Ønskebarn

Foreningen Ønskebarn (Norsk forening for fertilitet og barnløshet) spørsmål knyttet til eggdonasjon.

 • Helsedirektoratet, Helsedepartementets rådgiver innenfor helsespørsmål, uttalte i fjor at det ikke er medisinske årsaker til ikke å innføre eggdonasjon i Norge. Hva tenker du/dere om dette?

De fremste argumentene mot å tillate eggdonasjon er knyttet til etikk og langsiktig samfunnsutvikling. KrF mener at i denne typen krevende saker er vi nødt til å komme sammen og diskutere de etiske utfordringene på en god måte, og at det er etikken som skal styre teknikken. Derfor er det ikke den medisinsk-teknologiske utviklingen som er aller viktigst i denne saken, det må i stedet være etiske diskusjoner om retten til å kjenne sitt opphav og så videre.

Når det er sagt, er det fortsatt slik at eggdonasjon er både en mer belastende og ressurskrevende prosess enn for eksempel sæddonasjon. I et medisinsk og helseøkonomisk perspektiv bør det også være mulig og relevant å diskutere hvorvidt dette bør være en prioritert oppgave for helsetjenesten eller ikke.

• Hva er det viktigste etiske argumentet for eggdonasjon?

Det er ikke vanskelig å forstå at mange mennesker svært gjerne ønsker å få barn. Det er et ønske som ligger veldig dypt i mange av oss, og det har også KrF stor forståelse for. Det vi er nødt til å spørre oss er hvorvidt det hensynet skal overstyre en del av de etiske utfordringene som er knyttet til barns rett til å kjenne sitt biologiske opphav.

• Hva er det viktigste etiske argumentet imot eggdonasjon?

For KrF er barnets rett til å kjenne sitt opphav det aller viktigste i denne saken. For mange er identitet og selvforståelse nært og dypt knyttet til hvem man biologisk sett slekter på, og vi bør ikke legge opp til et samfunn der stadig flere barn blir født uten å vite hvem deres biologiske foreldre er. Vi har stor forståelse for at mange mennesker har et dypt og inderlig ønske om å få barn. Vi mener likevel at barnets rettigheter må veie tyngre enn de voksnes ønsker. KrF vil sikre barns rett til å kjenne sitt biologiske opphav og derfor videreføre forbudet mot eggdonasjon og primært avvikle tilbudet om sæddonasjon. Vi mener at tilbudet om assistert befruktning bør videreføres, og at det er parets egne arveanlegg som benyttes.

I tillegg vil en åpning for eggdonasjon utfra et likestillingsargument kunne gi ytterligere press for å for eksempel tillate surrogati. Hvis man aksepterer eggdonasjon utfra et likestillingsresonnement om at alle som ønsker seg barn, bør få det, hvorfor skal vi ikke også tilby en surrogatmor som hjelp til kvinner som kanskje har egg som fungerer, men som ikke selv kan bære frem et barn? Hvis eggdonasjon er tillatt, blir dette spranget mye mindre. Denne typen problemstillinger bør vi diskutere på bakgrunn av etiske vurderinger av barnas forhold og rettigheter og ikke voksnes ønsker, hvor forståelige og inderlige disse ønskene enn er.

Hvilken betydning har det for ditt synspunkt at flere hundre par/kvinner reiser ut av Norge hvert eneste år for å få eggdonasjonsbehandling?

KrF mener at vi i Norge er nødt til å ha grundige og etisk funderte debatter om hva vi selv mener er rett håndtering av denne typen saker. Det at andre land tillater ulike medisinske prosedyrer innenfor ulike felt er ikke en grunn til at vi også må innføre de samme prosedyrene dersom vi mener at dette er etisk betenkelig eller dersom det fører oss mot en samfunnsutvikling vi ikke ønsker.

• Hvis det skulle bli tillatt med eggdonasjon i Norge, hvem burde/kunne bli eggdonor?

Krf ønsker ikke at vi skal tillate eggdonasjon i Norge. Vi har derfor ikke tatt stilling til dette spørsmålet.

• Tenker du/dere at det er en prinsipiell forskjell på sæd- og eggdonasjon – med tanke på at sæddonasjon har vært tillatt i mange år og eggdonasjon fremdeles ikke er tillatt?

For KrF er barns rett til å kjenne sitt biologiske opphav det aller viktigste hensynet i denne saken. Dette gjelder både med tanke på mor og far. Vi skriver i vårt partiprogram at vi vil sikre barns rett til å kjenne sitt biologiske opphav og derfor videreføre forbudet mot eggdonasjon og avvikle tilbudet om sæddonasjon. Vi mener at tilbudet om assistert befruktning bør videreføres, og at det er parets egne arveanlegg som benyttes.

Samtidig er det også enkelte etiske momenter som gjør eggdonasjon ekstra utfordrende, uavhengig av hva man primært måtte mene om sæddonasjon. Flere har blant annet pekt på at opp gjennom menneskehetens historie har det alltid vært muligheter for usikkerhet rundt hvem som har vært biologisk far til et barn. Det som derimot alltid har vært 100 prosent sikkert har vært at den som føder barnet er den biologiske moren. Ved å innføre eggdonasjon innfører man en ytterligere usikkerhet om noe som det til nå ikke har vært noen tvil om. I tillegg kan en åpning for eggdonasjon gi ytterligere press på å tillate surrogati, og eggdonasjon er en mer belastende og ressurskrevende prosess enn sæddonasjon, noe som kan tale for at de to metodene ikke nødvendigvis må behandles likt.