Arbeid og sosial

Det gir enormt mye for et menneske å få arbeide, å få høre til i et felleskap hvor en blir utviklet og verdsatt. Men mange står per i dag utenfor arbeidslivet. Vi trenger en arbeidspolitikk for å inkludere flere.

En arbeider jobber på en arbeidsbenk med å kutte stål. Det kommer gnister fra apparatet som brer seg over hele rommet. Mannen har på seg vernebriller.

Året som ligger bak oss har vist hvor viktig det er å ha en jobb å gå til. Både for den enkelte og for samfunnet. Mange har opplevd å miste arbeidsplassen og mange står enda utenfor arbeidslivet.

En av de største politiske oppgavene i årene som kommer blir å få folk tilbake i jobb. De som faller utenfor arbeidslivet skal få god oppfølging og hjelp til å komme tilbake i jobb. Uføre skal få den støtten de trenger.

Selv om Norge har lav arbeidsløshet sammenliknet med andre land, er det fremdeles store grupper som ikke er tilstrekkelig inkludert i arbeidslivet vårt. Det er alvorlig.

Over 100.000 personer med funksjonsnedsettelser står utenfor arbeidslivet mot sin vilje. I tillegg skårer Norge dårligere enn snittet av de 37 OECD-landene på inkludering av personer med redusert funksjonsevne. Norge trenger en arbeidspolitikk for å inkludere flere. Et inkluderende arbeidsliv Arbeid er det viktigste virkemidlet mot fattigdom og utenforskap.

KrF ser til arven etter gründeren og predikanten, Hans Nielsen Hauge. Han reiste rundt i landet på 1800-tallet med sitt tankegods om at næringslivet både skulle tjene penger, men også ta et sosialt ansvar for sine innbyggere.

Med sine etterfølgere, haugianerne, bidro han til å opprette nærmere 150 virksomheter av ulike slag og skapte 7-8 tusen nye arbeidsplasser i en tid da Norge hadde rundt 900.000 innbyggere.

Sentralt i tankegodset hans stod verdien av arbeid som en kraft som kunne løfte mennesker inn i felleskap som de før ikke var en del av. Kvinner ble for første gang ansatt i industrien og funksjonshemmede fikk tilrettelagde arbeidsplasser på fabrikkene.

Vi lar oss inspirere av Hauges sosiale arbeidslivspolitikk, og vil jobbe for et arbeidsliv som har plass til absolutt alle. Også de som trenger litt ekstra hjelp.

Hva har KrF gjort:

  • Opprettet 2100 nye Varig tilrettelagde arbeidsplasser (VTA).
  • Satt mål om at fem prosent av alle ansatte i offentlig sektor skal være personer med «hull i CV-en» eller har behov for tilrettelegging.
  • Definert Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) som et likestillingsverktøy, ikke et helseverktøy.
  • Sikret attføringsbedrifter som hjelper personer utenfor arbeidslivet tilbake i jobb.
  • Igangsatt en nasjonal inkluderingsdugnad i arbeidslivet sammen med regjeringen.

KrF vil:

  • Videreføre og forsterke «inkluderingsdugnaden», der det offentlige og det private næringslivet står sammen for å inkludere flere i arbeidslivet.
  • Fortsette og forsterke trepartssamarbeidet mellom arbeidstakersiden, arbeidsgiversiden og det offentlige som viktig virkemiddel for å nå målene om et ryddig og inkluderende arbeidsliv.
  • Styrke Inkluderende arbeidsliv-samarbeidet for å skape et arbeidsliv med plass til alle gjennom å forebygge sykefravær og frafall og på denne måten øke sysselsettingen.
  • Arbeide for å nå målet om at 5 prosent av alle nyansatte i staten skal være personer med nedsatt funksjonsevne eller «hull i CV-en».
  • Forsterke innsatsen mot langtidsledighet og ungdomsledighet.
  • Styrke ordninger som lønnstilskudd og arbeidstrening i ordinære virksomheter for å få flere inn i arbeidslivet.
  • Tydeliggjøre at offentlige etater har plikt til å være smidige og løsningsorienterte for at flest mulig skal komme seg i langvarig og stabilt arbeid selv om det innebærer løsninger som ikke er A4.
  • At unge som står i fare for varig utenforskap må gis et helhetlig tilbud som bidrar til mestring av livet så vel som av arbeid og utdanning. Spesialisthelsetjenesten og arbeidsmarkedstiltak må i større grad samarbeide og målrette innsatsen for denne gruppen.
  • Arbeide aktivt mot aldersdiskriminering i arbeidslivet, og arbeide for å inkludere flere seniorer i arbeidsmarkedet. Det offentlige må gå foran med en bevisst seniorpolitikk.
  • Gjennomføre forsøk med anonyme jobbsøknader i staten.
  • Gi alle i yrkesaktiv alder mulighet til å skaffe seg oppdatert eller ny kompetanse gjennom et bedre etter- og videreutdanningstilbud.