Velfungerende byer

I Norge bor 80 prosent av befolkningen i byer og tettsteder. Urbanisering er en global trend, og også i Norge er tendensen at flere ønsker å bosette seg i byene. Flere og flere barnefamilier trives i byene. Det gir grunnlag for rasjonelle transportløsninger og gir byene styrke og økte skatteinntekter. Vekst i byene må skje samtidig som byene beholder sitt særpreg, med grønne og blå lunger, og innsatsen for renere luft og lavere utslipp av klimagasser og miljøgifter må fortsette. Byene må utvikles med gode bomiljøer for barnefamilier og eldre så vel som yngre.

Boligbehov

Storbyene har særskilte behov for økt boligproduksjon. Tilstrømmingen til storbyene har ført til arealknapphet og svært høye boligpriser. Skillet mellom fattig og rik i storbyene går ikke lenger bare mellom dem som er i eller utenfor arbeid, men til dels mellom dem som har egen bolig, dem som må leie og dem som må benytte midlertidige botilbud og bostedsløse. Det er behov for at Husbanken får økte midler til å hjelpe boligbyggelag og kommuner til å bygge flere boliger.

KrF mener det er behov for å bygge noe tettere i byene. Fortetting gir mindre transport og fører til mindre belastning på klima, miljø og luftkvalitet. Det må legges til rette for gode oppvekstvilkår ved å prioritere grøntområder, parker og lekeplasser. KrF mener at fortetting rundt kollektivknutepunkter er helt avgjørende for å bevare byenes kvaliteter samtidig som man gjør plass til flere mennesker. Vi må sikre gode byrom og møteplasser når boligområder utvikles. Utendørs belysning bør vektlegges som en faktor for trygghet, opplevelser og trivsel. Det bør bygges flere høyhus der det passer naturlig inn i bybildet. Bysentrum skal være levende, attraktivt og trygt.

 

Byene som regionale motorer

Alle storbyene har hatt vekstkraft de siste årene, men i ulik grad. Storbyregionene har sine særtrekk som kan være grunnlag for regionale konkurransefortrinn, noe som bør vektlegges i den videre næringsutviklingen i regionene. Gjennom sine muligheter til å spille en aktiv økonomisk rolle i den lokale og regionale utviklingen, har storbykommunenes nasjonale betydning økt med henblikk på den totale verdiskapingen.

For å styrke norsk internasjonal konkurransekraft og samtidig fremme balansert regional utvikling må storbypolitikken være en del av en helhetlig regionalpolitikk. By og land er gjensidig avhengig av hverandre, og byene må utvikles som gode «motorer» for næringsliv og utvikling i sine regioner. Man bør i større grad se på utvikling av helhetlige nærings- og boligregioner.

Storbyene har størst andel av flerkulturell befolkning. KrF ser positivt på mangfoldet og verdsetter den enkeltes rett til å beholde sine kulturelle og religiøse tradisjoner. Samtidig er integrering i det norske samfunnet og forståelse for norske kulturelle verdier og tradisjoner viktig. Se også kapittelet «Integrering og inkludering i fellesskapet».

 

Kollektivtransport

Det meste av veksten i biltrafikken i Norge de siste årene har skjedd i de største byene. I fremtiden må det aller meste av trafikkveksten i byene skje i form av kollektivtrafikk, sykkel eller gange. En bypolitikk for kollektive løsninger forutsetter en bevisst lokalisering av byveksten nær sentrum, eller til knutepunkter som muliggjør et godt kollektivtransporttilbud. Det er viktig å utarbeide gode og langsiktige arealplaner der boligveksten konsentreres rundt kollektivknutepunkt, der barnehager og skoler legges i tilknytning til boligområdene, og der arbeidsplasser lokaliseres i områder med godt kollektivtransporttilbud. KrF vil at folk i byene skal kunne ferdes trygt, enkelt og mest mulig miljøvennlig. Staten må støtte god utvikling av kollektivtrafikken, spesielt i storbyene. Det må skje både gjennom direkte bevilgninger til flere bybaner og tilsvarende, og gjennom styrking av belønningssystemet for kollektivtransport. Prinsippet om universell utforming skal legges til grunn i alle vei- og kollektivprosjekter. Se også kapittelet «Moderne og miljøvennlig samferdsel».

 

Utfordringer

Undersøkelser av levekår viser at storbykommunene har større og annerledes sosiale utfordringer. Dette er først og fremst knyttet til barns og unges oppvekst og levekår, rus, psykisk helse og sosiale tjenester, trygghet og tilbud om bolig til alle. Storbyene må sikres økonomi til å takle disse utfordringene og må settes i stand til økt innsats innen rus- og psykiatriomsorgen, språkopplæring og integrering av minoritetsspråklige. Storbyene har også store infrastrukturkostnader som må tas hensyn til i inntektssystemet for kommunene. Behovet for naturlige møteplasser og tilrettelegging for sosiale fellesskap og nettverk er av stor betydning. Det må være et spesielt fokus på å ta vare på dem som faller utenfor i velferdssamfunnet. Storbyene er ofte rekrutteringsarenaer for rusmisbruk. Dette må møtes med både sosiale og justispolitiske virkemidler. Se også kapitlene «Solidarisk ruspolitikk» og «Trygghet i hverdagen».

 

Hovedstaden

Oslo står i en særstilling i kraft av sin funksjon som hovedstad. Oslo er sentrum for næringsliv, turisme, samferdsel og kultur i regionen, motor i deler av den nasjonale økonomien og brohode mot viktige internasjonale miljøer. Oslo har de beste og dårligste levekårene i Norge, og de største sosiale utfordringene, ikke minst innenfor psykiatri, rus og integrering. Oslo må sikres økonomi til å takle de utfordringene som er spesielle for en hovedstad.

 

KrF vil

  • at miljøhensyn skal danne grunnlaget for byutvikling og transportløsninger i byene.
  • satse på kultur som utviklingskraft for byene og tilhørende distrikter.
  • styrke statlige tilskudd til satsing på sammenhengende, overordnede gang- og sykkelveifelt i de store byene.
  • videreutvikle belønningsordningen for kollektivtransport og legge til rette for miljøvennlig drivstoff.
  • støtte bypakker med tiltak for å redusere biltrafikken.
  • arbeide for å utvide bruken av biogass og annet miljøvennlig drivstoff i kollektivtransporten.
  • gi kommunene anledning til å innføre trafikkregulerende tiltak i perioder med særlige forurensningsutfordringer.
  • øke storbystøtte til det forebyggende arbeidet blant barn og unge.
  • ha en økt satsing på «Trygg by»-konsepter gjennom ulike tiltak for å forebygge voldtekter og annen voldsutøvelse.
  • legge til rette for at kommunene sikres tilstrekkelig frihet i planprosessene, slik at boligproduksjonen kan økes, ikke minst gjelder dette i storbyene.
  • arbeide for at staten bidrar med kollektivløsninger og bypakker som gjør at byene kan bygge ut bolig og næring i tilknytning til kollektivakser.
  • at inntektssystemet for kommunene også tar hensyn til de særskilte utfordringer storbyene har.
  • at storbyene må være i stand til å ivareta fattige tilreisende på en verdig måte.
  • ta initiativ til en ny nasjonal handlingsplan mot støy.