Nyskapende næringsliv

Lønnsomme bedrifter og arbeidsplasser som skaper verdier er en forutsetning for velferd, aktivitet og bosetting. KrF vil gi næringslivet forutsigbare rammer som legger til rette for bærekraftig verdiskaping med hensyn til både etikk, økonomi og miljø. Satsing på utdanning og forskning er nødvendig for å utvikle det næringslivet som skal skape verdiene vi skal leve av i fremtiden. Uansett næring og tilgang til naturressurser, vil god kompetanse være det viktigste grunnlaget for fremtidens verdiskaping.

Næringspolitikk handler om å bygge samfunnet gjennom verdiskaping og samfunnsutvikling. KrF ønsker å løfte frem det verdibaserte næringslivet hvor sosialt ansvar og verdiskaping går hånd i hånd. Norge har lange tradisjoner for å bygge landet gjennom næringsutvikling, fra den haugianske næringsutviklingen til trepartssamarbeidet. KrF ønsker en næringspolitikk som bygger videre på denne tradisjonen og videreutvikler samfunnet gjennom en ansvarlig næringsutvikling.

Norge har et mangfoldig næringsliv med et stort innslag av små og mellomstore bedrifter, og næringspolitikken må legge til rette for både de små og de store. Næringsdrivende er samfunnsbyggere som skaper verdier og arbeidsplasser.

En fremtidsrettet næringspolitikk må legge til rette for det grønne skiftet – der det skapes verdier og nye arbeidsplasser i bærekraftige virksomheter. Petroleumsnæringen vil være viktig for Norge i tiår fremover, men etter hvert som inntektene fra petroleumsnæringen går ned vil verdier skapt i næringer blant annet knyttet til ren energi, ressursene i havet, mineraler, skog og IKT/teknologi bli viktigere for fremtidens Norge. 

Gjennom utvikling av ny teknologi, nye produksjonsprosesser, utnyttelse av nye ressurser og utvikling av nye produkter kan industrien og øvrig næringsliv være viktige bidragsytere for å løse store miljø- og klimautfordringer. Norsk industriell erfaring og kompetanse må benyttes til å utvikle eksisterende industri og samtidig være en viktig premissleverandør på tiltakssiden inn mot det fornybare samfunnet.

I kraft av sin nærhet har kommunene og fylkeskommunene/regionene stor kunnskap både om potensialet for næringsutvikling i sin kommune/region og om hva som trengs av tilrettelegging for å utløse dette potensialet. Nivåene må tilføres tilstrekkelig myndighet og tilstrekkelige ressurser til å kunne fungere som lokale og regionale samfunnsutviklere.

 

Forenkling i næringslivet

KrF vil arbeide for et enklere Norge med mindre skjemavelde og mindre byråkrati. KrF ønsker å avskaffe unødige lover og regler, og forenkle rapportering. Det skal være enkelt å starte, drive og eie næringsvirksomhet i Norge. Digitalisering er et godt virkemiddel i å forenkle rapportering til det offentlige. Ingen skal være nødt til å oppgi den samme opplysningen til det offentlige flere ganger. Når rapportering skal digitaliseres, er det nødvendig at man har en kritisk gjennomgang av hvorvidt alle skjemaer og rutiner i dagens saksbehandling er hensiktsmessig.

Det må utvikles rutiner for å unngå at omfanget av lover og forskrifter bare vokser og vokser gjennom nye vedtak. Ved innføring av nye lover og forskrifter må det vurderes hvilke forskrifter som samtidig kan oppheves. Enhver forskrift bør tas opp til vurdering etter et gitt antall år for å vurdere hvorvidt den fortsatt er nødvendig.

 

Selvstendig næringsdrivende, små og mellomstore bedrifter

Om lag 80 prosent av norske bedrifter har under fem ansatte. Disse bidrar med avgjørende verdiskaping for landet, og det er viktig med gode rammebetingelser som gir denne typen virksomheter muligheter til å overleve og vokse. Småbedriftene er en viktig kilde til omstilling og nyskaping i norsk næringsliv.

KrF vil gi gode vilkår for å starte egen virksomhet, og stimulere til innovasjon og utvikling ved å styrke Forskningsrådets ordninger, herunder BIA (Brukerstyrt innovasjonsarena) og SkatteFUNN. SkatteFUNN-ordningen bør utvides til også å gjelde bedrifter som er organisert som delt ansvar (DA) og enkeltpersonforetak (ENK). SkatteFUNN gir skattefradrag på 18-20 prosent for kostnader til FoU. Samtidig er det et mål å utvikle ordninger som enda bedre stimulerer FoU i de aller minste bedriftene. KrF mener det er viktig at det er tilstrekkelig med såkornfond som bidrar med kapital i oppstartsfasen og at Innovasjon Norges virkemidler er innrettet slik at de svarer på behovene i næringslivet. KrF vil utrede en ordning med New Enterprise Allowance etter en modell fra Storbritannia. Dette er et målrettet tiltak der personer som mottar dagpenger kan få støtte og assistanse til å starte opp en ny bedrift, dersom det vurderes at de har en forretningsidé med potensial.

Selvstendig næringsdrivende og de som starter egen bedrift må sikres bedre sosiale rettigheter, blant annet med tanke på sykelønn, fødselspermisjon og gode løsninger for omsorg for egne barn.

 

Innovasjon

Fremtidens arbeidsplasser er kunnskapsbaserte, og selskapene som vil lykkes er de som er best på innovasjon, kunnskapsutvikling og kommersialisering. Det store flertallet av norske bedrifter er små og mellomstore. Likevel står de store bedriftene for en betydelig del av den totale sysselsettingen og verdiskapingen. Kunnskap om kommersialisering og gjennomføringskraft er ofte forbundet med større bedrifter og en medvirkende årsak til at mange gründerbedrifter kjøpes opp før konseptet blir kommersialisert. Kompetanseutvikling og innovasjon er derfor en nøkkelfaktor for å utvikle små og mellomstore virksomheter videre til større selskaper.

KrF mener det er viktig at virkemidlene er på plass for å gi innovasjon og vekst. Innovasjon Norge, SIVA, Forskningsrådet og Enova er statens primære virkemidler for gründerstøtte, investeringsstøtte og innovasjonsstøtte. KrF ønsker å gi forutsigbare rammer for selskapene, samtidig som kapitalen og programbredden økes. KrF mener det er enkeltpersoner og bedrifter som sitter med de gode ideene som skaper fremtidens arbeidsplasser. Det er derfor viktig med brede programmer, samt at Innovasjon Norge, SIVA, Forskningsrådet og Enova får tilstrekkelige handlingsrom til å tilby det som næringslivet etterspør. Samtidig er det noen områder hvor Norge har naturlige forutsetninger og kunnskaper. KrF mener at hovedregelen med brede programmer ikke er til hinder for spesialiserte programmer innen enkeltnæringer og områder for å realisere potensialet som finnes.

I et stadig mer kunnskapsbasert næringsliv er samspillet og kunnskapsutviklingen som foregår mellom bedriftene, og innovasjonen som oppstår av dette samspillet, nødvendig for å skape markedsledende aktører. KrF mener det er viktig at klyngeprogrammene styrkes og at det utarbeides en strategi for næringsklynger i Norge. Dette inkluderer helhetlige arealplaner og infrastruktur som er nødvendig for å legge til rette for klyngedannelse.

 

Konkurranseevne

Norsk næringsliv konkurrerer i et internasjonalt marked. Dårlige vilkår i Norge kan føre til at produksjon flyttes ut av landet, og kan medføre tap av arbeidsplasser, verdiskaping, bosetting, kompetanse og forskning/teknologiutvikling. I mange tilfeller vil også etablering i andre land være basert på mindre strenge miljøkrav og gjerne også basert på bruk av mer forurensende kraft. Norsk næringsliv må så langt som mulig sikres konkurransevilkår som legger til rette for en fremtidsrettet, lønnsom og miljøvennlig industriproduksjon i Norge.

 

Arbeidskraft og kompetanse

Både arbeidsledighet og tilgang til kvalifisert arbeidskraft vil variere over tid. I fremtiden vil behovet for arbeidskraft øke. For å løse utfordringene må vi styrke forskningen og gjennomføre effektiviseringstiltak, få flere ut av passivitet og over i arbeid, og trolig ha behov for tilførsel av arbeidskraft fra utlandet.

Utenlandske arbeidstakere må få samme betingelser som norske arbeidstakere, og KrF vil styrke innsatsen mot sosial dumping. Mange får ikke bruke sin kompetanse fordi utdannelsen ikke er godkjent i Norge. Det må utvikles bedre rutiner for rask godkjenning av relevant og faglig god utdanning fra ulike land og gis gode tilbud om norskopplæring og tilleggsutdannelse.

Et viktig tiltak for å styrke tilgangen på arbeidskraft og øke andelen av befolkningen som er i arbeid, er å få flere til å jobbe lenger før de går av med pensjon. Det er viktig med gode ordninger for seniorer.

For å styrke kompetansen i næringslivet og gi arbeidsgiver sterkere insentiver til å investere i de ansattes kompetanse bør det innføres en ordning med KompetanseFUNN etter mønster fra SkatteFUNN, hvor kostnader til kompetansehevende tiltak hos ansatte gir grunnlag for skattefradrag.

Ny teknologi og økende automatisering gjør det mulig å produsere mer med mindre arbeidsinnsats. Det skaper et behov for omstilling, men kan frigjøre arbeidskraft til nødvendige oppgaver som ikke i like stor grad lar seg automatisere. 

 

Sosialt entreprenørskap

Sosialt entreprenørskap handler om å skape en sosial verdi ved å skape endring og utvikling i samfunnet. En sosial entreprenør ser muligheter og finner nye og bærekraftige løsninger både for individ, bedrift og samfunn. Den sosiale entreprenøren er først og fremst opptatt av samfunnsavkastning – ikke bedriftsøkonomisk avkastning. Sosialt entreprenørskap kjennetegnes ved at det er sosialt, behovsorientert og innovativt.

KrF ønsker å stimulere til mer sosialt entreprenørskap ved blant annet å opprette et fond for sosial innovasjon, som skal støtte oppstart av nye, ideelle prosjekter som har til hensikt å løse sosiale utfordringer.

 

Statlig eierskap

Den norske stat er, ikke minst på grunn av eierskap i Statoil og noen andre store selskaper, en stor eier i norsk næringsliv. KrF mener det bør være en god balanse mellom offentlig og privat eierskap. Det direkte statlige eierskapet skal bidra til å oppfylle de overordnede målene i finanspolitikken og ivareta et vedtatt samfunnsansvar. Det er et mål med direkte statlig eierskap når det er nødvendig for å sikre nasjonal kontroll med viktige ressurser eller viktig infrastruktur. Privatisering av statlige virksomheter er bare et mål i seg selv i tilfeller der virksomheten kun har en kommersiell funksjon og ikke er statlig eid for å ivareta viktige samfunnsansvar. Det bør utredes om en tilpasning av dagens statlige eierskapsforvaltning kan bidra til å sikre nasjonal forankring av strategisk viktige bedrifter sammen med private eiere.

Det er viktig at det offentlig-private samspillet i de deleide selskapene må utvikles slik at selskapene har mulighet til å vokse og utvikle seg. Flertallet av selskapene hvor staten i dag er inne på eiersiden er blant de største selskapene i Norge og har kunnet vokse og investere langsiktig gjennom at de har hatt en stor og langsiktig eier i den norske stat. KrF mener det er viktig at disse selskapene er bevisst på det samfunnsansvaret som følger med dette og er «best i klassen» når det gjelder etisk forretningsførsel og etterlevelse av lover og regler.

 

Norsk privat eierskap

Det er et mål å legge til rette for et betydelig norsk, privat eierskap i norsk næringsliv gjennom vilkår som gjør det interessant for norske investorer å investere i Norge. Norsk eierskap er ofte personlig eierskap, en eier som er tett på beslutninger i virksomheten, og en eier med nærhet til lokalsamfunnet hvor bedriften er lokalisert. Det er et mål at flere investerer i næringslivet – det øker tilgangen på kapital til ny næringsutvikling og det sprer makt på flere investorer fremfor noen få. Skattepolitikken bør så langt som mulig unngå at norsk eierskap har dårligere vilkår enn utenlandsk eierskap, og stimulere private eiere til å utvikle selskapet og konkurransedyktige, bærekraftige arbeidsplasser.

 

Bioøkonomi

Bioøkonomi er omdannelse av biomasse til energi og industriprodukter og vil bli en stadig viktigere del av økonomien fremover. KrF mener det er viktig at Norge posisjonerer seg for å bli en del av bioøkonomirevolusjonen som vil komme i årene fremover. Norge har store mengder biologiske ressurser i havet, i skogen og på land, og fremover vil behovet for fornybare råvarer som erstatter olje til en mengde nødvendige produkter øke. Råstoffet til en bioøkonomi finnes i landbruket, skogbruket og i havet, og det er viktig med tverrsektorielle forskningsprogrammer og investeringsprogrammer for å ta del i denne utviklingen.

 

Maritime næringer

Norge er en av verdens største skipsfartsnasjoner med et komplett maritimt miljø og med internasjonalt ledende aktører innen både rederier, finansinstitusjoner, forsikring, klasseselskaper og utstyrsleverandører inkludert leverandører av IKT, skipsbygging og design. Norsk skipsfart er en viktig næring som skaper store verdier, og spiller i tillegg en nøkkelrolle for arbeidsplasser og bosetting langs kysten.

 

Norske sjøfolk med stor kompetanse er en viktig del av den maritime klyngen og en forutsetning for at Norge er en ledende sjøfartsnasjon. Rederinæringen og norske sjøfolk må ha rammevilkår som gjør dem i stand til å konkurrere på det internasjonale markedet. Det er et viktig mål å beholde et stort antall skip under norsk flagg. Det er en forutsetning for at Norge fortsatt skal ha en viktig rolle i internasjonal skipsfartspolitikk. KrF vil sikre skipsfartsnæringen forutsigbare rammevilkår og en rederiskatteordning tilsvarende det man har i Europa. Gjennom dette vil vi sikre og videreutvikle et fortsatt sterkt og aktivt norsk eierskap i skipsfarten.

Norge har kompetanse til å bidra til teknologiutvikling og et grønt skifte i skipsfarten og dermed til lavere utslipp over hele kloden. Gjennom stimuleringsordninger og krav om nullutslipp eller lave utslipp i norske anbudskonkurranser for ferger/hurtigbåter kan vi skape muligheter for ny aktivitet i verftsnæringen og samtidig bidra til å utvikle og implementere ny og mer miljøvennlig teknologi.

 

Petroleumsnæringen

Petroleumsnæringen er Norges største næring. Den sikrer en stor del av Norges eksportinntekter og den skaper store verdier både offshore og i næringsvirksomhet på land. Næringen og inntektene fra denne har bidratt til å skape Norge slik det er i dag.

Samtidig som petroleumsnæringen har vært, er og kommer til å være viktig for verdiskaping, inntekter og arbeidsplasser, er det et mål å redusere Norges avhengighet av petroleumsressursene og en næring som står for betydelige klimautslipp og er basert på en ikke-fornybar ressurs.

KrF vil sikre næringen forutsigbare rammevilkår. Samtidig som vi gjennomfører det grønne skiftet, må vi også gjøre petroleumsnæringen mer miljøvennlig. Det er et mål at vi fortsatt øker utvinningsgraden i allerede utbygde felt. For å ta ned klimautslippene fra petroleumsaktiviteten er det et mål å tilføre offshore-installasjoner ren elektrisk kraft fra land. KrF ønsker at det satses videre på CO2-rensing av gasskraft med sikte på lagring av CO2 i havbunnen.

Oljeprisfallet i 2015 med etterfølgende oppsigelser i næringen må møtes med langsiktige tiltak for å skape ny virksomhet i nye næringer. For å redusere konsekvensene av svingninger i de store investeringene bør det stimuleres til at innsatsen for vedlikehold styrkes i perioder med lavere investeringer. Den kompetansen som finnes blant dem som er blitt overtallige kan bidra til å skape nye arbeidsplasser og til teknologiutvikling.

Sårbare naturområder må vernes mot utbygging som kan gi varige skader. Føre var-prinsippet må legges til grunn. Se også kapittelet «Det grønne skiftet».

 

Industri

Industrien er viktig for verdiskaping og arbeidsplasser. Basert på bruk av naturgitte forutsetninger og høy kompetanse, har industrien lagt mye av grunnlaget for det velferdssamfunnet vi i dag har. Når petroleumsinntektene avtar, vil vi være avhengige av en konkurransekraftig industrinæring. Norsk industri må sikres forutsigbare rammevilkår.

 

Energi og kraftkrevende industri

Norsk næringsliv er nært knyttet opp til rike naturressurser. Nærhet til rene, fornybare energikilder, som vannkraft, er et konkurransefortrinn for norsk industri, og bør fortsatt danne grunnlag for verdiskaping og arbeidsplasser i Norge. Ren energi til kraftkrevende industri er et miljøvalg, som kan forhindre at bedrifter flytter produksjon til land der energien er langt mindre miljøvennlig.

Vannkraften er en viktig fellesressurs, og det er vesentlig å sikre nasjonal kontroll med denne energiressursen i et langt perspektiv. KrF vil derfor beholde ordningen med at privat utbygde vannkraftanlegg av en viss størrelse hjemfaller til det offentlige etter et visst antall år.

 

Mineralindustri og bergverk

Potensialet for verdiskaping knyttet til utvinning av mineralforekomster er stort. KrF mener det må legges bedre til rette for utnyttelse av Norges store mineralressurser. Bergverksnæringen kan få et betydelig omfang. Forskning og kartlegging av mineralforekomster må fortsette. Leting og utvinning må foregå i tråd med føre var-prinsippet, og miljøeffekter må kartlegges og tas hensyn til. Mange prosjekter kan innebære store naturinngrep. Det må vurderes fra prosjekt til prosjekt om naturinngrepene kan forsvares med bakgrunn i den verdiskaping prosjektet vil bidra til, eller om prosjektet ikke kan realiseres. Sjødeponi av overskuddsmasse og avfall må ikke tillates. KrF mener mineralressursene på linje med olje og gass er en ressurs som tilhører det norske folk.

 

Reiseliv og turistnæring

Norge er en attraktiv og voksende reiselivsdestinasjon, og bør øke innsatsen ytterligere for å utnytte sitt potensial som reisemål for nordmenn og utlendinger. En bedre samordning av tilbudene er viktig, og det må satses på et bredt spekter av opplevelser. Mange kunder er opptatt av lokale særegenheter og spesialiteter, og derfor er lokalsamfunnets kultur, identitet, lokalprodusert mat, kulturlandskap og natur viktig. Sesongsvingninger er en utfordring for reiselivsnæringen generelt og for aktivitetstilbydere spesielt.

For å ta del i denne voksende reiselivsnæringen er det viktig at Norge som reisemål styrkes internasjonalt, blant annet gjennom Innovasjon Norges utlandskontorer og målrettet merkevarebygging. En bedre samordning av tilbudene gjennom ny struktur av reisemålsselskapene og satsinger på et bredt spekter av opplevelser er avgjørende for å lykkes i kampen om turistene. 

Reiselivsaktørene er i stor grad små og mellomstore selskaper som opererer i sterk konkurranse. Graden av lønnsomhet er ofte nært knyttet til valutabevegelser og andre hendelser utenfor aktørenes kontroll. KrF mener det er viktig at myndighetene ikke øker usikkerheten unødig gjennom skiftende rammevilkår og vil føre en langsiktig reiselivspolitikk. Reiseliv og turistnæringer som vektlegger miljømessig bærekraftige løsninger må oppmuntres og støttes spesielt.

Reiselivsnæringen er avhengig av gode, miljøvennlige, effektive og trafikksikre samferdselsårer. Det er viktig å tilrettelegge for at funksjonshemmede skal få økt tilgjengelighet til reiselivsdestinasjoner og attraksjoner. Prinsippet om universell utforming må være en målsetting for næringen i sin helhet.

For noen reiselivsdestinasjoner utgjør et stort antall besøkende en belastning på det offentlige helsetilbudet lokalt. Det bør vurderes innført kompensasjonsordninger eller en fordeling av kostnader når besøkende har krav på tjenester fra primærhelsetjenesten.

KrF vil vurdere finansieringsformer som ivaretar utviklings- og fellesutgifter for reiselivsnæringen.

 

IKT- og teknologibasert næringsliv

Norge må opprettholde og øke kompetansen og være ledende i utnyttelsen av ny teknologi. Bare slik vil norsk næringsliv kunne hevde seg i internasjonal konkurranse.

IKT-næringen og produksjon basert på utstrakt bruk av ny teknologi og automatiserte produksjonsprosesser med lite behov for arbeidskraft vil redusere lavkostlandenes konkurransefortrinn. Slik kan produksjon som i dag ikke er lønnsom å lokalisere i Norge med nye automatiserte produksjonsprosesser gi grunnlag for ny verdiskaping.

KrF vil

  • avskaffe unødige lover og regler, og forenkle rapporteringen for næringslivet, blant annet gjennom at en del forskrifter innføres med tidsbegrenset gyldighet (solnedgangsprinsippet).
  • ha en forenklet aksjelov for små bedrifter.
  • trappe ned og på sikt fase ut formuesskatten på arbeidende kapital[1].
  • sikre næringslivet forutsigbare vilkår og mest mulig likeverdige konkurranseforhold med sammenlignbare land i Europa.
  • øke tilskudd til forskning og styrke samarbeidet mellom utdanningsinstitusjoner, forskningsinstitutter og bedrifter.
  • stimulere til økt forskningsinnsats i bedriftene gjennom å øke beløpsgrensene og inkludere flere bedriftstyper (ENK og DA) i SkatteFUNN-ordningen.
  • sikre nasjonal kontroll gjennom statlig eierskap der det er snakk om kontroll med viktige naturressurser, viktige samfunnsfunksjoner og viktig infrastruktur.
  • innføre bedre sosiale rettigheter for gründere og selvstendig næringsdrivende.
  • at naturlige forutsetninger som for eksempel ren energi, skal komme næringslivet til gode.
  • sikre skipsfartsnæringen forutsigbare rammevilkår og en rederibeskatning som sikrer et fremdeles sterkt og aktivt norsk eierskap i skipsfarten.
  • gjennomføre tiltak som gjør at flere norskeide skip seiler under norsk flagg og registreres i NIS – Norsk Internasjonalt Skipsregister.
  • sikre en konkurransedyktig nettolønnsordning for å sikre den kompetansen norske sjøfolk representerer for de maritime næringene.
  • etablere et fond for sosial innovasjon, som skal støtte oppstart og videreutvikling av nye, ideelle prosjekter som har til hensikt å løse sosiale utfordringer.
  • øke offentlige bevilgninger til å utvikle nye ordninger og styrke de ordningene i Forskningsrådet og Innovasjon Norge som kan dokumentere en utløsende effekt på private investeringer i forskning og innovasjon.
  • øke nivået på de regionale utviklingsmidlene.
  • utvide ordningen med landsdekkende etablerertilskudd rettet mot vekstbedrifter.
  • forenkle all innrapportering slik at all statistikkrapportering for bedriftene kan leveres ett sted.
  • spille på lag med markedet og fremme privat eierskap i småbedrifter, blant annet ved å innføre en KapitalFUNN-ordning, et skatteinsentiv for privatpersoners investeringer i små oppstartsselskaper som gjerne er helt avhengige av midler fra såkalte «Business Angels» i en veldig tidlig fase.
  • heve omsetningsgrensen til tre millioner for årlig rapportering og innbetaling av merverdiavgift.
  • utrede en investorforsterkningsordning etter modell av gaveforsterkningsordningen. Går en investor inn i en oppstartsbedrift, utløser det 25 % statlige investeringsmidler.
  • styrke merkevarebyggingen av Norge som opplevelsesturistmål.
  • sikre flere reiselivsdestinasjoner universell utforming.
  • gi industrien vilkår som sikrer konkurranseevnen mot utlandet.
  • at industrien skal sikres tilstrekkelig og konkurransedyktig tilgang på energi og kraft.
  • at myndighetene og industrien må samarbeide for å bidra til løsning av miljø- og klimautfordringene. Frivillige avtaler mellom myndigheter og industrien bør prøves som virkemiddel når nye tiltak iverksettes.
  • bidra til et samspill mellom myndigheter og industrien for å utvikle løsninger for CO2-rensing og -lagring. Norsk industri har teknologisk og industriell kompetanse til å levere løsninger for ny fornybar energi.
  • at det etableres et eget klimatiltaksfond som bygges opp ved omdisponering av CO2-avgiften offshore for å utløse nasjonale tiltak for utslippsreduksjoner som har en pris som overstiger kvotekostnaden.
  • sikre forutsigbare rammer for petroleumsvirksomheten.
  • ha en målrettet satsing på utvinning av olje fra eksisterende felt på norsk sokkel for å sikre god og ansvarlig forvaltning av ressurser som allerede er funnet.
  • at industribedriftenes innovasjon og samhandling med forskningsinstitusjoner må stimuleres for å fremme produktutvikling.
  • innføre begrenset angrerett for næringsdrivende ved telefonsalg av annonsetjenester og lignende.

 



[1] Arbeidende kapital kan defineres som kapital i bruk i aktiv næringsvirksomhet. Dette er blant annet driftsmidler, utstyr, varebeholdninger, nødvendig kontantbeholdning og så videre. KrF ønsker å fortsatt ha formuesskatt på bankinnskudd og eiendom, men ikke på for eksempel trucker, traktorer og trålere som sikrer arbeidsplasser og næringsaktivitet.