BoligMentoren

KrFs svar på spørsmål fra BoligMentoren (tidligere Norges Huseierforbund, som i sin tur ikke må forveksles med Huseiernes Landsforbund)

1. Hvordan vil KrF jobbe for legge best mulig til rette for mer effektiv og økt boligbygging, og samtidig dempe gjelds- og prisveksten i boligmarkedet?

Ett av de viktigste grepene for å dempe prisveksten i boligmarkedet er å bygge flere boliger. KrF har i Stortinget flere ganger tatt til orde for at det bør bygges tettere og høyere i bysentra og i tettsteder rundt kollektivknutepunkter. Vi mener det bør innføres bindende statlige planretningslinjer for tilstrekkelig regional boligbygging i områder med vekstpress. Det er viktig at fortetting skjer med en bevisst plan om bevaring og opprustning av grønne arealer og lekeområder for barn. Høyhus kan ha ulemper knyttet til estetikk, sikt, sollys og vindforhold, men dette er også mulig å unngå. Vellykket høyhusutvikling forutsetter at man bygger høyhus som har både boliger, næringsvirksomhet, butikker og restauranter i samme område og som har trær og grønne lunger på gateplan, slik at man kan ha bo-, arbeids- og rekreasjonsmuligheter innenfor en begrenset radius.

KrF vil også ha tiltak for enklere og raskere byggeprosesser slik at kommunenes behandling og godkjenning av byggeklare tomter ikke virker unødvendig fordyrende eller tidkrevende. Vi vil tillate større lokal handlefrihet i reguleringssaker og vurdere om muligheten til innsigelser fra statlige myndigheter kan innskrenkes, så lenge dette ikke går ut over viktige nasjonale eller regionale hensyn som jordvern, fortetting og høyere bebyggelse. Vi ønsker også å samordne innsigelsesmyndighetene slik at kommunene kun møter én statlig motpart.

2. Hvordan vil KrF arbeide for at det skal bli lettere for de unge å komme inn på boligmarkedet?

Vi vil styrke BSU-ordningen, både med økte beløpsgrenser og økt skattefradrag, og vi er glad for at en bedre BSU-ordning er en del av samarbeidsavtalen med H, Frp og V. Dessuten bør Husbanken og dens lånekapasitet styrkes, og det bør bygges enda flere studentboliger. I budsjettforliket mellom KrF, V og regjeringen for 2015 ble det bevilget penger til 500 flere studentboliger.

KrF vil også opprette en «Leie-før-eie»-ordning under Husbanken for unge førstegangsetablerere der leien til Husbanken fungerer som avdrag på egen bolig, slik at en kan kjøpe ut boligen når en har spart opp egenkapital og kan få lån.

3. Hvordan vil KrF arbeide for å skape en mer rettferdig kommune- og fylkeskommuneøkonomi, for å sikre et mer jevnt tjenestetilbud over hele landet?

KrF mener det må være samsvar mellom kommunenes pålagte oppgaver og kommunenes økonomi. Store statlig pålagte reformer som overføres til kommunene må være fullfinansiert. Kommunen bør ikke settes til å bryte statlig gitte løfter til innbyggerne. Statens krav til kommunenes rapporteringssystem må forenkles. Unødvendig byråkrati må reduseres, og fellesmidlene må i større grad benyttes til aktiv tjenesteyting.

Dialogen mellom regjeringen og KS må videreutvikles, og det må arbeides for å gjøre konsultasjonsordningen mer forpliktende.

4. Hva mener KrF om eiendomsskatt?

Vi mener kommunene bør ha mulighet til å skrive ut eiendomsskatt dersom de ønsker det, slik som i dag. Det vil variere fra kommune til kommune hvordan KrF lokalt stiller seg til eiendomsskatt i sin kommune. Dette mener vi bør være opp til våre lokalpolitikere å avgjøre ettersom de kjenner forholdene i sitt lokalsamfunn best.

5. Hvordan stiller KrF seg til sammenslåing av kommuner- og fylkeskommuner? - Hva vil de største fordelene ved en sammenslåing være?

Vi er positive til den kommunereformen som er i gang. KrF mener det er behov for en kommunereform der en del kommuner slår seg sammen der det finnes åpenbare fordeler av det. Det er en stor fordel med størst mulig grad av enighet fra det lokale nivået. For kommuner med stor geografisk utstrekning og spredt bosetting eller perifer beliggenhet, kan det være lite å hente på sammenslåing med andre. Også slike kommuner med store smådriftsulemper, må sikres økonomisk grunnlag for å gi befolkningen likeverdig tjenestetilbud.

En fordel vil være at flere kommunale tjenester igjen kan komme under mer direkte folkevalgt styring. I dag får mange kommuner mange av tjenestene sine gjennom interkommunale samarbeid, der de folkevalgte i kommunestyret har liten innflytelse på viktige beslutninger som tas.

Mange velferds- og tjenesteoppgaver har blitt svært spesialiserte. En del nye og større kommuner vil ha lettere for å kunne rekruttere fagfolk innenfor ulike områder, og man vil kunne bygge opp større fagmiljøer i etatene. Det er bra både for faglig utvikling for de ansatte og for kommunen som blir mindre sårbar dersom noen i etaten blir syk, slutter e.l. Også for å ivareta balansen mellom lokaldemokrati og stat, kan det være nødvendig å etablere større og mer robuste kommuner.

6. Er KrF for etableringen av et eget boligdepartement hvor alle boligrelaterte spørsmål samles? Alternativt en egen boligminister?

Dette har vi ikke drøftet i partiet.

7. Hva vil bli de viktigste boligpolitiske satsningsområdene for KrF frem mot Stortingsvalget i 2017?

Nå skal vi i gang med en ny programprosess før stortingsvalget i 2017, så hva kampsakene våre innenfor boligfeltet i det valget vil bli, er litt tidlig å si. Men i denne stortingsperioden vil vi blant annet holde frem viktigheten av økt boligbygging sentralt i byene gjennom fortetting og høyere bygg (særlig ved kollektivknutepunkt), en fortsatt god BSU-ordning, styrking av Husbankens rolle, og tiltak for enklere og raskere byggeprosesser.

8. Er KrF villig til på sikt å arbeide for å avvikle ordningen med tomtefeste?

Dette har vi ikke konkludert på ennå.