. Derfor vil vi jobbe aktivt for å bekjempe rasisme og diskriminering på alle plan. Språkbruk, handlinger og holdninger som bygger opp under negative fordommer mot personer som følge av deres etniske bakgrunn, kjønn, alder, funksjonsevne, seksuell orientering eller lignende er uakseptabelt og må slås hardt ned på. Formidling av gode holdninger i skolen, trossamfunn og ulike fritidstilbud for barn og unge er svært viktig for å motvirke rasisme, og vi bør legge til rette for arenaer der mennesker fra forskjellige kulturer kan møte hverandre og bli kjent med hverandre. Hatkriminalitet må slås ned på, etterforskes og straffes.

Diskriminering av LHBTI-personer[1] bryter fundamentalt med KrFs verdier. Overgrep som er motivert av andre personers egenskaper er en særlig graverende form for kriminalitet. KrF vil bidra aktivt for å motvirke diskriminering av LHBTI-personer. Vi vil skape et mer åpent, inkluderende og trygt samfunn for LHBTI-personer ved å sikre likeverdige offentlige tjenester, ivareta sårbare grupper og trappe opp politiets innats mot hatkriminalitet rettet mot LHBTI-personer.

 

KrF vil

  • støtte bruk av moderat kjønnskvotering der arbeidsgiver kan prioritere søkere basert på kjønn for å oppnå bedre kjønnsbalanse på arbeidsplassen, såfremt søkerne ellers stiller tilnærmet likt med andre kvalifikasjoner.
  • bruke moderat kvotering for å øke andelen menn i yrker med omsorg og undervisning for barn.
  • opprette et eget trepartssamarbeid for økt likestilling med partene i arbeidslivet.
  • utvide statens eierprinsipper for god eierstyring til også å gjelde mål om likestilling.
  • styrke satsingen på statlig lederopplæring og kreve at det alltid skal være minst 40 prosent kvinner i alle statlige lederopplæringsprogrammer.
  • at staten må ta et ansvar gjennom å ha som mål at minst 40 prosent av selskapene der staten har eierandel skal ha kvinnelig styreleder, og at minst 40 prosent av lederne på alle nivåer i staten skal være kvinner.
  • ha krav i alle offentlige virksomheter om redusert bruk av deltidsstillinger.
  • at større virksomheter skal pålegges å omtale lønnsstatistikk for kvinnelige og mannlige ansatte i virksomhetenes årsrapport.
  • evaluere pensjonsreformen ut fra et kjønnsperspektiv.
  • sikre alle trossamfunn rett til å bestemme i lærespørsmål og ansettelser.
  • ha en egen stortingsmelding om hvordan FNs bærekraftsmål skal gjennomføres, deriblant målet om økt likestilling.
  • innføre ekstrapoeng til gutter og jenter som søker på linjer på videregående skoler og på studier i høyere utdanning der det er for eksempel 80 prosent eller mer av det motsatte kjønn.
  • gjøre det lettere å kombinere studier og barn, blant annet gjennom innføring av et minimum av foreldrepenger på 2 G, flere studentbarnehager og annen praktisk tilrettelegging.
  • innføre en ordning med pappapermisjon for studenter.
  • gi far rett til uttak av fedrekvote uavhengig av mors yrkesaktivitet.
  • at NAVs refusjon av foreldrepenger til arbeidsgiver skal følge eventuelle lønnsøkninger i løpet av permisjonstiden.
  • at det skal utredes om pensjonsopptjening for ektepar og samboere med barn skal baseres på samlet inntekt delt på to.
  • styrke forskningen på sykdommer som rammer kvinner spesielt, og på sykdommer der kvinner har andre symptomer enn menn, og behandling for disse.
  • styrke seksualundervisningen i skolen, og vektlegge grensesetting og respekt for egne og andres grenser.
  • at introduksjonsprogrammet for innvandrere skal gi god informasjon om hvilke rettigheter og plikter menn og kvinner har, og hvilke normer som gjelder i det norske samfunnet.
  • senke terskelen for deltakelse i kurs- og læringsaktivitet for å styrke innvandreres og minoritetsgruppers adgang til livslang læring.
  • legge spesielt til rette for minoritetskvinners muligheter til å få arbeidspraksis og språkopplæring.
  • at minoritetsforeldre uten tilstrekkelige norskkunnskaper som mottar kontantstøtte skal få norskopplæring der det legges til rette for barnepass, uten at kontantstøtten reduseres.
  • intensivere arbeidet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, blant annet i samarbeid med frivillige organisasjoner. Etablering av holdningsskapende tiltak og lavterskeltilbud i regi av frivillige organisasjoner må styrkes.
  • at de som ønsker å bryte ut av et tvangsekteskap må få hjelp fra det offentlige, for eksempel gjennom et sted å bo mens man venter på ny identitet eller permanent ny adresse.
  • ha en handlingsplan mot sosial kontroll og æresrelatert vold.
  • sikre at alle kommuner har, oppdaterer og bruker handlingsplaner mot vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep.

 

 

 



[1] Lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønnpersoner (personer som er født med atypiske kjønnskarakteristika)