Like muligheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne

Nedsatt funksjonsevne skal ikke være noe hinder for å lykkes i det norske samfunnet, og KrF mener at mennesker med ulik grad av funksjonsevne er en ressurs og tilfører samfunnet verdi. Vi har alle et ansvar for å redusere menneskeskapte barrierer som stenger mennesker ute fra aktiv deltakelse.

Mennesker med nedsatt funksjonsevne er ingen ensartet gruppe. Likevel viser undersøkelser at de har dårligere levekår enn gjennomsnittet i befolkningen, og opplever dessuten ofte at tildeling av ytelser og tjenester varierer mye fra kommune til kommune, noe som i enkelte tilfeller medfører uønsket flytting.

Tilleggsprotokollen til FNs konvensjon for mennesker med nedsatt funksjonsevne som omhandler klageadgang til FN må utredes og ratifiseres. Stat og kommune må aktivt sørge for at kunnskap om funksjonshemmedes livssituasjon og aktuelle lover og regler gjøres godt kjent gjennom ulike informasjonsfremmende tiltak.

Holdninger og bevisstgjøring er nøkler til inkludering og tilrettelegging for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det offentlige har et særlig ansvar for å være en aktiv tilrettelegger og ha oppdatert kunnskap om universell utforming.

Tjenestebrukere er en viktig ressurs. De opplever hvordan tjenestene fungerer i praksis og kommer ofte med gode forslag til forbedringer. KrF vil at brukermedvirkning skal ligge som en forutsetning for alle tilbud til mennesker med nedsatt funksjonsevne.

 

Aktive mennesker

Det må legges til rette for at flere mennesker med nedsatt funksjonsevne kan være yrkesaktive. I Norge er rundt 44 prosent av personer med nedsatt funksjonsevne i jobb, mot over 73 prosent i samfunnet for øvrig. Tiltak for mennesker med nedsatt funksjonsevne bør regnes som likestillingstiltak, ikke som en del av helsetjenesten. Ordningene med arbeids- og utdanningsreiser og funksjonsassistent i arbeidslivet bør gjøres permanent og utvides. Det er viktig å arbeide for å bygge ned fordommer rettet mot mennesker med funksjonshemminger. I tillegg er det viktig å sikre gode offentlige ordninger som minimerer risikoen for arbeidsgivere ved ansettelse av mennesker med tilretteleggingsbehov eller redusert funksjonsevne.

Forskning viser at det er en sterkere sammenheng mellom utdanning og sannsynlighet for å komme ut i arbeid blant mennesker med nedsatt funksjonsevne enn befolkningen for øvrig. Det er derfor spesielt viktig å sikre reell mulighet til utdanning for alle, uavhengig av tilretteleggingsbehov. Det må også etableres tilbud om karriereveiledning for denne gruppen spesielt, enten i offentlig eller frivillig regi, gjerne i form av likemannsarbeid. Det er nødvendig med tidlige tiltak rettet mot unge med nedsatt funksjonsevne for å hindre lange stønadsløp.

KrF mener det er viktig at det offentlige driver aktiv rekruttering av mennesker med nedsatt funksjonsevne til arbeidslivet. Det må være et mål å få langt flere inkludert i arbeidslivet.

 

Universell utforming

KrF mener det er grunnleggende viktig å arbeide for et samfunn som er universelt utformet, spesielt innen IKT, samferdsel og bygg. Private utbyggere må få god veiledning og hjelp til tilrettelegging. Nedsatt funksjonsevne på ett eller flere områder kan medføre praktiske utfordringer som samfunnet må bidra til å løse. Universell utforming er bra for alle og nødvendig for mange. Alle skal ha like muligheter til å delta i samfunnslivet, og all diskriminering må bekjempes.

Mange av dagens skoler og andre offentlige bygg er ikke tilrettelagt for personer med nedsatt funksjonsevne. Hindre for likeverdig tilgang til og bruk av offentlige bygg er å betrakte som diskriminering. Det bør derfor forskriftsfestes en frist for tilpasning av bygg til «universell utforming»-standard, og sikres finansiering av dette.

 

Funksjonshemmede barn og foreldre

Foreldre som får barn med nedsatt funksjonsevne må sikres nødvendig hjelp gjennom hele barnets oppvekst og inn i voksen alder. Offentlige instanser må komme tidlig inn og stille opp med en fast koordinator og en foreldrepakke til dem som får et barn med nedsatt funksjonsevne. Denne koordinatoren må fungere som «én dør inn» for foreldrene og ha myndighet i tråd med dette. Barn med nedsatt funksjonsevne må sikres god pedagogisk oppfølging og undervisning på samme nivå som andre elever så langt det er mulig.

Foreldre med nedsatt funksjonsevne må, i den grad det er nødvendig, sikres god veiledning og hjelpetiltak som muliggjør å være foreldre.

 

Ungdom med funksjonshemminger

Flere unge med nedsatt funksjonsevne og kroniske sykdommer med behov for arbeidsrettet bistand, bør får tilpasset oppfølging og hjelp til å komme inn i det ordinære arbeidslivet. Å utvide mulighetene for rehabiliterings- og habiliteringstilbud sammen med andre unge er et viktig tiltak.

Et stort flertall ønsker å kjøpe egen bolig så snart som mulig. Den viktigste grunnen til det er friheten det gir å eie sin egen bolig. De fleste unge med nedsatt funksjonsevne flytter tidlig hjemmefra, men de mest økonomisk vanskeligstilte blir igjen, eller flytter sent hjemmefra. Dette er en situasjon som krever tiltak, blant annet gjennom målrettet bruk av startlån, heving av boutgiftstaket for bostøtte og andre målrettede tiltak.

 

KrF vil

  • at alle som har eller venter et barn med nedsatt funksjonsevne skal få tett oppfølging med nødvendig informasjon om hjelpetiltak og rettigheter gjennom en fast koordinator, gode avlastningsordninger og en «foreldrepakke» (se faktaboks for utdyping).
  • at støttetjenestene som i dag finnes for familier med funksjonsutfordringer samordnes bedre og i større grad.
  • at familiene skal tilbys kurs om det å være søsken til barn med nedsatt funksjonsevne.
  • gi foreldre med barn med nedsatt funksjonsevne lovfestet rett til å jobbe deltid frem til barnet er 18 år.
  • gi rett til pleiepenger når barnets helsetilstand gjør at foreldrene ikke kan stå i arbeid, også når foreldre ikke har opptjente rettigheter til dette. For disse bør nivået på en slik utbetaling settes til 4,5 G per år.
  • at familier som selv tar store omsorgsoppgaver må få tilbud om omsorgslønn.
  • gi rett til å beholde omsorgslønn og eventuelt andre støtteordninger til foreldrene i inntil 3 måneder etter at et barn med nedsatt funksjonsevne dør.
  • at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal få et tilpasset tilbud både i barnehager og gjennom hele utdanningsløpet, slik at de gis like muligheter som andre til opplæring. Tilbudene må kunne gis i nærområdene.
  • at lydbøker i grunnopplæringen og høyere utdanning skal være tilgjengelig i digitalt format ved semesterstart, og at gebyret på lydbøker opphører.
  • innføre insentiver for skoler som tilknytter seg prosjektet «Dysleksivennlig skole», som for eksempel tilskudd som kan brukes på kompetanseheving eller til fagutveksling lokalt.
  • innføre tegnspråk som valgfag i ungdoms- og videregående skoler.
  • fjerne den øvre aldersgrensen på 26 år og taket på 3 års varighet for utdanning som arbeidsrettet tiltak.
  • styrke satsingen på rehabilitering og habilitering for å sikre aktive dagligliv for mennesker med nedsatt funksjonsevne.
  • utvide muligheten for at flere som har nedsatt arbeidsevne skal få tilbud om tidsubestemt lønnstilskudd.
  • at både statlige og kommunale arbeidsplasser aktivt må rekruttere funksjonshemmede, og vurdere tiltak som kvotering ved ansettelse av mennesker med nedsatt arbeidsevne.
  • etablere og finansiere flere varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA).
  • at varig tilrettelagte arbeidsplasser ikke skal anbudsutsettes.
  • at alle døvfødte barn skal få tilbud om cochleaimplantat og videre rett til opplæring i talespråk.
  • utvide tolketjenesten for døve og døvblinde.
  • sørge for at planlagt SMS-nødmeldingstjeneste for døve og hørselshemmede blir iverksatt.
  • at offentlige nettsider skal være universelt utformet.
  • nedfelle forskrifter med tidsfrister for universell utforming av alle grunnskoler.
  • utvide støtteordningene til universell utforming til også å omfatte forsamlingshus.
  • styrke Husbankens ordninger for finansiering av universell utforming av boliger, både ved forbedring av eksisterende boliger, og ved å øke tilgangen på universelt tilrettelagte boliger på utleiemarkedet.
  • styrke Husbankens ordninger for finansiering av privateide boliger der familier kan gå samme om å bygge felles boliger til sine barn.
  • bygge ut en nasjonal TT-ordning[1] for brukere med særlige behov.
  • at unge med nedsatt funksjonsevne, som trenger tilpasset bolig, gis tilbud om dette utenom sykehjem.
  • at eldre med nedsatt funksjonsevne skal sikres tilbud og egnede boforhold, og at dette må gjenspeiles i overføringene til kommunene.
  • senke innslagspunktet for statlig refusjon til kommunene for særlig ressurskrevende tjenester til 950 000 kroner og øke kompensasjonsgraden til 85 prosent. Aldersgrensen for ordningen heves fra 67 til 80 år.
  • at mennesker med nedsatt funksjonsevne som mottar offentlig omsorg sikres mulighet til deltakelse i kulturliv, idrett, trosutøvelse og aktiv deltakelse.
  • at alle som har arbeid som kan innebære bruk av tvang skal ha kursing i gjeldende regelverk.
  • bekjempe all form for hatytringer mot personer med nedsatt funksjonsevne.

 

 

Foreldrepakke til foreldre med barn med nedsatt funksjonsevne

Hver familie må sikres en kvalifisert koordinator i kommunen som kan sikre dem tilgang på eksisterende og nye tilbud innen:

- medisinsk oppfølging og veiledning

- barnepass og avlastningsordninger

- hjelpemidler

- økonomiske rettigheter

- tilrettelegging av bolig

- foreldreveiledning og samlivskurs

- hjelp til hele familien

- tilrettelagt barnehageplass

- skolegang og leksehjelp og god pedagogisk oppfølging

- planlegging av veien videre

 

 



[1] TT-ordningen (tilrettelagt transport) er transporttjenesten for funksjonshemmede som ikke kan bruke vanlig kollektivtransport.