Fagbladet Din Hørsel

Fem spørsmål fra Din Hørsel.

Det regjeringsoppnevnte Hjelpemiddelutvalget foreslår i sin nylig avlagte rapport at formidlingen av hjelpemidler fortsatt skal være statens ansvar og forankret med rettigheter i Folketrygden. Vil partiet bidra til at denne rettigheten sikres videre også for høreapparater?

Ja, KrF vil sikre retten til hjelpemidler i folketrygden, og dette bør også inkludere høreapparater, slik det er i dag.

Ventetiden for tildeling av høreapparater ved landets hørselssentraler varierer fra noen få uker opp mot ett år. HLF mener maks ventetid må være 12 uker. Hva mener partiet må gjøres for å redusere de lange ventelistene ved hørselssentralene?

KrF mener det er behov for flere audiografer enn vi har i dag, og at det er altfor lange ventelister mange steder. I Stortinget har KrF støttet at førstegangsutredning for hørsel kan gå fra fastlege til øre-nese-hals-lege, som ved behov henviser til audiograf for tilpasning og oppfølging av høreapparat. Tidligere utredede pasienter bør kunne henvises direkte fra fastlege til audiograf, og ved behov for nye høreapparater bør fastlegen kunne henvise til spesialist for ny utredning. Det er også grunn til å se nærmere på regelverket, slik at pasienter kan få refundert sine utgifter for tilpasning og justering av høreapparat hos audiograf.

Det er anslått at det i 2020 vil være én million hørselshemmede i Norge. HLF mener dette er en av vår tids store helseutfordringer, som krever en helhetlig, nasjonal hørselsplan som ivaretar hensynene til forebygging, behandling og rehabilitering. Hva vil partiet gjøre for å sikre hørselshemmede et godt tilbud?

Dette er et viktig tema. Manglende hørsel kan føre til ensomhet og isolasjon, samtidig som redusert hørsel kan føre til en dårligere tilknytning til utdanning og arbeidsliv. Personer med hørselstap er, slik HLF nevner, en stor pasientgruppe med rehabiliteringsbehov.  KrF vil blant annet styrke satsingen på rehabilitering og habilitering for å sikre aktive dagligliv for mennesker med nedsatt funksjonsevne. KrF mener også at kommunene bør ha en hørselskontakt med bred kompetanse, og at vi bør vurdere om audiograftjenesten skal gis utvidede rettigheter, med refusjonsrett for medisinsk avklarte pasienter. 

KrF mener at hørselsutredning er et viktig forebyggende grep som bør tilbys alle eldre. KrF har også programfestet at alle døvfødte barn skal få tilbud om cochleaimplantat og videre rett til opplæring i talespråk. Vi vil utvide tolketjenesten for døve og døvblinde, og vi vil sørge for at den planlagte SMS-nødmeldingstjenesten for døve og hørselshemmede blir iverksatt.

Helsemyndighetene anbefaler alle kommuner å ha en hørselskontakt. Det er HLF enig i, men ser at det er store variasjoner mellom kommunene. Hva vil partiet gjøre for å sikre at alle kommuner har hørselsfaglig kompetanse som gir innbyggerne den kvalifiserte hørselsomsorgen de trenger?

Kommunene bør ha hørselskontakt med bred kompetanse for å gi de hørselshemmede et godt tilbud. Gjennom kommunereformen der nesten 100 kommuner frivillig slår seg sammen med andre kan forhåpentligvis noen av disse kommunene nå lettere å ha hørselskontakter i større stillinger enn i dag. Hvis en får flere personer man har ansvar for, vil det også kunne bidra til en mer spissing av arbeidsoppgavene, og rom for oppbygging av enda bedre kompetanse hos de som har disse stillingene. For øvrig kan dette være en god sak å utfordre egne lokalpolitikere på i kommunene.

 Universell utforming er viktig for alle grupper funksjonshemmede, også hørselshemmede, både i skolen, det offentlige og i sosiale sammenhenger. Hvordan vil partiet sikre at universell utforming blir et reelt satsingsområde, med tilhørende bevilgning av midler?

KrF mener det er grunnleggende viktig å arbeide for et samfunn som er universelt utformet, spesielt innen IKT, samferdsel og bygg. Private utbyggere må få god veiledning og hjelp til tilrettelegging. KrF vil styrke Husbankens ordninger for finansiering av universell utforming av boliger, både ved forbedring av eksisterende boliger, og ved å øke tilgangen på universelt tilrettelagte boliger på utleiemarkedet. Prinsippet om universell utforming skal også legges til grunn i alle vei- og kollektivprosjekter. KrF jobbet også for, og fikk gjennomslag for, et strengere regelverk om universell utforming i Stortingets arbeid med ny lov om offentlige anskaffelser.

Mange av dagens skoler og andre offentlige bygg er ikke tilrettelagt for personer med nedsatt funksjonsevne. Hindre for likeverdig tilgang til og bruk av offentlige bygg er å betrakte som diskriminering. KrF mener derfor at det bør forskriftsfestes en frist for tilpasning av offentlige bygg til universell utforming-standard, og sikres finansiering av dette. Her er det et relevant poeng å nevne at dette vil være et stort løft som neppe vil være mulig å få gjennomført i løpet av en enkelt stortingsperiode. Men det at vi ønsker å forskriftsfeste en slik frist, vil være med på å sette et tydelig mål samtidig som det også forplikter til å stille opp med finansiering som trengs til gjennomføring.