Eiendomsskatt

KrF mener at kommunene skal ha mulighet til å velge å skrive ut eiendomsskatt slik de har i dag. KrF har tro på lokaldemokratiet, og derfor er det KrFs lokalpolitikere som selv avgjør om de ønsker eiendomsskatt i sin kommune eller ikke. I noen kommuner går KrF inn for eiendomsskatt, i andre kommuner er man imot.

I statsbudsjettet for 2018 foreslo H-FrP-regjeringen å fjerne kommunenes rett til å skrive ut eiendomsskatt på verk og bruk, det vil si driftsmidler, ikke selve næringseiendommene. Det er verd å merke seg at endringen ikke påvirker eiendomsskatten fra vannkraftverk, vindkraftverk, kraftnettet og anlegg omfattet av særskattereglene for petroleum.

I forhandlingene om budsjettet i Stortinget, måtte KrF gå med på prinsippet, men fikk inn en forutsetning om at kommunene skulle få tilnærmet full kompensasjon for inntektsbortfallet.

Dette kom regjeringen tilbake til i revidert nasjonalbudsjett. Her ble det laget en modell som søker å kompensere kommuner som virkelig får store tap som følge av endringene.

Stortinget har bedt regjeringen kompensere kommunene for avviklingen av eiendomsskatt på maskiner med inntil 500 millioner kroner over en syvårsperiode.  I statsbudsjettet for 2019 ble det satt av 71 millioner kroner gis til kommuner som får lavere inntekter som følge av lovendringene.

Beløpet er uendret i RNB 2019. Kommunene blir samlet sett kompensert for om lag 2/3 av tapet. Det er ingen hemmelighet at KrF gjerne skulle sett en enda bedre kompensasjonsordning.

Kommunene har fremdeles mulighet til å skrive ut eiendomsskatt på næringeiendommer, men altså ikke på driftsmidler (såkalt maskinskatt).

Les mer om KrFs syn på dette her.