Attac

1.      Handelspolitikk.
Debattene om TTIP, TISA og CETA viser at vi trenger nytenkning i handelspolitikken. Hemmeligholdet svekker tilliten til forhandlingene, og ved at enkelte grupper får tilgang til disse kan det føre til at noen aktører får innflytelse på bekostning av andre. Dette bidrar til å skape urettferdige handelsavtaler som nærlingslivet utnytter.

Påstand:
- Offentlige høringer og åpenhet om norske posisjoner i forhandlingene bør være en del av prosessen når Norge forhandler handels- og investeringsavtaler.

Svar: Det er bra med så stor åpenhet om prosessen og om norske forhandlingsposisjoner som mulig, uten å bryte prinsippet om at selve forhandlingene skal være fortrolige. KrF setter pris på alle initiativ som bidrar til åpenhet og debatt om disse spørsmålene. Vi ser at internasjonale handelsforhandlinger, som TISA og TTIP, i økende grad beveger seg inn på politisk sensitive områder som handler om det nasjonale handlingsrommet til å regulere viktige samfunnsområder. Derfor er KrF åpne for at Stortinget kan få en sterkere rolle fremover i å drøfte og gi overordnede føringer for Norges prioriteringer i slike forhandlinger.

 

2.      TISA.
Handelsavtalen for tjenester, TISA, er en avtale som EU, USA, Norge og et tyvetalls andre land forhandler om. Avtalen vil legge til rette for investorer gjennom privatisering og konkurranseutsetting av offentlige tjenester.
 
Påstand:
- TISA-avtalens konsekvenser for Norge og utviklingsland er usikker. Derfor trenger Stortinget en uavhengig utredning av avtalens konsekvenser for offentlige tjenester, demokrati, miljø, arbeidsvilkår, personvern og forbrukerrettigheter før de kan stemme ja eller nei til avtalen.

Svar: KrF mener det er viktig i forbindelse med TISA-avtalen at vår egen norske velferdsmodell, eller våre egne demokratiske organer, ikke blir undergravet eller begrenset på en måte som kommer store, multinasjonale selskaper til gode på bekostning av fellesskapet. Det er viktig at vi får belyst de reelle effektene av en eventuell avtale grundig før vi tar en beslutning. En uavhengig utredning kan være en egnet metode for dette.

Private      domstoler.
Den      sittende regjeringen har gått inn for en modell for investeringsavtaler      som legger opp til at selskaper kan saksøke offentlige myndigheter for      brudd på investeringsavtalen i egne internasjonale domstoler, såkalt      investor-stat-tvisteløsningsmekanisme (ISDS).

Påstand:- Handels- og investeringsavtaler skal ikke inneholde en investor-stat-      tvisteløsningsmekanisme for             selskaper som saksøker myndigheter. 

Svar: KrF mener det er viktig å få en løsning der man ikke avgir statlig suverenitet til store, multinasjonale selskaper. Det vil trolig være behov for en eller annen slags ordning for å sikre selskaper mot helt urimelige inngrep (som at staten uten kompensasjon nasjonaliserer virksomhet osv.), men det er helt sentralt at statene må fortsette å ha frihet til selv å fatte beslutninger i viktige spørsmål som for eksempel arbeidstakerrettigheter, forbrukerrettigheter, helse, miljø og sikkerhet, uten å risikere å bli saksøkt og dømt i en internasjonal domstol.

4. Åpenhet om skatteparadis.
Stortinget vedtok å forbedre dagens land-for-land-rapportering slik at misbruk av skatteparadiser skal bli oppdaget. Dagens regjering har bare fulgt opp deler av dette anmodningsvedtaket i sin forskrift, og denne må derfor forbedres.

 Påstand: - Land-for-land-rapportering skal dekke alle sektorer og skal også gjelde de som benytter seg av skatteparadis, være seg internasjonale selskaper som for eksempel            Google og Facebook, eller selskaper som selger varer og tjenester til det offentlige.

Svar: Ja, KrF vil at land-for-land-rapportering skal utvides til å omfatte alle bransjer, og at land med støttefunksjoner skal inkluderes. Bruk av skatteparadiser er en sentral del av den ulovlige kapitalflukten fra utviklingsland, og det er også med på å danne grobunn for annen økonomisk kriminalitet som skatteunndragelse, korrupsjon og hvitvasking.

5.      Etisk oljefond.

Oljefondet forvaltes av Norges Bank Investment Management på vegne av Finansdepartementet, og har som formål om høyest mulig avkastning.

Påstand:
- Oljefondets mandat skal endres til å inkludere bærekraftig utvikling, og ikke bare ha høyest mulig avkastning som mål.

Svar: KrF mener at Oljefondet også kan brukes for å fremme viktige felles mål for bærekraft og ansvarlighet. Vi vil jobbe for en norsk investeringspolitikk basert på en tredelt bunnlinje hvor respekt for menneskerettighetene og miljøet sidestilles med finansielle mål. KrF har blant annet fremmet forslag i Stortinget om å gradvis åpne for investeringer i unotert infrastruktur for fornybar energi og i fattige land. Dette mener vi er i tråd med det langsiktige målet om å bidra til en bærekraftig utvikling i økonomisk, miljømessig og samfunnsmessig forstand, noe som er grunnleggende for å sikre god avkastning på lang sikt.

6.      Etikkrådet skal sørge for at oljefondets investeringer et etisk forsvarlige, men har i dag kun en rådgivende funksjon.
 

Påstand:- Etikkrådets myndighet skal utvides fra å kun gi råd til å kunne instruere Oljefondet      til å trekke investeringer ut av selskaper.  

Svar: En etisk forsvarlig forvaltning av Oljefondet er svært viktig for KrF, og det var KrFs Kjell Magne Bondevik som var statsminister da Etikkrådet i 2004 ble opprettet. For KrF er det avgjørende at Etikkrådet må bestå som en uavhengig institusjon, og dette fikk vi heldigvis gjennomslag for da regjeringen i 2014 opprinnelig foreslo å legge ned rådet. Selve uttrekket er nå lagt til Norges Bank, og KrF støttet dette forslaget som fikk bred tilslutning i Stortinget. Det håper vi vil kunne føre til raskere uttrekk gjennom at ikke saker blir liggende i Finansdepartementet til vurdering i lang tid. KrF vil følge nøye med på hvordan det nye samspillet mellom Etikkrådet og Norges Bank kommer til å fungere.

7.      Finansskatt.
I 2011 presenterte EU-kommisjonen et forslag om skatt på finansielle transaksjoner, og 11 medlemsland gikk inn for å innføre dette. Forslaget innebærer blant annet en skatt når det handles med aksjer og obligasjoner.

Påstand:
- Norge bør tilslutte seg forslaget i EU om å skattlegge finanssektoren ved å innføre en skatt på finanstransaksjoner.

Svar: KrF har i Stortinget aktivt støttet økt beskatning av finanssektoren. Vi mener i utgangspunktet at hele finansskatten burde ilegges overskuddet i bankene og finansselskapene. Dette mener vi også er en bedre modell enn en skatt på hver enkelt transaksjon.
 

8.      Europeisk gjeldskrise.

Hellas har fortsatt ikke kommet seg ut av gjeldskrisen, noe som har store konsekvenser for innbyggerne. For eksempel har helsesektoren i Hellas kollapset. 

Påstand:- Norge bør jobbe for at IMF skal slette eller sanere deler av Hellas sin gjeld.

Svar: Dette har vi ikke diskutert i partiet.

9.      Nytt menneskerettighetstraktat i FN.
Innenfor FN-systemet pågår det nå forhandlinger om et internasjonalt traktat som skal holde investorer ansvarlige for menneskerettighetsbrudd. Traktatet skal styrke rettsvernet for mennesker som er ofre for slike brudd og styrke menneskerettighetene.

Påstand:
- Norge skal tilslutte seg et nytt menneskerettighetstraktat i FN som sier at investorer kan bli tiltalt i Norge dersom de bryter menneskerettighetene i andre land.

Svar: Dette har vi ikke diskutert i partiet så langt, men det vil være noe vi vil ta stilling til dersom en slik traktat blir vedtatt. På generelt grunnlag mener KrF at FNs arbeid med menneskerettigheter, fredsbygging og sikkerhetsarbeid må styrkes.