Norsk Sykepleierforbund - Østfold

KrFs svar på spørsmål fra Norsk Sykepleierforbund - Østfold

I følge kommunenes arbeidsgiverorganisasjon KS trenger kommune-Norge 5.000 nye sykepleierårsverk hvert år. Det utdannes årlig ca. 3.500 sykepleiere. Hva vil KrF gjøre for å løse sykepleiermangelen?

KrF er opptatt av at det settes fokus på rekruttering av helsepersonell med riktige kvalifikasjoner/kompetanse til alle stillinger i helsetjenesten. Sykepleiermangelen er en utfordring som må tas på alvor, og vi må finne langsiktige løsninger for å imøtekomme et økende antall pleietrengende som følge av befolkningsvekst og at flere vil leve lengre, og at syke eldre vil ha et mer sammensatt sykdomsbilde enn tidligere. Samhandlingsreformen fordrer flere leger og sykepleiere, og flere med videreutdanning og spesialisering for å kunne ivareta ansvaret for sykere pasienter enn tidligere. Forskning må også ha et spesielt fokus på primærhelsetjenesten siden den største veksten i helse- og omsorgssektoren er forventet å komme her.

Det er trolig mange elementer som hver for seg kan bidra til at flere søker seg til sykepleierutdanninger, så vi må se på flere ulike tiltak. Desentralisert utdanning kan være ett grep for at potensielle søkere til sykepleien velger å søke. I store deler av landet er det lange avstander mellom bosted og høyskoler og universiteter som tilbyr disse utdanningene. Dette er gjort i noen fylker allerede, og har også vært et tiltak for å generere flere førskolelærere. Da må universitet/høyskolen være villig til å sørge for at det blir gjennomført undervisningsbolker på de aktuelle stedene, og det må tilrettelegges for praksis på/nær hjemstedet.

Noe som vil gjøre sykepleieryrket mer attraktivt er muligheter for spesialisering og faglig fordypning. KrF mener videreutdanning for sykepleiere og andre helsefagutdanninger må forenkles. En sykepleier som allerede har spesialisert seg som intensivsykepleier, men ønsker en annen spesialisering, skal ikke måtte ta om igjen fag som allerede er fullført gjennom første videreutdanning/spesialisering. Dette blir for rigid, og kan virke demotiverende for den enkelte. Et mer fleksibelt system kan resultere i at flere tar ønsket videreutdanning og motiveres til å fortsette i sykepleieryrket. Sverige har allerede gjort de nødvendige endringene for et mer fleksibelt system for videreutdanning for helsepersonell. Her må vi følge etter.

KrF mener det i store deler av den kommunale helse- og omsorgstjenesten er behov for en statushøyning. Det er gjennomgående for liten tid til hver pasient og kunnskapsdeling mellom ansatte, ofte små fagmiljøer, knapt med midler til kompetanseutvikling og i liten grad tilrettelagt for samarbeid med forsknings- og utdanningsinstitusjoner. Det må tilrettelegges for dette ved både organisatoriske og økonomiske virkemidler. Samarbeid med sykehus, primærhelsetjeneste, universiteter og høyskoler og ulike forskningsinstitusjoner er sentralt for å lykkes i arbeidet. Det er i langt større grad tilrettelagt for samarbeid med utdanningsinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten, enn i kommunen. I dag har eksempelvis ansatte på sykehjem begrenset mulighet til å bidra i forskningsprosjekter innenfor sin arbeidstid, mens det er gode finansieringsordninger for tiden som blir benyttet til innhenting av data i spesialisthelsetjenesten. Derfor må det ses på innretninger som sørger for statlig finansiering av slik forskning i primærhelsetjenesten.

Norske sykehjem og hjemmetjenestene må løftes som en utdanningsarena, både for medisinstudenter og andre helsefaglige utdanninger. Dette kan bidra til økt rekruttering, gitt at studentene møter et godt fagmiljø. Undersøkelser viser at ikke mer enn 7 prosent av nyutdannede sykepleiere ønsker å arbeide på sykehjem. Underbemanning og stadig utskiftning av personell skaper utfordringer mange steder. Med dagens system er det fremdeles lite attraktivt å arbeide på sykehjem, og det er vanskelig å rekruttere de godt kvalifiserte og motiverte sykepleierne og legene. KrF ba i vår regjeringen om å tilrettelegge for en styrking av den kommunale omsorgstjenesten som utdanningsarena. Akkurat som vi må ta utfordringen med å øke rekrutteringen til sykepleierutdanningene, må det også jobbes for at både nyutdannede og sykepleiere som jobber i andre deler av helsetjenesten, søker seg til helsetjenestene i kommunene.

Knapphet på sykepleiere gjør det også nødvendig å se på oppgavefordelingen mellom helsepersonell. Hvilke oppgaver krever spesifikk kompetanse og hvilke oppgaver kan utføres av annet personell? En teambasert og tverrfaglig tilnærming kan gi høyere kvalitet, og effektivisere tjenestene til pasienten.


Halvparten av sykepleierstillingene som lyses ut, er deltidsstillinger. Vanligste grunn til at nyutdannede sykepleiere jobber deltid, er mangel på hele stillinger. I Østfold jobber 44.2 prosent av sykepleierne i pleie- og omsorgstjeneste deltid. Hva vil KrF gjøre for at flere sykepleiere kan og vil arbeide heltid?

KrF vil ta kampen for ufrivillig deltid på alvor. Det skal være aksept for at arbeidstakere selv velger å jobbe deltid, men ufrivillig deltid må motarbeides. Tallene fra Østfold er bekymringsfulle, da dette representerer en stor andel av de ansatte sykepleierne i pleie- og omsorgstjenesten. Det er viktig å bekjempe ufrivillig deltid i pleie- og omsorgstjenesten, også i et rekrutteringsperspektiv.

KrF vil jobbe aktivt for å begrense ufrivillig deltid. Blant annet må unntaksregelen som sier at økt stilling kan nektes dersom dette vil medføre vesentlig ulempe for virksomheten, tolkes strengt. KrF har også vært med på å fremme forslag i Stortinget om å innføre en rett til å kreve fast stilling tilsvarende reell arbeidstid, selv om vi ønsket en beregningsperiode på noe over 12 måneder. Bakgrunnen for KrFs forslag der var at vi mener det er viktig å unngå at den utvidede stillingen kun skal inneholde ubekvemme vakter for arbeidstakeren. KrF var også med på å vedta at arbeidsgiver nå er lovpålagt å minst én gang i året drøfte bruken av deltid med de ansatte. I noen tilfeller kan for eksempel alternative turnusordninger være en mulighet å prøve ut, men her er det viktig at det er en god dialog mellom ledelsen og de tillitsvalgte/fagforeningene slik at man i fellesskap finner frem til gode løsninger.

I tillegg til regler og ordninger som skal føre til mindre ufrivillig deltid er det også viktig at det skapes en kultur og holdninger der ledere på alle nivåer forstår viktigheten av at flest mulig får jobbe heltid av de som ønsker dette. Derfor må vi arbeide kontinuerlig med at både politikere og ledere i helse- og omsorgssektoren ser at flest mulig stillinger i så stor prosent som mulig også er viktig for å gjøre sykepleieryrket attraktivt for unge som skal velge utdanning.