Investeringer og internasjonale kapitalstrømmer

Som et land med store ressurser må Norge ta ansvar for å i større grad investere i privat sektor i utviklingsland. I dag investerer industrialiserte land stort sett i andre industrialiserte land, noe som skaper en global skjevdeling. KrF mener Norge må ta en lederrolle i å snu trenden slik at flere investerer i utviklingsland.

Gjennom Statens pensjonsfond utland (SPU) har Norge store investeringsmuligheter. SPUs investeringer får oppmerksomhet, noe som gir oss et ansvar for å bruke fondet på en fornuftig og etisk måte. Det må bli tatt hensyn til både miljø og menneskerettigheter. Etikkrådet er viktig i dette arbeidet og må derfor tilføres ytterligere midler. KrF vil jobbe for en norsk investeringspolitikk basert på en tredelt bunnlinje hvor respekt for menneskerettighetene og miljøet sidestilles med finansielle mål. Samtidig må norske bedrifter opptre ansvarlig internasjonalt, og det må stilles krav til at statlig eide selskaper kan dokumentere at menneskerettighetene blir ivaretatt i deres virksomhet og investeringer.

 

Norske bedrifter må være foregangsaktører i operasjonaliseringen av FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, samt økt finansiell åpenhet. Norske selskaper som har deler av sin virksomhet i utlandet bør være forpliktet til å foreta aktsomhetsvurderinger, der selskapene må kartlegge, forebygge, begrense og gjøre rede for hvordan de håndterer eksisterende og potensielle negative innvirkninger på menneskerettighetene i sin internasjonale virksomhet. Dette må inngå i selskapenes rapporteringskrav i årsrapportene.

Økonomisk ansvarlighet er viktig for globale investeringer. Hvert år forsvinner anslagsvis 1 260 milliarder dollar ut av utviklingsland gjennom ulovlig kapitalflukt. Årlig bistand fra de rikeste landene til utviklingsland er en tidel av dette, noe som betyr at for hver krone som gis i bistand forsvinner ti kroner ut igjen gjennom ulovlige pengestrømmer. Den største andelen kapitalflukt er kommersiell og foregår i multinasjonale selskaper. Denne skatteunngåelsen undergraver økonomisk vekst og utviklingen av et konkurransedyktig næringsliv, og sørger for at fattige land forblir fattige. KrF mener Norge har en moralsk forpliktelse til å bekjempe den utnyttelsen av de aller fattigste som ulovlig kapitalflukt er.

Bruk av skatteparadiser en helt sentral del av den ulovlige kapitalflukten fra utviklingsland. Store multinasjonale selskaper benytter ofte skatteparadiser til å flytte overskudd dit for å slippe å betale skatt. Skatteparadiser danner også grobunn for økonomisk kriminalitet, og gjennom finansielt hemmelighold gjør skatteparadiser aktiviteter som skatteunndragelse, hvitvasking av penger og korrupsjon enklere å gjennomføre.

KrF vil samtidig støtte utviklingsland i gjennomføringen av deres egne gjeldsrevisjoner og jobbe for bedre ordninger for konflikthåndtering knyttet til lånefinansiering og retningslinjer for ansvarlig långivning og låneopptak. Internasjonale finansinstitusjoner må ikke stille unødvendig strenge krav som hindrer utviklingsland i å investere i viktige områder som helse og utdanning.

KrF ser på Norfund som en viktig bidragsyter i norsk utviklingspolitikk og vil styrke mandatet og utvide ordninger til å gjelde flere land. Norfund skal ikke være et alternativ til bistand, men et supplement.

 

KrF vil

  • at det skal etableres et investeringsprogram innen SPU, i første omgang på 20 milliarder kroner, som skal investeres i utviklingsland. På sikt bør det være et mål om at minst én prosent av fondet skal være investert i slike land.
  • gradvis fase ut SPUs investeringer i selskaper som har sin hovedvirksomhet innen sterkt forurensende ikke-fornybar energi, som kull, olje eller gass.
  • doble investeringsrammene for SPUs miljørelaterte investeringsmandater.
  • styrke Norfund og statlig eide selskapers evne til å investere i fornybar energi i utviklingsland.
  • at Norfund som utgangspunkt ikke skal investere i ikke-fornybar energi, som kull, olje eller gass.
  • ha en likestillingsstrategi for Norfund og deres investeringer.
  • at det stilles klare krav om at statlige eide selskaper skal dokumentere at menneskerettighetene blir ivaretatt i deres virksomhet.
  • innføre etiske retningslinjer også for norske kommuner og fylkeskommuners investeringer i aksjer og obligasjoner i utlandet, etter modell fra SPUs etiske retningslinjer og UNCTADs retningslinjer.
  • underlegge statsobligasjoner retningslinjer for ansvarlig utlån.
  • at Norge skal jobbe for en internasjonal skatteavtale for å sikre at selskaper skatter til stedene der de har sin virksomhet og for å hindre skatteunndragelse via skatteparadiser.
  • innføre enhetlig skattlegging av multinasjonale selskaper.
  • opprette et offentlig åpent register over egentlig eierskap.
  • at land-for-land-rapportering skal utvides til å omfatte alle bransjer og selskaper av alle størrelser, og at land med støttefunksjoner skal inkluderes.
  • slette all illegitim gjeld i norsk utlånsportefølje, og arbeide for at illegitim gjeld slettes internasjonalt.
  • at Norge bør støtte opp om en uavhengig gjeldslettemekanisme.