Helsetjenestene og sykehusene skal gi et trygt tilbud over hele landet. Pasientene skal settes i sentrum ved at pasientenes behov blir hørt og at de blir møtt med kunnskap, respekt og behandling av høy kvalitet. Ventetiden skal være så kort som mulig. Helsetjenestene og sykehusene skal være utadrettede og nært folk, og tilbudet må balansere behovet for nærhet og spesialisering.
KrF vil:
- Sikre et trygt sykehustilbud av høy kvalitet over hele landet, innenfor trygge og forsvarlige rammer. Sykehus som i dag har akuttberedskap og fødetilbud skal fortsatt ha det.
- Beholde andelen innsatsstyrt finansiering i spesialisthelsetjenesten på 50 prosent, men rammefinansiere fødetilbudet.
- Sikre et styrket samarbeid mellom små og store sykehus. Lokalsykehusene må tildeles oppgaver fra de større sykehusene, og det må legges til rette for hospiterings- og rotasjonsordninger.
- Videreføre dagens styringsmodell for sykehussektoren, men styrke den demokratiske styringen gjennom å inkludere en helhetlig beskrivelse av investeringsplanene for sykehusene (herunder en gjennomgang av akuttberedskap og fødetilbud) i Nasjonal helse- og sykehusplan.
- Bruke styringsdialog og oppdragsdokumenter for å sikre en god dialog mellom sykehusets administrative ledelse og styre, og regionale myndigheter og folkevalgte organer.
- Sikre at de ideelle sykehusene med lokalsykehusansvar inkluderes i alle viktige prosesser i de regionale helseforetakene, på lik linje med de offentlige sykehusene.
- Sikre de ideelle sykehusenes plass i de nye helsefelleskapene.
- Videreutvikle e-helseløsninger for å skape en fremtidsrettet helsetjeneste og styrke pasientenes digitale helsetjeneste og pasientsikkerhet gjennom blant annet «Én innbygger – én journal» og Pasientens legemiddelliste.
- Styrke ettervernet for de som overlever kreft.
- Arbeide for at alle pasienter får god informasjon før, under og etter behandlingen.
- Sørge for at offentlige og ideelle sykehus er likeverdige parter i alt samarbeid på regionalt og lokalt nivå.
- Styrke forskningen på kjønnskorrigerende behandling, slik at retningslinjer og praksis bygger på god evidensbasert kunnskap.
- Barnehager, skoler og institusjoner som møter barn og unge skal ikke være arenaer for ideologisk kamp der den biologiske kjønnsforståelsen tilsidesettes, men sikre at alle barn og unge blir møtt med evidensbasert faglighet, omsorg og respekt for sin identitet og sine grenser.
- Legge barnets beste og føre var-prinsippet til grunn for barn og unge som ønsker kjønnskorrigerende behandling – med 18-års aldersgrense for irreversible inngrep. Behandlingstilbudet til personer med kjønnsinkongruens skal i størst mulig grad være nasjonalt.
- Sikre at spesialisthelsetjenesten har implementert og anvender loven som gir barn rettigheter som pårørende når mor eller far har alvorlig sykdom.
- Legge bedre til rette for at barn som er på sykehus over lengre perioder har gode boforhold for seg og sin familie under oppholde(ne).