Naturvern

Mange steder i verden er naturen truet. Sårbare naturområder og økosystemer ødelegges. Dyr, planter og andre organismer forsvinner trolig tusen ganger raskere enn hva som er tilfelle under naturlige omstendigheter. I Norge er omkring tusen arter kritisk eller sterkt truet. Tapet av naturområder, økosystemer og arter er en trussel mot alt liv på jorden. En rik og variert natur dekker våre grunnleggende behov og gir verdiskaping og livskvalitet. Naturen har en stor egenverdi.

Hensynet til biologisk mangfold må innarbeides og tas hensyn til i all arealplanlegging og naturbruk, og kommunene må sikres kompetanse og kapasitet til å ivareta disse viktige oppgavene. Det er også nødvendig med langt bedre kunnskap om hvor de verdifulle naturtypene og de truede artene finnes.

Samarbeidet med skogbruket om biologisk mangfold og god forvaltning må fortsettes og utvides. KrF vil legge til rette for en aktiv skogpolitikk som kombinerer en bærekraftig skogsdrift og sikrer økt vern.

Norsk vassdragsnatur er unik, og den er hjem for mange truede og sårbare arter. Vassdrag, elver og brusende fossefall er en umistelig del av norsk natur. KrF mener tiden for de store vannkraftutbyggingene er forbi, og samtidig må vi hindre at summen av mindre inngrep fører til for stort press på vassdragene.

Et levende og sunt kystmiljø er en forutsetning for bevaring av naturmangfold, kystkultur, næringsutvikling, opplevelser og rekreasjon. Nesten tusen av artene på rødlista hører til i havet, i fjæra og på land langs kysten. Fjordnatur står på oversikten over truede naturtyper, på grunn av mangfoldet av trusler og manglende kunnskap. Marint vern er en viktig løsning for truede arter i noen områder.

Vekst i oppdrettsnæringen kan ikke skje før miljøproblemene i næringen er under kontroll. Det er nødvendig at næringen løser utfordringene som blant annet truer eksistensen av en sterk villaksstamme.

KrF legger til grunn at Norge skal ta sin naturlige del av ansvaret for levedyktige bestander av de fire store rovdyrene: bjørn, ulv, jerv og gaupe. Det må sikres tilstrekkelige midler til registrering av rovdyrbestanden. Raske uttak av skadedyr samt å forhindre at bjørn, ulv, jerv og gaupe etablerer bestand utenfor kjerneområdene er en viktig del av forvaltningen.

Det er viktig å løfte frem naturens rekreasjonsverdi og stimulere til naturglede og aktiv bruk av skog og mark. Mulighet for ferdsel og bruk av naturområdene er viktig for trivsel og velvære. Det artsrike kulturlandskapet er en viktig del av vår naturarv med et stort artsmangfold som må bevares gjennom aktiv bruk. Det blomsterrike kulturlandskapet er blant annet levested for pollinerende insekter. Særlig verdifulle områder må ivaretas gjennom naturverntiltak, men det er spesielt viktig å legge til rette for en lønnsom landbruksnæring som kan drive ekstensiv skjøtsel av artsrike, ugjødslede arealer gjennom beiting og slått.

 

KrF vil

  • legge naturmangfoldloven til grunn i alle prosesser som omhandler naturinngrep.
  • ta initiativ til kraftfull gjennomføring av den nasjonale handlingsplanen for biologisk mangfold, som en oppfølging av FNs konvensjon om biologisk mangfold. 
  • gjennomføre «Kunnskapsløftet for natur» og et økologisk grunnkart innen 2025.
  • iverksette konkrete tiltak som øker kompetanse og kapasitet på miljø i kommunene, og videreutvikle planleggingen for naturmangfold i kommunene.
  • styrke økologisk kunnskap om naturens funksjon, status og utviklingstrender, for å se sammenhengen mellom bevaring av natur og ivaretakelse av viktige økosystemtjenester som pollinering, karbonlagring, vannrensing og flomdemping.
  • sikre nødvendig frivillig skogvern og legge til rette for raske verneprosesser.
  • supplere erstatningsordningene for skogvern med mulighet for årlig erstatning for berørte grunneiere som ønsker det. Denne erstatningen justeres i takt med verdien av tilveksten av skogen. Hensikten er å øke vernetempoet og samtidig sikre langsiktighet for berørte eiendommer.
  • trappe opp restaurering av natur, med mål om 15 prosent restaurert innen 2025.
  • bedre miljøtilstanden og bestrebe et mest mulig naturlig artsmangfold i regulerte vassdrag, samtidig som man tar hensyn til vannkraftens reguleringsevne, klimabidrag, verdiskapingspotensial og flomdempingsegenskaper i revisjonen av gamle vannkraftkonsesjoner.
  • arbeide for å sikre en bærekraftig forvaltning av våre villaksbestander ved å aktivt bekjempe lakseparasitter og lakselus, hindre rømming av oppdrettsfisk ved å stimulere til forskning på bedre metoder, videreføre kalkingsvirksomheten, og sikre og bidra til rammer for regulering av laksefisket i sjø og vassdrag.
  • at vekst i oppdrettsnæringen ikke kan skje før miljøproblemene i næringen er under kontroll.
  • at arbeidet knyttet til helhetlig vannforvaltning må sikres tilstrekkelige ressurser og prioritering slik at miljømålene i vannforskriften nås.
  • stanse ødeleggelse av myrområder, og fase ut bruk av torv i jordprodukter.
  • si nei til opprettelse av sjødeponier for masser fra gruvedrift.
  • innføre en miljøavgift på deponi av gruveavfall.
  • opprette petroleumsfrie soner i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, Jan Mayen, Mørebankene og kystnære områder i Skagerrak. Petroleumsfrie soner bør også opprettes i spesielt sårbare og kystnære deler av Barentshavet.
  • at leting og utvinning på nye olje- og gassfelt, spesielt i nord, ikke skal inkludere spesielt sårbare og verdifulle områder hvor risikoen ved oljeutvinning er for stor.
  • at all geologisk kartlegging og seismikk i petroleumsvirksomheten skal avpasses med hensyn til fiskerivirksomhet, økologi, fiskens gytetid og vandringsmønster. Det skal utvises varsomhet med tanke på utslippsfare under produksjon og transport.
  • vurdere større begrensninger mot taretråling i vernede sjøområder på grunn av samspillet mellom sjøplanter og fugleliv.
  • utarbeide en handlingsplan for sjøfugler innen 2020.
  • ivareta økosystemene og naturkvalitetene i Arktis.
  • ta nødvendig hensyn til og verne kaldtvannskorallrev.
  • styrke innsatsen mot marin forsøpling både i form av skjerpede krav og systematisk opprydning.
  • stramme opp regelverket for import og bruk av fremmede arter i Norge, og styrke bekjempingen av fremmede arter som allerede finnes her.
  • ha en restriktiv politikk for motorferdsel i utmark, med vekt på lokal medvirkning i forvaltningen.
  • sikre tilstrekkelige midler til rovdyrregistrering, forebyggende og konfliktdempende tiltak.
  • at hensynet til matproduksjon og beitenæringer tillegges betydelig vekt i rovdyrpolitikken.
  • sørge for gode erstatningsordninger ved tap av dyr i landbruksnæring, og for bønder som gjennomfører omstillingstiltak i de mest rovdyrberørte områdene.
  • sikre allemannsretten og allmennhetens adgang til strandsonen, blant annet ved erverv av friluftsområder og ved å sørge for juridisk bistand til kommuner som vil fjerne ulovlige ferdselshindre i strandsonen.
  • praktisere hundremetersregelen strengt i pressområdene. I deler av landet der strandsonen ikke er under press, bør det kunne åpnes for en mer fleksibel praksis.
  • utarbeide en supplerende nasjonalparkplan som kan sikre at et representativt utvalg av norsk natur blir vernet som nasjonalparker.
  • opprettholde et artsrikt kulturlandskap, særlig gjennom tilrettelegging for lønnsom landbruksvirksomhet også for drift som ivaretar artsmangfoldet, utvidelse til 100 utvalgte kulturlandskap innen 2020, og gjennom å sikre bevaring av sårbare områder.
  • legge til rette for bærekraftig jakt og fiske.
  • heve aldersgrensen for gratis innlandsfiske fra 16 til 18 år.