Moderne og miljøvennlig samferdsel

Trygge og effektive samferdselsløsninger er viktig i hverdagen vår. Transporttilbud, kostnader og reisetid legger føringer for hvor folk bor, og for hvor det etableres virksomheter og arbeidsplasser. Nullvisjonen for alvorlige ulykker, styrket konkurranseevne for næringslivet og målet om mer miljøvennlig transport er grunnlaget for KrFs samferdselspolitikk.

Planlegging og utbygging

Gode samferdselsløsninger forutsetter et godt samspill mellom nasjonale, regionale og lokale myndigheter. Planlegging av større samferdselsprosjekter må se hele bo- og arbeidsmarkedsregioner og transportkorridorer i sammenheng. For å sikre fremdrift og realisering av viktige prosjekter må en i flere tilfeller åpne for bruk av statlige reguleringsplaner. Det må settes av mer midler til planlegging, og arbeides aktivt for å halvere planleggingstiden. Nye Veier AS skal sørge for at utbygging kan skje raskere, mer kostnadseffektivt og med større forutsigbarhet.

Hensynet til jordvern må veie tungt i planleggingen av samferdselsprosjekter. Les mer om jordvern i delkapittelet «Landbruk» i kapittelet «Nyskapende næringsliv».

KrF vil utrede etablering av en felles transportetat med ansvar for vei, kollektiv, luftfart og sjøfart for å sikre mer helhetlig planlegging, vedlikehold og utbygging i transportsektoren.

Stortinget har vedtatt KrFs forslag om at det skal utarbeides en «Barnas Transportplan». Barnas perspektiv skal i større grad prege prioriteringene innen samferdselspolitikken. KrF vil ha bedre sikring i områder der barn ferdes i trafikken, flere gang- og sykkelveier, tryggere veier og universell utforming.

 

Veinettet

Hovedferdselsårene må holde en god standard. Det er viktig å se hele bo- og arbeidsmarkedsregioner i sammenheng, og det er viktig å tenke helhetlig knyttet til sammenhengende transportkorridorer. Innenfor bo- og arbeidsmarkedsregioner må en se veinett og kollektive transportformer i sammenheng.

Mye av verdiskapingen i Norge skjer langs kysten, noe som betinger gode transportkorridorer for å frakte gods og varer fra kyst til marked. Det må være god nok kapasitet på riks- og fylkesveier som fører til de lange transportkorridorene på vei og bane til Europa. Verdiskaping og tilrettelegging av infrastruktur for fremtidens eksportnæringer må gi sterkere uttelling ved større investeringsprosjekter på riksveier og overføringer til fylkesveier.

Mange broer, tunneler og kaier er i dårlig stand. Dårlig standard på veinettet begrenser muligheten for bruk av større kjøretøy og påfører næringslivet ekstra kostnader. Staten må legge til rette for at næringstransporten har sikre og effektive transportårer. Flaskehalser og kaier må utbedres og oppgraderes. Staten må følge opp med tilstrekkelige bevilgninger til infrastruktureier på regionalt nivå slik at de er i stand til å ta hånd om vedlikeholdet på en god måte. Reduksjonen i vedlikeholdsetterslepet på statens veier må fortsette, og innsatsen på fylkesveiene må styrkes kraftig gjennom økte bevilgninger.

Kostnadsnivået ved utbygging av nye veiprosjekter er høyt, og det må arbeides aktivt for å halvere planleggingstiden. Nye Veier AS skal sørge for at utbygging kan skje raskere, med større fleksibilitet, mer kostnadseffektivt og med større forutsigbarhet for fremdrift i utbyggingen. KrF vil øke og styrke Nye Veiers portefølje og økonomiske rammer.

Som følge av høyt kostnadsnivå bør det vurderes flere muligheter og større fleksibilitet knyttet til dimensjonering og standarder. På prioriterte strekninger skal sammenhengende utbygging ha fokus. På strekninger som ikke prioriteres for full utbygging bør en vurdere fjerning av flaskehalser, flere forbikjøringsfelt og andre tiltak som gir bedre fremkommelighet og bedre trafikksikkerhet.

Det bør igangsettes flere OPS-prosjekter i transportsektoren. OPS som kontrakts- og gjennomføringsstrategi kan bidra til mer sammenhengende, rasjonell og effektiv utbygging blant annet gjennom tydeligere insentivmekanismer, klarere ansvarsfordeling og ved at drift og vedlikehold ses i sammenheng over en lengre tidsperiode.

Mange bilister lever i dag med svært rasutsatte veier. Det er en stor belasting for den enkelte og fører til mye utrygghet i hverdagen. Det må satses langt mer på rassikring på både fylkes- og riksveier.

 

Sykkel og gange

KrF vil legge til rette for vesentlig mer bruk av sykkel, og den statlige belønningsordningen for gang- og sykkelveier må styrkes. Gang- og sykkelveier bør planlegges parallelt med planleggingen av nye veiprosjekter. Regelverket i byggeforskriften må forenkles slik at det blir enklere å bygge gang- og sykkelveier utenfor tettbygde strøk. Unødvendig byråkrati må ikke stå i veien for rasjonelle og effektive lokale løsninger som gir raskere utbygging av gode og sikre gang- og sykkelveier. KrF vil jobbe for gode holdninger i trafikken og bedre samspill mellom gående, syklende og kjørende trafikanter.  

 

Kollektivsatsing

I og rundt byregioner vil kollektivtransport være den klart viktigste løsningen for å takle fremtidens befolkningsvekst. KrF mener at staten skal ha ansvar for medfinansiering av kollektivutbygging i byregioner, enten dette dreier seg om T-bane, bybaner eller bussløsninger. Byvekstavtalene må ha som formål å redusere utslipp for at klimamålene skal nås. For å nå klimamålene må byvekstavtalene utvides til flere enn dagens ni.

Store og små matebusser vil gi flere reisende med tog og ekspressbusser. Disse får bedre økonomi og kan derfor delfinansiere matebussene.

KrF ønsker en endring av dagens skatteregler slik at arbeidsgiverbetalte kollektivkort likestilles med at arbeidsgiver stiller gratis parkeringsplasser til rådighet.

Miljøkriterier må benyttes mer aktivt ved utlysning av transportanbud for å stimulere til de mest miljøvennlige løsningene på de aktuelle strekningene. Parallelt må utvikling og bruk av miljøvennlige kjøretøy stimuleres og premieres gjennom avgiftssystemet.

 

Bilpolitikk

Biltrafikken er helt avgjørende for at samfunnet vårt skal fungere. Samtidig står biltrafikken for en betydelig del av de norske klimautslippene. I sentrale strøk vil det å få flere til å velge kollektivtransport bidra til reduserte utslipp av klimagasser samtidig som det også reduserer problemer knyttet til støy, luftforurensning fra eksos og svevestøv, ulykker, køkjøring og arealbehov.

KrF vil at det skal lønne seg å velge null- og lavutslippsbiler fremfor mer forurensende biler. Kjøpsfordelene må derfor videreføres og omleggingen av bilavgiftene i grønnere retning må intensiveres. Infrastruktur for elbiler og hydrogenbiler må bygges ut i et samarbeid mellom offentlige og private aktører. Ny teknologi vil bidra til lavere utslipp fra biltrafikken, og staten må være pådriver i utviklingen blant annet gjennom aktiv bruk av avgiftssystemet. Avgiftspolitikken bør også stimulere til sikrere biler. Se også kapittelet «Det grønne skiftet».

 

Kysten

Ferdsel på havet har vært grunnlaget for mye av bosettingen i Norge, og sjøverts transport er en veldig viktig del av både dagens og fremtidens transport og kommunikasjonsmuligheter. KrF vil flytte mer av godstransporten fra vei til sjø.

Langs kysten er et godt ferge- og hurtigbåttilbud svært viktig for både gods og persontransport. Når det gjelder ferger, vil KrF prioritere fergeavløsningsprosjekter på riks- og fylkesveier på strekninger med åpenbar samfunnsgevinst. Frekvens, åpningstid og kapasitet vil være viktig å prioritere der fergeavløsning ikke er aktuelt. Statens overføringer til fylkene må i større grad kompensere de fylkene som har særskilt store utgifter til ferge- og hurtigbåter.

Det må bygges opp under målsettingen om overføring av gods fra vei til bane og sjø. Staten må legge til rette for utvikling av de viktigste havnene og må prioritere tiltak for å kombinere bruk av veier, jernbane og havner på en god og helhetlig måte. Det må fortsatt satses på bedre merking og sikring av farleiene. Fiskerihavner må fortsatt omfattes av statlige tilskuddsordninger.

Norge bør ta sikte på å bli en ledende nasjon i utviklingen av miljøvennlig sjøverts transport. Gassferger, gods- og fiskebåter på gass, ferger og andre båter basert på elektrisk fremdrift eller hydrogen som energikilde representerer en mulighet for å redusere utslipp fra sjøtransporten betydelig, og samtidig en mulighet for at Norge kan utvikle miljøvennlig, fremtidsrettet teknologi og samtidig et konkurransefortrinn for norsk verftsindustri. Staten må bidra økonomisk slik at fylker som stiller omfattende miljøkrav ved anbud på ferger og hurtigbåter ikke selv må bære merkostnaden ved introduksjon av ny miljøvennlig teknologi.

KrF vil etablere en ny modell og eierstruktur for riksveifergene i Norge. Et nytt statlig selskap skal eie riksveifergemateriell, ha ansvar for kartlegging av transportbehov og kjøp av fergemateriell, samt sørge for anbudsutlysning av driftskontrakter og oppfølging av disse. Formålet er å sørge for lavere kostnader for det offentlige, økt innovasjon, bedre miljøløsninger og raskere utskifting av fergeflåten.

Kystverket må styrkes som transportetat slik at sjøtransportens konkurransekraft forbedres. Gebyr- og avgiftspolitikken rettet mot sjøtransporten må innrettes slik at den forbedrer og forenkler rammebetingelsene for nærskipstransporten. Staten må bidra til å få utslippene ned ved å sette ambisiøse mål for økt godsoverføring fra vei til sjø. Tydelige målsettinger må kombineres med positive insentivordninger rettet mot bedrifter og vareeiere slik at det i større grad vil lønne seg å velge sjøveien. KrF vil at minimum 30 prosent av transportarbeidet på vei på strekninger over 300 km skal flyttes over på sjø eller bane innen 2030, og at dette målet skal være 50 prosent innen 2050.

 

Fly

Luftfarten spiller en viktig rolle, og flytrafikken er sentral i et velfungerende samfunn. Luftfarten er en del av kollektivtransporten i Norge og er avgjørende for effektiv mobilitet i og utenfor landets grenser. Avinors samfunnsoppdrag skal være å eie, drive og utvikle et landsomfattende nett av lufthavner og flysikringstjenester. Luftfarten skal tilby et effektivt, sikkert og miljøvennlig transportsystem med god tilkomst for alle.

Norge er et langstrakt land, og flyrutene er en viktig del av kollektivtilbudet, ikke minst i Distrikts-Norge. Kortbanenettet skal fortsatt være viktig i norsk samferdselspolitikk. Luftarten må ta sin del av ansvaret for å få ned klimautslippene. Tiltak som reduserer drivstoffbruken, er bra for luftfartens økonomiske bærekraft, samtidig som det sparer miljøet for utslipp. Den teknologiske utviklingen vil over tid legge grunnlag for en kapasitetssterk luftfartsbransje, som er tilpasset nye markedsbehov, samtidig som miljøhensyn ivaretas. Økt bruk av bærekraftig biodrivstoff er et fremtidsrettet virkemiddel for å få ned utslippene fra luftfarten. Denne utviklingen må stimuleres. KrF vil sørge for at produksjon av bærekraftig biodrivstoff til norsk luftfart intensiveres. Målet er at all innenlands luftfart skal ha minimum 50 prosent innblanding av bærekraftig biodrivstoff innen 2030.

 

Jernbane

KrF ønsker en kraftig satsing på jernbanen og et togtilbud med kraftig reduserte reisetider, hyppige avganger og bedre regularitet. Intercity-strekningene omkring de store byene må bygges ut raskt. Planene må også inkludere ytre Intercity. Der hvor vei og jernbane ligger eller planlegges parallelt, skal utbygging og opprusting av jernbanen prioriteres så langt det er mulig helt fra planstadiet. Det må være en forutsigbar finansiering med en sluttdato for prosjektene. Det er et mål at jernbanen skal være både raskere og billigere enn personbil for flest mulig. Flere jernbanestrekninger må drives med andre miljøvennlige energiformer, for eksempel hydrogen.

Det må legges bedre til rette for overføring av gods fra vei til bane. Det forutsetter at jernbanenettet styrkes, men også at det legges til rette for god logistikk fra togets stasjoner til områdene rundt.

Daglig transporteres store volumer av fisk fra Nord-Norge til markedene i sør og i Europa, i tillegg til den ordinære godstransporten. Tidligere analyser har vist samfunnsøkonomisk lønnsomhet ved jernbane i nord, og produksjonsveksten innen fiskeriene tilsier at den samfunnsøkonomiske lønnsomheten har vokst betraktelig. Det må gjennomføres nye, helhetlige utredninger som kan danne grunnlag for videre utbygging av jernbane i Nord-Norge.

Jernbanen er et offentlig ansvar. Staten skal fortsatt ha ansvaret for – og eierskapet til – infrastrukturen, for koordinering og styring av trafikken og for utvikling av jernbanens rolle. KrF vil at jernbanen skal fylle en sentral rolle i transportsektoren. For å oppnå dette må sektoren være innrettet og organisert på en slik måte at samfunnet får mest mulig igjen for den økte ressursbruken. Derfor er det viktig å gjennomføre den vedtatte jernbanereformen som KrF har vært en pådriver for, der formålet skal være å sikre bedre kvalitet, økt frekvens og forutsigbarhet for kundene. KrF vil bygge ut nye strekninger dimensjonert for høye hastigheter slik det er vedtatt i Nasjonal transportplan, samt styrke vedlikeholdet av eksisterende infrastruktur. Det er avgjørende for KrF at viktige sikkerhetsaspekter på jernbanen ivaretas på en god måte.

 

Trafikksikkerhet

Trafikksikkerhet handler både om veiens fysiske beskaffenhet, god infrastruktur generelt, sikre og moderne kjøretøy, samt gode holdninger hos alle som ferdes i trafikken. Det er behov for et betydelig løft innen det trafikantrettede trafikksikkerhetsarbeidet. Det nasjonale og det lokale trafikksikkerhetsarbeidet i kommuner og fylker må styrkes. KrF mener det er viktig å lære barn og unge trygg trafikkatferd. Dette behovet forsterker seg ytterligere ved at det i de kommende årene ligger an til kraftig vekst i trafikken. Barnehage og skole er viktige arenaer for trafikkopplæring. Opplæring i trafikkforståelse og det å kunne ferdes i trafikken vil bli stadig viktigere i fremtiden. KrF vil styrke det holdningsskapende og forebyggende trafikksikkerhetsarbeidet, og vi vil stimulere til utvikling av ny teknologi og aktiv bruk av Intelligente transportsystemer for å gjøre trafikken tryggere for alle trafikantgrupper. Flere trafikkontroller er et viktig trafikksikkerhetstiltak og må prioriteres.

Det må legges til rette for mer forskning innen trafikksikkerhet. Forskningen må omfatte både fysiske tiltak, teknologi og atferd i trafikken.

 

Intelligente transportsystemer (ITS)

For å løse utfordringene blant annet knyttet til trafikksikkerhet, kapasitet, miljø og klima må transportsystemet moderniseres. Økt bruk av ITS vil kunne være en viktig faktor i slike moderniseringsprosesser. Systemer for anvendelse av informasjons- og kommunikasjonsteknologi i veisektoren kan påvirke atferd og forbedre transportløsninger og trafikkavvikling. Nye teknologiske løsninger kan gi bedre fremkommelighet, øke trafikksikkerheten, og bidra til lavere utslipp fra transportsektoren. KrF vil være en aktiv pådriver i arbeidet for å modernisere transportsystemet ved hjelp av teknologisk innovasjon og tidlig bruk av nye løsninger, blant annet gjennom tilpasning, oppdatering av regelverk og ny relevant lovgivning.

 

Tele- og datatrafikk

Godt utbygget og stabilt mobilnett og bredbåndsnett er avgjørende for verdiskaping og viktig for å minimere avstandsulemper. Bredbånd skal bygges ut i hele landet, og der det ikke er markedsmessig lønnsomt, skal staten ta et ansvar for like vilkår og utbygging. Dette er også et miljøtiltak innen samferdsel, da man kan spare mye transport og flyreiser ved å bruke tekniske løsninger i samarbeidet.

 

KrF vil

  • ta miljøhensyn i all transportplanlegging. Det er særlig viktig å unngå negativ påvirkning på naturmiljø, få redusert støyproblemene og stille krav om miljøvennlig teknologi og drivstoff.
  • jobbe for omlegging til CO2-nøytralt drivstoff og økt bruk av null- eller lavutslippsbiler.
  • øke vrakpanten for å stimulere til utbytting av en del av de gamle bilene.
  • opprettholde de unike norske rammevilkårene for elbiler til 2025 eller til det tidspunktet der det er 30 prosent ladbare motorvogner på norske veier.
  • sørge for et godt utbygd nettverk med ladestasjoner, herunder hurtigladestasjoner som gjør det mulig å bruke ladbare biler også på lengre turer.
  • at staten gir kommunene rammer som gjør det mulig å begrense problemer med forurenset byluft.
  • stimulere befolkningstette byregioner til å ta i bruk prismekanismer for å få bedre luftkvalitet og økt kollektivandel.
  • styrke belønningsordningen for bygging av gang- og sykkelveier.
  • revidere veinormalene med sikte på større fleksibilitet i utforming av gang- og sykkelveier.
  • revidere veitrafikkloven slik at syklistenes rettigheter og plikter blir bedre avklart.
  • gi transportetatene større frihet til å løse sine oppgaver for å sikre mer helhetlig og rasjonell utbygging.
  • se opprustingen av lengre veistrekninger i sammenheng, samtidig som en styrker arbeidet med å fjerne flaskehalser.
  • at veksten i tallet på personreiser skal komme innenfor kollektivtrafikken. Det må lønne seg å velge kollektivtransport fremfor privatbil.
  • satse offensivt på trafikksikkerhet for å få ned tallet på ulykker i trafikken, herunder økt vektlegging av holdningsarbeid og trafikantrettede tiltak. Særlig må det satses på tiltak for å hindre ulykker med barn og unge i trafikken gjennom bedre sikring av barn i bil og buss, og bedre trafikkopplæring i barnehage og skole.
  • sette opp MC-vennlige underskinner på rekkverk i farlige svinger og sette i verk flere trafikksikkerhetstiltak også med tanke på motorsykler (nullvisjonsveier for MC).
  • satse offensivt på trafikksikkerhet for å få ned tallet på ulykker i trafikken. Særlig må vi satse på tiltak for å hindre ulykker med barn og unge i trafikken gjennom å styrke trafikkopplæringen med økt vektlegging på etikk og holdninger i trafikken.
  • skjerpe kontrollene med dårlig skodde utenlandske trailere på grenseovergangene, og gå inn for bruk av kameraovervåking på alle grenseoverganger.
  • styrke oppfølgingen av trafikkskadde og pårørende.
  • støtte innsatsen til frivillige organisasjoner, lag og foreningers arbeid med å gjennomføre ulike trafikksikkerhetstiltak, samt støtte opp om holdningsskapende arbeid som bidrar til bedre trafikksikkerhet.
  • prioritere gatelys på strekninger med stor trafikk av syklende og gående.
  • innføre alkolås i alle offentlige kjøretøyer og yrkeskjøretøyer.
  • stille krav om alkolås på samtlige yrkeskjøretøyer som kommer inn i landet.
  • øke bevilgningene til rassikring av riks- og fylkesveier.
  • endre tunnelforskriftene slik at blant annet krav til nødsamband også gjelder tunneler med liten trafikk når tunnelen er over 1 000 meter.
  • innføre en statlig ordning som sikrer utbedring av veier og infrastruktur som blir ødelagt av naturkreftene.
  • satse på matebusser fra boligområder til kollektivknutepunkter og bygge parkeringsplasser langs hovedtransportårene slik at pendlere kan benytte buss og tog på hovedstrekningene.
  • gjøre det enklere for bussen å komme frem ved hjelp av egne felt og prioritering i lyskryss.
  • øke bevilgningene gjennom belønningsordningen for kollektivtrafikk.
  • styrke og utvide den nasjonale TT-ordningen for å gi brukere med særlige behov den tjenesten de trenger.
  • at ordningen med miljø- og ungdomskort må fortsette, og at ordningen med studentrabatter må bli bedre.
  • legge til rette for bedre samordning mellom ulike former for kollektivtrafikk gjennom at fylkeskommunene blir mer involvert i for eksempel NSBs ruteplanlegging.
  • at all kollektivtransport med tilhørende holdeplasser må være universelt utformet.
  • ruste opp infrastrukturen på jernbane, og bygge ut viktige strekninger med dobbeltspor.
  • at staten skal ta ansvar for medfinansiering av investering, vedlikehold og drift av kollektivtransport i de store byene.
  • bygge ut nye jernbanestrekninger dimensjonert for høye hastigheter slik det er vedtatt i Nasjonal transportplan.
  • øke bevilgningene til jernbane for å bedre kvaliteten på både togmateriell og banestandard, blant annet ved flere krysningsspor.
  • legge til rette for at godstransport blir flyttet fra vei til bane og sjø, og passasjertrafikk fra fly til bane.
  • sikre og utvikle kortbanenettet.
  • legge til rette for og stille krav om «grønne avganger og landinger» på flyplassene, dvs. at innflyging og take-off gjøres så drivstoffbesparende som mulig.
  • at flyseteavgiften erstattes av en økt avgift på drivstoff til fly.
  • opprettholde seilingsdistansen og anløpsmønsteret til Hurtigruten.
  • at båt- og fergesambandet til kommuner uten fastlandsforbindelse må integreres i riksveinettet.
  • sikre kysten gode ferge- og båtsamband, også som alternativ til dyre bro- og tunnelprosjekter.
  • stille krav om at båter som ligger i havner nær bosetting, benytter landstrøm i stedet for aggregater eller motorer der dette er mulig.
  • intensivere merkingen av farleia langs kysten, og realisere Stad skipstunnel for å bedre sikkerheten til sjøs.
  • at nye anbud på fergesamband skal kreve nullutslippsferger etter 2025.
  • sikre hele landet gode posttjenester, særlig med hensyn til leveringstid og lik pris.
  • sørge for bredbånd, som hovedregel definert som minimum 100 Mbps, til alle deler av landet, med statlige tilskudd til utbygging der grunnlaget for kommersiell utbygging ikke er til stede.
  • at også verdiskaping i en region skal være tellende ved prioritering av utbyggingsprosjekt, ikke bare ÅDT (årsdøgntrafikk) og folketall.
  • at Barnas transportplan skal være et sentralt styringsdokument i utviklingen av norsk samferdselspolitikk.