Hundesport

KrFs svar på spørsmål fra Norsk Kennel Klubs blad Hundesport

Friområder for hund

Tilrettelagte friområder er eneste mulighet for å la hunden få bevege seg lovlig fritt i båndtvangsperioden, altså i nesten fem hele måneder. Det er god hundevelferd å la hunden utfolde seg uten bånd, og leke med andre hunder. Det finnes 500.000 hunder i Norge. I dag finnes det ikke mange nok friområder hvor hundeeiere kan ivareta hundevelferden i denne lange perioden. Vil partiene jobbe for at dette endres til det bedre for hundene?

KrFs svar: Dette er et spørsmål lokale myndigheter må avgjøre, og løsningene og vurderingene vil variere fra kommune til kommune. KrF mener slike vurderinger må gjøres i den enkelte kommune, og legger ikke fra partiet sentralt noen føring for hvordan våre lokalpolitikere skal stille seg til dette. Ettersom hundehold er noe man selv velger, er det ikke unaturlig å tenke at hundeeiere og organisasjoner lokalt burde vurdere å ta et slikt initiativ selv. Her vil løsningene kunne variere fra et leid område, et område man får bruke gratis til bruk av et offentlig areal. I mange kommuner er økonomien trang, og det kan diskuteres om det er rett av lokalpolitikere å prioritere midler til inngjerding av et friområde for hunder.

Utvidet båndtvang

Mange kommuner oppretter helårs båndtvang uten at dette er gjort av hensyn til f.eks. beitende husdyr, til tross for at loven pålegger dem å veie opp hensynene til hundevelferd mot hensynet til andre interesser. Hunder som holdes i bånd til alle tider vil ha problemer med normal livsutfoldelse og adferd. Hva mener partiet om vilkårlig innført båndtvang?

KrFs svar: Utvidet eller ekstraordinær båndtvang kan være nødvendig, men vi forutsetter at kommunene holder seg til bestemmelsene i hundelovens paragraf 6.

Farlige raser

Hundeloven har i sine forskrifter et forbud mot såkalte «farlige» raser. Dette forbudet har vært aktivt siden 2003. Loven legger til utseende som eneste kriteriet for å bedømme farlighet. På bakgrunn av loven har det vært flere episoder hvor hunder er blitt beslaglagt uten at den har gjort noe «galt», men «sett» farlig ut. Forskriften legger opp til omvendt bevisbyrde og pålegger eieren å bevise at hunden ikke er av «farlig» avstamming, noe som er mer eller mindre umulig for en blandingshund. Dessuten bryter dette helt med norsk tradisjon for rimelig lovanvendelse. NKK oversendte en erfaringsrapport om dette til Justisdepartementet i 2013, hvor man anbefalte at forbudet mot enkelte raser oppheves, siden det i loven finnes gode virkemidler for å kunne gripe inn mot de faktisk farlige individene, og foreslo hvordan loven utformes for å være mer hensiktsmessig. Hvilket syn har partiet på å endre forskriften?

KrFs svar: Dette har ikke blitt drøftet i vårt parti.

Rovdyrpolitikk

Tradisjonell jakt med hund på bl.a. hare, rådyr og elg har blitt vanskeliggjort i enkelte områder i Norge på grunn av rovdyr, i første rekke ulv. I NKKs rovdyrpolicy heter det «Naturens mangfold må forvaltes på en måte som fortsatt gjør det mulig å drive tradisjonsrik jakt og fangst med løshund også i fremtiden.» Hva er partiets rovdyrpolitikk, og er man tilhenger av at drepte/skadde hunder skal erstattes på samme måte som andre drepte husdyr?

KrFs svar: KrF legger til grunn at Norge skal ta sin del av ansvaret for levedyktige bestander av de fire store rovdyrene, bjørn, ulv, jerv og gaupe. Vi er glad for at vi var med å få på plass en nødvergebestemmelse ved direkte angrep på jakthund. Erstatning for tap av hund til rovdyr, har ikke partiet tatt stilling til foreløpig.

Rettsvern og dyrevelferd

Flere saker de siste årene viser at både hunder og andre har et dårlig rettsvern i Norge. Hva mener partiet bør gjøres for å bedre dyrevelferd og dyrs rettsvern i fremtiden?

KrFs svar: Dette handler mest om kapasitet og tilstrekkelig med ressurser til tilsyn og oppfølging. Det er viktig at lovhjemlene for straff av vanskjøtsel og dårlig behandling av dyr brukes.

Servicehunder

Servicehunder av ulik type blir stadig viktigere for funksjonshemmede. Førerhunder er velkjente, i tillegg kommer bl.a. hørehunder, hjelpehunder (assistenter) og terapihunder av ulik type. Disse hundene er i høyeste grad utgiftsbesparende for samfunnet da brukerne blir mer uavhengige, og fordi de i mye større grad kan delta i arbeidslivet. Vil partiet støtte statlig finansiering av slike hunder i større grad enn i dag?

KrFs svar: Ja, definitivt! Vi har vært og er en pådriver for dette.

Hunder på offentlig transport

Mange offentlige kommunikasjoner (f.eks. langruter med buss) er i dag tilnærmet stengt for landets 500.000 hundeeiere. Vil partiet pålegge alle som driver offentlig kommunikasjon å tilrettelegge for at hundeeiere også kan reise kollektivt?

KrFs svar: Dette har ikke blitt drøftet i vårt parti, men vi er lydhøre for gode argumenter. Det bør være mulig, samtidig må allergikeres mulighet til å reise kollektivt ivaretas

Til slutt et uhøytidelig spørsmål:

Har noen i partiledelsen (leder/nestleder) selv hund? I tilfelle ja, hva slags?

KrFs svar: Ikke for tida, men det skulle ikke forundre oss om det bildet endrer seg etter landsmøtet i mai.