Din Hørsel

KrFs svar på spørsmål fra Din Hørsel, som er fagbladet til Hørselshemmedes Landsforbund (HLF)

1. Samhandlingsreformen, kommunereformen og primærhelsetjenestereform er alle nyttige redskaper for en mer kompetent og målrettet kommunal helseomsorg. Hva vil partiet gjøre for at norske kommuner virkelig vil nyttiggjøre seg denne muligheten?

For KrF er det viktig at pasienten blir sett som en helhet, og at ulike deler av helsevesenet klarer å jobbe godt sammen til beste for pasienten. Primærhelsetjenesten i kommunene er tjenesten der hvor folk bor og lever. I løpet av livet er vi ikke ofte på sykehus, men vi er alltid i kommunen. Derfor er det så viktig at helsetjenesten fungerer nettopp der. KrF er positiv til at den nye reformen for primærhelsetjenesten legger opp til at arbeidet organiseres i flerfaglige primærhelseteam.

Fastlegen vil fortsatt være navet i primærhelsetjenesten, men KrF mener en må se på om oppgavene til de ulike profesjonene kan endres. Er det for eksempel oppgaver som legene gjør i dag, som sykepleiere kan gjøre? KrF vil fremheve at det er spesielt viktig med samarbeid mellom fastlegene og den psykiske helsetjenesten. Psykisk helsehjelp må bli langt mer tilgjengelig for barn og unge der de er, nemlig i kommunene.

2. Mange norske kommuner har i dag ikke hørselskontakter med hørselsfaglig kompetanse, eller har hørselskontakter i brøkstillinger. Hva vil partiet gjøre for å sikre at alle kommuner har en faglig kompetent hørselskontakt?

Her tror KrF kommunereformen kan spille en rolle. En av hensiktene med reformen er å skape rom for større fagmiljøer, og i en kommune med et større antall innbyggere som man skal ha ansvar for, vil det kunne være lettere å ha hørselskontakter i større stillinger enn i dag. Hvis en får flere personer man har ansvar for, vil det også kunne bidra til en mer spissing av arbeidsoppgavene, og rom for oppbygging av enda bedre kompetanse hos de som har disse stillingene.

3. Tilgjengelighet er et nøkkelord for hørselshemmede. Et stort savn er teleslynger i offentlige kontorer, kulturarenaer og transportsektoren. Hva vil partiet gjøre for at alle kommunale så vel som sentrale etater installerer og bruker teleslynge?

Noe av dette vil være opp til kommunale og fylkeskommunale politikere å avgjøre, og vi oppfordrer til å ta kontakt med politikerne lokalt. Blant annet har Aust-Agder KrF programfestet at alle fylkeskommunale bygg med høyttaleranlegg skal ha teleslynge. Fra sentralt hold mener KrF dette bør være en forutsetning for offentlige tilskudd til bygg, og det er også mulig at tilskuddsordningene spesielt til dette bør bedres.

4. Mangelen på audiografer er en viktig årsak til lange ventetider – noen steder over et år - på tildeling og tilpasning av høreapparater. Hva vil partiet gjøre for at redusere ventetiden generelt, og spesielt gi et bedre tilbud i distriktene?

KrF mener det er behov for flere audiografer enn vi har i dag, og at det er altfor lange ventelister mange steder. Vi vil komme tilbake til tiltak i forbindelse med Stortingets behandling av primærhelsetjenestemeldingen høsten 2015, men vi lytter gjerne til gode råd fra HLF og andre i dette spørsmålet.

5. Mange av landets hørselshemmede barn og unge sliter med en lite tilrettelagt hverdag. Dette kan føre til at de mister kunnskap og sosial kontakt. Hva vil partiet gjøre for å sikre at alle disse får en tilrettelagt barnehage- og skolehverdag?

For KrF er det svært viktig at vi klarer å inkludere alle barn og unge på en god måte i skole og barnehage, og det gjelder naturligvis også hørselshemmede. I dag får de fleste døve barn operert inn cochlea-implantater, og KrF har lenge kjempet for rett til opplæring i talespråk for disse barna. Så handler det også om god kompetanse hos både barnehagepersonell og lærere for hvordan man tilrettelegger for hørselshemmede elever, og her har både skoleeiere og skoleledere et ansvar for riktig kompetanseoppbygging. For å sikre inkluderende fellesskap er det også viktig at barna i klassen til det hørselshemmede barnet blir opplært til å kommunisere på måter som gjør at alle er med og kan føle seg som en del av gruppen.