Bompengestasjon i Oslo
Konstanchin/Wikimedia

Bompenger

KrF mener at på sikt bør bomstasjonene fjernes helt. Bomstasjoner er en gammeldags måte å kreve inn penger på. Veiprising bør erstatte dagens bompengeinnkreving. En slik ordning er mer rettferdig, mer effektiv og mer presis enn dagens bompengestasjoner.

Oppsummert

1. Vi har forståelse for at bompengebelastningen kan oppleves urettferdig for enkelte. Vi ser at det i noen områder kan bli mye for mye. Det tar vi på alvor, og det mener vi lokale myndigheter må være oppmerksomme på når lokale investeringer planlegges. 

2. Vi står ved de løftene vi har gitt i Nasjonal transportplan. Prosjektene som vi har lovet velgerne, er vi innstilt på å gjennomføre. I mange av disse prosjektene er brukerbetaling en del av finansieringen. Vi respekterer de lokale vedtakene som er demokratisk besluttet i kommunene, og der er ofte bompenger en del av finansieringen. Vi har valget mellom å skrote prosjektet, og dermed bryte løftene våre, eller vi kan gjennomføre prosjektet slik vi har lovet. Vi vil gjennomføre det vi har lovet, men da vil det bli bompenger der det er et lokalpolitisk ønske om det. KrF går aldri inn for bompenger hvis ikke kommunen selv ønsker det.

3. På sikt mener vi bomstasjonene bør fjernes helt. Bomstasjoner er en gammeldags måte å kreve inn penger på. Veiprising bør erstatte dagens bompengeinnkreving. En slik ordning er mer rettferdig, mer effektiv og mer presis enn dagens bompengestasjoner.

Her er vårt forslag om veiprising, med innstilling og innlegg fra Stortinget.

 

Bakgrunn

Brukerbetaling er i dag en naturlig del av finansieringsgrunnlaget for nye prosjekter. Et grunnleggende prinsipp for KrF i bompengepolitikken er at alle bompengeprosjekter skal være lokalt initiert og vedtatt lokalt. Lokalpolitiske vedtak om bompengefinansiering må være basert på gode prosesser lokalt, der alle konsekvenser er vurdert før vedtak fattes. KrF er positiv til brukerbetaling der det er lokalt ønske om det.

En bymiljøavtale eller bymiljøpakke skal være ønsket lokalt, og det skal være lokale vedtak som ligger til grunn. Staten stiller da opp med midler, slik at man kan få bygget viktige prosjekter som innbyggerne kan nyte godt av.

Geografisk fordeling

KrF ser at bompengebelastningen kan bli stor i noen områder og at trykket kan oppleves stort for enkelte. For at brukerbetaling skal kunne opprettholdes som del av et finansieringsgrunnlag er det viktig at ordningen ikke oppleves urimelig, eller svært urettferdig. I noen områder ser vi at det er tendenser til fortetting av bomstasjoner med høye priser, noe som kan være til ekstra stor belasting for enkelte. Derfor må vi se nøye på helheten i brukerbetalingssystemet, nettopp med formål å sikre et mest mulig robust, rettferdig og bærekraftig system fremover. Dagens ordning med bomstasjoner fremstår som gammeldags og lite fleksibelt. Det bør derfor utvikles et mer fremtidsrettet, mer dynamisk og mer rettferdig system for brukerbetaling. Satellittbasert veiprising kan være et slikt system.

Veiprising

Via satellitt og GPS-teknologi montert i bilene vil det være mulig å måle nøyaktig hvor mange kilometer hver enkelt bil kjører. Det gir mulighet for elektronisk innkreving av en avgift etter faktisk bruk og belastning av veiene.

Avgiften kan variere med den enkelte bils bidrag til støy, tidstap, ulykker, veislitasje og lokal og global luftforurensing. Den kan også variere etter når på døgnet bilen brukes og hva slags bil man har. Dette vil altså være et fleksibelt system.

Satelittbasert veiprising bør erstatte dagens bompengeinnkreving. En slik ordning er mer rettferdig, mer effektiv og framstår som et langt mer presist målesystem enn dagens bompengestasjoner. Satelittbasert veiprising kan dessuten prise bruken langt mer differensiert etter hvor mye kjøretøyet forurenser.

Dette er bakgrunnen for at KrF fremmet forslag om, og fikk flertall for å utrede veiprising som et alternativ til dagens bompengeinnkreving. Norge bør ta en lederrolle internasjonalt og vise hvordan både ny og eksisterende teknologi kan tas i bruk for bidra til mer rettferdig og treffsikker brukerbetaling på vei.

Byvekstavtalene

Gjennom det fastsatte rammeverket for byvekstavaler blir det lagt til grunn statlig delfinansiering på inntil 50 prosent av prosjektkostnadene for viktige fylkeskommunale kollektivtransportprosjekt i byområder som er omfattet av ordningen. KrF står fast ved det vi har vedtatt i NTP. Staten øker reelt sett sitt bidrag betydelig inn i viktige regionale kollektivprosjekt. KrF står ved de avtaler vi har inngått, vi står ved NTP, og vi står ved de politiske vedtak som er fattet lokalt. Det handler ikke minst om respekt for det lokale selvstyre. KrF har åpnet opp for at staten i enkelte tilfeller kan vurdere å gå inn med midler ut over 50 prosent. Dette må være i helt spesielle tilfeller, og bør ikke ha som konsekvens at bompengebelastningen øker som følge av at prosjektporteføljen blir for ekspansiv. Dersom vi øker den statlige pengebruken ytterligere i byvekstavtalene, vil dette nødvendigvis gå på bekostning av prosjekter i distriktene. KrF er derfor opptatt av at vi ikke får en sentralisering av pengebruken der distriktene blir taperne. 

Hvorfor ikke full statlig finansiering?

Vi bruker mere penger på vei enn noen gang før.  I NTP er den statlige rammen på 933 milliarder kroner. Det gir et gjennomsnittlig årlig nivå på 77,7 mrd. kr. KrF støtter denne pengebruken fordi vi mener det er viktig at staten sørger for sikre og effektive veier, særlig i distriktene.

I NTP er det i tillegg lagt til grunn 131 milliarder kroner i bompenger.  Det har vi gjort for de prosjektene hvor det er ønske om det lokalt. Og vi gjør det fordi det bidrar til enda mer vei i tillegg til det staten allerede bevilger. Samlet sett skal vi bruke over tusen milliarder til samferdsel i planperioden og over halvparten går til vei.

Med hundre prosent statlig finansiering måtte fellesskapet brukt 131 milliarder ekstra. Vi har valget mellom å si ja til mere vei – og ja til brukerfinansiering, eller vi må si nei til andre formål som helse, forsvar, skole.

Bompengekompensasjon

KrF har støttet en ordning med tilskudd til reduserte bompengetakster utenfor byområdene. Denne ble etablert i statsbudsjettet for 2017 og er videreført i NTP med 6 mrd. kroner for planperioden.

I tillegg effektiviserer vi bompengesektoren, og det vil vi fortsette med. Gjennom bompengereformen er antall selskaper redusert fra om lag 50-60 til 5 regionale bompengeselskap.

Bompengeandelen går nå ned og veiinvesteringene går opp. Regjeringen som KrF er en del av har redusert andelen bompenger i veiprosjekter fra 40 pst. under forrige regjering til 28 pst. under Solberg-regjeringen. I den nye regjeringsplattformen varsler vi at andelen bompenger i NTP skal videre ned. Samtidig er det viktig for KrF å opprettholde et høyt ambisjonsnivå på samferdselsområdet. Det er derfor ikke et mål for KrF å øke den statlige pengebruken betydelig, på bekostning av andre viktige formål.