Bærekraftig forbruk

Forvalteransvaret forplikter oss til å ta vare på de ressursene vi har på en god måte. Vi lever i et forbrukssamfunn, der konsum og kjøp av nye ting er overfokusert. Det er svært uheldig både fra et miljøperspektiv og med tanke på at mennesket i realiteten har flere behov enn de materielle. KrF vil føre en forbrukerpolitikk som stimulerer til gjenbruk og materialgjenvinning, skaper økt etisk bevissthet hos både forbrukere og produsenter, og bidrar til å dempe kjøpepress og forbruksjag.

Forbrukerinteresser

KrF ønsker lovgivning og rammeverk som skaper trygghet for forbrukerne. KrF mener vi må ha en kontinuerlig vurdering av om forbrukerregelverket er godt nok. Forbrukerrådet har viktige oppgaver med å påvirke myndigheter og marked, og å gi informasjon og bistand til forbrukerne, mens Forbrukerombudet ivaretar en viktig ombudsrolle. Den økte internasjonaliseringen krever et sterkt engasjement i internasjonale fora der viktige forbrukerpolitiske avgjørelser blir fattet.

 

Tjenester for alle

Flere og flere tjenester kan utføres over Internett både innenfor post, bank, varehandel og rapportering til og tjenester fra det offentlige. Det må fortsatt være mulig for dem som av ulike årsaker ikke er databrukere å få utført tjenestene på tradisjonell måte. Det offentlige har et spesielt ansvar for å tilrettelegge sine tjenester for alle.

KrF ønsker at staten og kommunene i større grad enn i dag må arbeide sammen om å skape tilgjengelige og brukervennlige elektroniske løsninger for innbyggerne. Staten bør ta et ansvar for å utvikle en felles digital plattform som de kan tilby kommunene, slik at disse kan velge å ta den i bruk dersom de ønsker.

 

Miljøvennlig forbruk

Produsentene må få større ansvar for produktene sine, slik at det skapes flere produkter beregnet på gjenbruk og materialgjenvinning. Det må stilles krav til miljømerking, som blant annet redegjør for gjenbruk og materialgjenvinning og leveringsordninger. For å motvirke «bruk-og-kast-tendensen» må det arbeides for et internasjonalt regelverk for produktansvar med krav om merking av produkters forventede «levetid» og kvalitet.

Hvert år kastes tusenvis av tonn med mat i Norge. KrF ønsker en målsetting om at matavfall i Norge skal reduseres med 25 prosent innen 2020, og vil iverksette tiltak for å få til dette, blant annet ved å gjennomgå om ordningen for datomerking av matvareprodukter fungerer tilfredsstillende. KrF vil innføre et forbud for dagligvarebransjen mot å kaste mat, og pålegge å gi spiselig, men ikke-salgbar mat til matsentraler og lignende.

 

Barn og unge

Barn og unge må gis kunnskap slik at de kan forholde seg reflektert til reklame og kjøpepress. Sterk kommersiell påvirkning av barn og unge kan på en uheldig måte påvirke deres selvforståelse og identitet. Det er derfor viktig med begrensninger på reklame direkte rettet mot barn. KrF vil også innføre merking av retusjert reklame for å hindre at ungdom utvikler urealistiske og usunne kropps- og skjønnhetsidealer.

 

Gjeld og lånepress

Altfor mange nordmenn sliter med skyhøy gjeld som de ikke er i stand til å betjene, enten i form av kredittkortgjeld, forbrukslån eller lignende. Hver enkelt forbruker har et ansvar for ikke å påta seg forpliktelser de ikke kan møte, men samtidig kan aggressiv og intensiv markedsføring av dyre forbrukslån gjøre at folk velger annerledes enn de burde. KrF ønsker strengere regulering av markedsføring av kredittkort, forbrukslån og tilsvarende. KrF vil opprette et gjeldsregister som gjør det mulig for bankene å spore at en forbruker for eksempel har tatt opp forbrukslån for å dekke egenkapitalen sin. Dette vil være bra for bankenes soliditet og bra for forbrukerne, som hindres å ta opp dyre lån de ikke kan betjene. Det er avgjørende at et slikt register omfatter all gjeld.

 

Spilleavhengighet

Mange nordmenn har utfordringer med spilleavhengighet, og det rammer også mange familier. Det er nødvendig med en regulering av pengespillsektoren som ivaretar hensynet til de spilleavhengige og deres pårørende på en god måte. Pengespillmonopolet til Norsk Tipping må opprettholdes. I tillegg er det svært viktig med gode tilbud om hjelp og behandling til dem som sliter med spilleproblemer. KrF vil arbeide for at forbudet mot reklame for utenlandske pengespill blir håndhevet på norske TV-kanaler, uavhengig av hvor de sender fra.

 

Lov om etikkinformasjon

KrF ønsker en lov om etikkinformasjon som sikrer forbrukere informasjon om etiske forhold knyttet til produkter. Lovens gyldighetsområde bør være varer som klassifiseres som høyrisikoprodukter av DIFI, det vil si blant annet tekstiler, klær, sko, elektronikk og IKT, møbler, kaffe, te, kakao og leker. Loven bør omfatte både offentlige myndigheter og private virksomheter. Loven bør gjelde alle som har selskaper registrert i Norge, det vil si alle selskaper som importerer varer til Norge og samtidig er en juridisk enhet i Norge, norsk eller utenlandsk. Loven skal sikre åpenhet og informasjon om hvordan selskapene arbeider med samfunnsansvar og leverandørkjeden, det vil si en lov som pålegger bedrifter å svare forbrukerne og organisasjoner om temaer knyttet til deres arbeid for å forbedre forhold ved produksjonen. Målet er å skape endring gjennom åpenhet, og å sikre forbrukerne rett til informasjon.

 

KrF vil

  • opprettholde forbudet mot alkoholreklame og reklame rettet mot barn.
  • ha reklamefrie skolebøker.
  • merke reklame som er retusjert, slik at det kommer frem at bildet ikke er en realistisk gjengivelse av modellens utseende.
  • gjøre det lønnsomt å velge miljøvennlige produkter med tanke på produksjon, emballasje og gjenvinningsmuligheter.
  • innføre «ja takk-prinsippet» for uadressert reklame per post.
  • regulere telefonsalg på en slik måte at reservasjonsmuligheten blir reell. KrF vil ha en ny gjennomgang av regelverket for å sikre dette.
  • opprettholde og bedre forbrukerrettighetene for å stimulere til kvalitet på produkter.
  • gjennomgå hvor godt ordningen for datomerking av matvareprodukter fungerer med tanke på å redusere mengden mat som kastes hvert år.
  • innføre et forbud for dagligvarebransjen mot å kaste spiselig mat, og pålegge å gi spiselig, men ikke-salgbar mat til matsentraler og lignende.
  • legge til rette for bevisste valg knyttet til forbruk, og på den måten ta tydelig avstand fra «bruk-og-kast»-tankegangen.
  • innføre strengere reguleringer av markedsføringen av kredittkort, forbrukslån og lignende.
  • at Finanstilsynet skal legge større vekt på forbrukerhensyn.
  • styrke undervisningen i personlig økonomi i skolen.
  • føre en politikk på spill- og lotteriområdet som hindrer spilleavhengighet, blant annet gjennom å opprettholde Norsk Tippings monopol på pengespill.
  • gjennom internasjonale politiske organer arbeide for forbud mot TV-reklame for spill som for eksempel nettpoker og bingo på nett for å begrense spilleavhengighet.
  • opprettholde søn- og helligdagene som hviledager, uten vidtgående handelsvirksomhet.
  • at all lovpålagt informasjon om kjemikalier i forbrukerprodukter og tilsetningsstoffer i mat må offentliggjøres på Internett.
  • vurdere å innføre eierskapsbegrensninger i dagligvarehandelen for at de store aktørene ikke skal ha mulighet til å misbruke sin markedsmakt.
  • få fortgang i arbeidet med å utvikle og utbre elektronisk ID slik at alle nordmenn kan bruke dette for å identifisere seg i møte med det offentlige på Internett.
  • at avgiftssystemet må rettes mer inn mot forbruk, slik at enpersonshusholdninger ikke må betale uforholdsmessig mye og at miljøvennlig atferd samtidig premieres.
  • legge til rette for at det opprettes en ordning med en henvisning på produkter, som gjør at forbrukerne kan få informasjon om produktinnhold, leverandørkjeden og etiske forhold.
  • opprette et gjeldsregister i regi av det offentlige.