Kontantstøtte

Kontantstøtten har i 23 år sikret småbarnsfamilier større valgfrihet i hvordan de vil organisere omsorgen for egne barn under 2 år. KrF mener kontantstøtten er viktig for å sikre fleksibilitet i familielivet, og vi garanterer at en regjering KrF deltar i, er en regjering med kontantstøtte.

KrF vil

  • Videreføre kontantstøtteordningen. Foreldrene må sikres mulighet til å bruke tid med barna mens de er små, og selv velge den omsorgsformen som passer best for sine ettåringer. 
  • Videreutvikle kontantstøtteordningen til å gi foreldre rett til 80 prosent jobb med lønnskompensasjon fram til barnet er 2 år.
  • Lovfeste at barnetrygd og kontantstøtte skal holdes utenfor ved beregning av sosialhjelp.
  • Redusere kravet om botid for rett til kontantstøtte og ytelser rettet mot familier
  • At minoritetsforeldre uten tilstrekkelige norskkunnskaper som mottar kontantstøtte skal få norskopplæring der det legges til rette for barnepass, uten at kontantstøtten reduseres.

KrF tror at foreldre er fullt ut i stand til å gjøre gode valg for sine barn og sin familie. Barn er forskjellige, og familier er forskjellige. Derfor må vi ha velferdsordninger som gjør at folk har en reell mulighet til å velge løsninger som faktisk passer deres situasjon. 

Kontantstøtten gis til dem som ønsker noe annet for barna sine enn barnehage før barnet er to år (kontantstøtten kan bare gis frem til barnet fyller to år). Noen barn er ikke klare for å begynne i barnehagen med en gang de fyller ett år, men har godt av litt mer tid hjemme sammen med pappa eller mamma. KrF vil kjempe for å opprettholde kontantstøtten og sikre at den gir familier fleksibilitet og valgfrihet. Uten kontantstøtten vil det bare være de med tykkest lommebok som får denne valgfriheten.

Noen gir inntrykk av at kontantstøtten er omtrent det eneste som hindrer innvandrerkvinner fra å komme i arbeid, og innvandrerbarn fra å gå i barnehage. Det mener KrF er en avsporing. Forskning viser nemlig at bruk av kontantstøtte har svært lite å si for kvinners videre tilknytning til arbeidslivet.

Det er en reell utfordring at en del innvandrere har for liten tilknytning til arbeidsmarkedet, men dette må løses med helt andre tiltak enn bare å ta bort kontantstøtten. For det første tror KrF  at familiene selv er best egnet til å ta gode valg for seg og sine. Det gjelder også innvandrerfamilier. KrF legger ikke skjul på at det er en utfordring at en del innvandrere, og særlig kvinner, ikke er i jobb. 

Men det er veldig naivt å tro at bare man fjerner kontantstøtten, vil alle disse plutselig komme i arbeid. Det handler like mye om andre ting, som mangel på formell utdannelse eller manglende språkferdigheter. Derfor vil KrF stille krav om at minoritetsforeldre med for dårlige språkferdigheter skal måtte gå på norskopplæring for å motta kontantstøtte.

Det er ingen tvil om at mange innvandrerbarn vil ha godt av å gå i barnehage. Derfor er det viktig bl.a. med god og relevant informasjon til innvandrerforeldre om hva barnehagen faktisk er. Og derfor har KrF sammen med samarbeidspartiene innført gratis kjernetid og redusert foreldrebetalingen i barnehage for barn fra lavinntektsfamilier. Det er positive tiltak som utgjør en forskjell.

Hva har KrF gjort:

  • Økt kontanstøtten fra 5 000 til 7 500 kr per måned (statsbudsjettene for 2014 og 2017)
  • Fått gjennomslag for en mer fleksibel kontantstøtte slik at det blir lettere å kombinere litt barnehage og litt kontantstøtte for dem som ønsker det, f.eks. i en overgangsfase (statsbudsjettet for 2015 og 2018)
  • I en del kommuner har KrF fått gjennomslag for en kommunal kontantstøtte for toåringer (altså frem til barnet fyller tre).

Les mer om KrFs gode familiepolitikk i stortingsprogrammet vårt her.