Kulturmagasinet Q

Svar fra KrFs kulturpolitiske talsmann Geir Jørgen Bekkevold på spørsmål fra Kulturmagasinet Q, som skriver om kultur for barn.

1. Hvordan skiller ditt partis kulturpolitikk for barn seg fra andre partier?

KrF ser på det å gi barn opplæring og mulighet til uttrykke seg gjennom kunst og kultur som en hjørnestein i en god kulturpolitikk. KrF har vært opptatt av økte midler til kulturskolen, og av et solid løft for både norsk korbevegelse og norske korps. Et bredt kulturtilbud til barn er viktig, barn er forskjellige og har ulike evner og interesser. Barn bør selv få uttrykke seg gjennom kunst og kultur, og ikke bare være passive mottakere.

2. Hvordan vil kulturtilbudet for barn se ut i et samfunn der ditt partis politikk er iverksatt?

Det vil være et bredt kulturtilbud til barn og unge som gir dem muligheter til opplevelse, forståelse og utvikling av egne evner og uttrykk. Alle barn som ønsker det, går på kulturskolen, og korene og korpsene blomstrer. Fritidsklubber og andre tilbud i regi av frivillige organisasjoner, og bibliotekene brukes aktivt.

3. Den kulturelle skolesekken (DKS) er en ordning som gjør at barn og ungdom over hele landet får tilgang på kultur. Kontrollerer man for prisøkningen siden 2007, har tildelingen til DKS – tross endring i tippenøkkelen – vært marginal. Vil ditt parti arbeide for å styrke finansieringen av Den kulturelle skolesekken?

KrF er positiv til «Den kulturelle skolesekken». Vi har programfestet at vi vil arbeide for å styrke og videreutvikle tilbud som fører kulturuttrykk ut der folk er, som «Den kulturelle skolesekken». Det er viktig å finne gode løsninger på hvordan vi på en god måte får kulturuttrykk av høy kvalitet ut til flest mulig, også i en skolehverdag.

4. Mener ditt parti at kulturskolen skal være et gratistilbud for elever?

KrF har ikke gått inn for gratis kulturskole, men hvis vi prioriterer pengene rett, kunne vi ha redusert egenandelene. KrF har gått inn for økte midler, øremerket kulturskolene, slik at de kunne brukt midlene slik hver enkelt kulturskole mener er best. Da ville mange kulturskoler kunne ha redusert ventelister og redusert egenandelene. Det ville gitt en bedre kulturskole for flere.

5. Hvis ditt parti mener at kulturskolen ikke skal være gratis:
– hva bør være maksimal skolepengesats (elevkontingent) per skoleår for en elev?

KrF mener at alle barn som ønsker det, skal ha mulighet til å gå på kulturskole. Derfor vil vi gjeninnføre ordningen med statlig øremerkede midler, og vi vil at egenandelen skal være så lav som mulig. Det er svært viktig med god kvalitet på tilbudet. Kommunale kulturskoler med tilstrekkelig kapasitet og kvalitet er avgjørende for at barn og unge med ulik bakgrunn skal ha de samme mulighetene til å utvikle seg.

6. De kommunale kulturskoler preges av store forskjeller i elevkontingent og kulturtilbud.
Tusenvis av barn står på venteliste for å få plass. Mener ditt parti at kommunene skal bære det hele økonomiske ansvar for kulturskolen, eller bør finansieringen av kulturskoler være et spleiselag mellom stat og kommune?

Kulturskoletilbudet lider under manglende satsing og politisk prioritering. KrF har fremmet forslag i Stortinget om øremerkede statlige midler til kulturskolene og om en forpliktende opptrappingsplan for de kommunale musikk- og kulturskolene. KrF mener det må tas mer aktive grep dersom den negative utviklingen skal snus, og også staten må bidra. Dramatiske budsjettkutt rammer mange kulturskoler svært hardt. Denne utviklingen kan ikke fortsette.

7. Blant spillemidlenes kulturformål finner vi bl.a. Frifond, kulturbygg og DKS. Mener ditt parti at kulturskolen bør innlemmes i spillemidlenes kulturformål?

Dette har ikke KrF spesifikt tatt stilling til. KrF har påpekt at finansieringen av kulturskolene ikke er bra nok, men de løsningene vi har pekt på har vært øremerkede midler fra statsbudsjettet og en forpliktende opptrappingsplan.

8. Gjennom flere artikler har Kulturmagasinet Q beskrevet store mangler i kulturtilbudet for medlemmer av Norges Blindeforbund og Norges Døveforbund. Syns- og hørselshemmede – som omfatter mange barn - har ikke samme tilgang på kultur som funksjonsfriske, selv om de tekniske mulighetene er til stede. Synstolking av filmer er et eksempel på det. Hvilke tiltak vil ditt parti iverksette for bedre tilrettelegging av kulturtilbudene for syns- og hørselshemmede?

KrF har blant annet programfestet at vi vil at det skal stilles krav om at alle norske filmer tekstes for hørselshemmede, og at vi vil ha økte bevilgninger til synstolking av filmer. Enda mer ambisiøse krav om universell tilrettelegging overfor NRK som allmenkringkaster kan også være et viktig og effektivt virkemiddel.

9. Stadig flere utenlandske programmer på barne-tv – også programmer for barn som har lært å lese - dubbes til norsk. Det er også flere eksempler på at svenske programmer dubbes til norsk. Mener ditt parti at dubbing er et godt språktiltak?

Mye av dubbingen er dessverre av lav kvalitet, og fungerer absolutt ikke som et godt språktiltak. Det er viktig å styrke og ta vare på det norske språket. I dag trues det av påvirkning fra engelsk og svensk, og av dårlig språkkvalitet generelt. Kvaliteten i dubbing er kjempeviktig fordi spesielt barn påvirkes gjennom det. Det er viktig at det er bevissthet rundt dette, for det blir fort slik at vi først merker hva kvalitet innebærer når den er borte.

10. I arbeidet med digitalisering av radio har Kulturdepartementet lempet på konsesjonsvilkårene. Dette medførte blant annet at både Radio Norge og P4 sluttet med egne radioprogrammer for barn fra 2014. Men radio er ikke mindre populært. Ferske tall fra Norsk Mediebarometer viser at stadig flere nordmenn hører på radio. Mener ditt parti det bør lages flere eller færre radioprogrammer for målgruppen barn?

Det er flott med gode radioprogram produsert spesielt for barn. Uten å ha gått inn i diskusjonene rundt konsesjonsvilkårene, tenker jeg at utgangspunktet for KrF er at vi mener det bør legges til rette for og stimuleres til egne radioprogram for barn.