Onkonytt

Medlemsbladet for norske onkologer.

1. Hva går, i korte trekk, helsepolitikken til ditt parti ut på? Vil ditt partis politikk ha konsekvenser, på godt eller vondt, for oss sykehusleger i spesialisthelsetjenesten og våre pasienter?

Kristelig Folkeparti ønsker et likeverdig tilbud av helsetjenester over hele  landet. Respekt for hvert enkelt menneske, kvalitet, trygghet, tilgjengelighet og  omsorg skal utgjøre kjerneverdiene og skal prege helsetjenestene. Enkeltmennesket har en unik egenverdi og må ikke reduseres til å kun være et  middel, men være et mål i seg selv.

Helsetjenestene er i svært stor grad oppgaver som både er så ressurskrevende og så  viktige for den enkelte at det er avgjørende at vi som samfunn står sammen om dette som et offentlig ansvar. Selv om både ideelle og private aktører er viktige tilskudd til  tjenestene, er det for KrF svært viktig at lik tilgang på tjenestene, uavhengig av  økonomisk evne, alder, kjønn og geografi, blir sikret gjennom offentlige tjenester. Dette  innebærer at innbyggerne også må sikres gode akutt-tilbud, uavhengig av hvor de bor i landet.

2. Foreløpige tall viser at Norge i 2016 brukte tilsvarende 10,5 prosent av BNP til helseutgifter. Dette er på nivå med de andre nordiske landene. USA bruker vesentlig mer, mens OECD landene bruker noe mindre.

Er ditt parti fornøyd med denne andelen?

Jeg tror det er viktig at vi når vi ser den stadig økende veksten i helseutgiftene, har flere tanker i hodet samtidig. Vi må håndtere dette, men vi må også huske på at vi ikke bare kan sitte stille og se på veksten. 

Det er viktig med et godt offentlig helsevesen. Men aller viktigst er det å holde seg frisk så lenge som mulig. Mange av pasientene i spesialisthelsetjenesten har lidelser som kunne ha vært unngått.  Det finnes derfor en tredje vei og et alternativ til høyere skatter eller dårligere velferdstilbud; en friskere befolkning – og flere barn, vi må snu de synkende fødselstallene.

Det er billigere å forebygge enn å reparere. Og det er mulig. Fokus på forebygging vil ha enorm effekt for livskvalitet for den enkelte, for samfunnsøkonomien og for å gi like muligheter til god helse.

 

3. Når det gjelder andelen av helseutgiftene som går til legemidler og medisinsk utstyr, ligger Norge imidlertid godt under gjennomsnittet i OECD.

Er ditt parti fornøyd med dette?

Nei, KrF er ikke fornøyd med dette. KrF tror at har man oppdatert og godt medisinsk utstyr sammen med gode medisiner, kan man helbrede mange, få bedre resultat og mer og bedre helse for pasientene. KrF tror at vi må jobbe sammen internasjonalt for å sikre bedre priser og innkjøp, samtidig som vi også må være villig til å bruke mer midler. Det må være et mål å ligge på nivå med sammenlignbare land.

 

4. Nye kreftmedikamenter prises høyt. SLV sier at de har raskere metodevurdering nå enn tidligere. Likevel tar det adskillig tid (6-12-18-24 måneder) fra markedsførings tillatelse (MT) foreligger, dvs at medikamentet kan kjøpes på Apotek, til avklaring om det kan brukes i det offentlige helsevesenet. Denne tidsepoken gjør at pasienter som kunne ha nytte av medikamentet ikke får tilgang og dør i ventetid på avklaring. Sverige og Danmark har tilsvarende offentlig finansiering av Helsevesenet som Norge, men får gjennomgående raskere tilgang på nye kreft legemidler. Lengre tid for avklaring i Norge gjør at vi ser en utvikling mot et to-delt helsevesen der de som er godt bemidlet kan kjøpe seg behandling privat. Norsk onkologisk forening (NOF) har tatt til orde for en mellomfinansierings løsning som gjør at pasienter i dette tidsvinduet kan få tilbud i påvente av avklaring. En slik mellom finansierings løsning kan etableres på ulike måter.

Hva mener ditt parti om utviklingen mot et to-delt helsevesen og en ev. mellomfinansierings modell?

KrF vil advare sterkt mot et todelt helsevesen. Det strider mot de grunnleggende prinsippene om likeverdige tjenester til alle og respekten for hvert enkelt menneske. For KrF er det svært viktig at vi alle har lik tilgang på tjenestene, uavhengig av  økonomisk evne, alder, kjønn og geografi, og at dette sikres gjennom offentlige tjenester.

 

5. Hvert enkelt land har egne prisforhandlinger med farmasøytisk industri med hensyn på rabattert pris. Norge er et lite land med 5,5 mill innbyggere. Norden (Norge, Sverige, Danmark) har > 20 mill innbyggere. NOF mener at det bør etableres et felles nordisk system med hensyn på forhandlinger med farmasøytisk industri, med samme rabatt til alle de tre landene.

Hva mener ditt parti om initiativ for felles forhandlinger?

Dette tror vi på. En må jobbe sammen for å få bedre priser og mer åpenhet innenfor denne bransjen. Det er ikke greit at prissettingen blir så ulikt. KrF tror på felles forhandlinger og har tatt til orde for dette ved flere anledninger.

 

6. De priser som forhandles fram i Norge, skal på grunn av industri innsyn være hemmelige. NOF mener dette er uheldig, rabattert pris bør være åpent og tilgjengelig.

Hva mener ditt parti om hemmelighold av priser/rabatter?

Dette er vanskelige spørsmål, fordi dette lett skaper mistillit og ikke minst mistenksomhet fordi man ikke har hele oversikten. Samtidig kan det være noen vanskeligheter når alt er åpent, men til syvende og sist tror vi dette vil tjene saken, selv om det er noen argumenter for og imot. Det er også et paradoks at det er direktørene som har budsjettansvar, som samtidig er de som utgjør beslutnigsforum og bestemmer hvilke medisiner som skal tas i bruk. Dette er ikke en prosess som skaper god nok tillit, og man bør se på om dette skal være de samme personene. Slik det er nå, blir det mangel på tillit, fordi noen tror at grunner til at nye medisiner ikke blir godkjent handler først og fremst om budsjett og ikke pasientene.

 

7. Pakkeforløp for Kreft og Nasjonal Kreftplan ble innført i 2007 i Danmark med eksplisitte mål om raskere diagnostisering og start av behandling av kreft, revidert Kreftplan i 2014. Disse Pakkeforløpene er adaptert i Norge og Sverige fra 2015. Ny Kreftplan i Danmark er utarbeidet for perioden 2017-20. Danmark fikk betydelige tilskudd til onkologien med utbygging av radiologi, røntgen med PET sentre og flere onkologer i 2007. I den nye Kreftplanen (2017-20) er det avsatt 2,2 milliarder Dkr ekstra. I Sverige gis det ekstra tilskudd 500 mill Svkr/år i relasjon til Pakkeforløpene. I Norge er innføringen av Pakkeforløpene en logistikk reform. Ingen friske midler er tilført.

Hvorfor vurderes det slik i Norge, og hva mener ditt parti om det?

KrF tenker at nettopp dette skulle vært en del av en helhet. Vi mener vi kunne sett dette sammen med Helse og Sykehusplanen, som vi mener skulle vært en plan som var/er oppe til debatt i I Stortinget hver stortingsperiode etter modell av NTP( nasjonal transportplan). Det betyr at når man innfører f. Eks pakkeforløp for kreftpasienter, hva vil dette kreve av endringer for henvisninger, kommuner/ fastleger, og hva må vi prioritere opp av medisinteknisk utstyr og evt nye medisiner for å nå målet med pakkeforløp. Samtidig som hva vil dette bety for kommuner når pasienter skrives ut, ikke ferdigbehandlet, men utskrivningsklare. Da må vi vite at kommunene kan ta imot pasientene. Derfor mener KrF at pakkeforløpene for kreft bør ses i en total sammenheng og få en større konsekvens enn logistikkreform.

 

8. Alle kreftavdelinger i Norge merker en betydelig økt pågang av pasienter. Alle kreftavdelinger har økt den polikliniske behandlingen betydelig. Men alle kreftavdelinger opplever at antall sengeplasser for døgnbehandling er presset og redusert i forhold til behov.

Hva mener ditt parti om nedbyggingen av antall somatiske sengeplasser i Norge?

 KrF mener at man skal ta i bruk nye behandlingsmetoder, noe som også vil bety økt polikliniske behandlinger, slik at pasienter i en krevende tid får være mest mulig i eget hjemmemiljø, men: likevel MÅ vi ikke bygge ned sengekapasiteten slik at alvorlig syke pasienter blir sendt mellom ulike nivåer som pakkepost, alt etter hvor det er plass, eller hjem når de ikke er i stand til å sendes hjem. Dette blir fort svært krevende for pasientene, og KrF tror det vil koste mer for pasientene, familiene og ikke minst systemet om vi gjør det på denne måten.

 

9. I årene fremover vil det bli en betydelig høyere andel med mennesker som lever (gjerne lenge) med sin kreftsykdom. Vi behandler nå også pasienter i økende alder. Vi kaller dette for en "silver tsunami".

Hvilke tanker har deres parti vedrørende den forventede økningen av kreftpasienter- blir det større budsjetter til kreftomsorgen fremover, eller hva kan vi vente oss dersom dere kommer/fortsatt er i regjering?

Klart vi må ta inn over oss at når folk lever lenger, flere overlever sin sykdom så vil dette kreve økte ressurser både i sykehus og kommune. Vi skal gi folk verdige liv helt fra livets begynnelse til livets slutt. Dette betyr at vi som er friske må jobbe lenger for å bidra til å kunne gi mer til dem som trenger det mest, og vil ikke i fremtiden kunne komme med store skatteletter om vi skal nå dette.

 

10. Ny modell for spesialistutdanning for leger skal innføres høsten 2017. Ansvaret skal overtas av de regionale Helseforetakene. Legene er bekymret. Synes partiet at dette er en god løsning?

KrF har uttrykt bekymring for den nye modellen. Vi mener dette er et viktig fagpolitisk spørsmål. Vi mener legespesialisering og spesialiststruktur må utvikles både i tråd med den medisinske utviklingen, men også i tråd med samfunnets behov.

Helsekomiteen har nylig bedt regjeringen vurdere hvorvidt den nye spesialistutdanningen ivaretar behovet for generalistkompetanse innenfor kirurgi og indremedisin på en tilstrekkelig måte. KrF mener blant annet at alle spesialistutdanningene bør legge mer vekt på akutt- og mottakskompetanse.

 

11. Hva mener ditt parti om Helseforetaksmodellen?

KrFs landsmøte har vedtatt at KrF vil avvikle de regionale helseforetakene. Vi vil ha mer politisk styring av sykehusene. KrF vil ha overføring av makt fra byråkratene til de folkevalgte.

KrF mener staten fortsatt bør eie sykehusene. Vi mener helseministeren skal ha det overordnede ansvaret for de lokale helseforetakene, på bakgrunn av Stortingets føringer.

Det er altså de folkevalgte i Stortinget og styrene av de lokale helseforetakene som skal bestemme som skal bestemme. KrF vil at folkevalgte i kommunene og regionene skal sitte i de lokale helseforetaksstyrene.

Vi vil ha en langtidsplan for sykehusene for å sikre helhetlig og forutsigbar styring.

På denne måten sikrer vi at det er folket, gjennom politikerne de velger på alle tre nivåer, som bestemmer hvordan sykehus-Norge skal se ut framover.