07.01.2019 14:11 Tilbake til nyheter

KrF med nyoppstartet samarbeid på Vest-Balkan

KrF og Høyre har siden høsten 2018, vært i startfasen av et nytt demokratiprosjekt på Vest-Balkan. Begge partier har tidligere vært engasjert i området, men satser nå på å oppnå flere resultater sammen, enn hver for seg.
bosnia-1111419_960_720
Mostar i Bosnia Hercegovina. Foto: www.pixabay.com

Mer enn 20 år etter krigen i det tidligere Jugoslavia, står Balkan-landene fortsatt overfor enorme utfordringer. I enkelte land er ungdomsledigheten oppe i hele 50 %, korrupsjon gjennomsyrer både statlig og privat sektor, og nasjonalisme blir fortsatt brukt til å spille på etniske motsetninger. Særlig de politiske partiene møter mange utfordringer, i form av interne konflikter, protester, samt lav legitimitet hos befolkningen. Aktivister fra hele regionen har kritisert partiene for mangel på åpenhet rundt finansieringskilder, samt partienes sviktende evne til å svare på befolkningens bekymringer rundt grunnleggende saker som velferdstjenester, arbeidsledighet og utdanning. Mange har gradvis gitt opp håpet om de politiske partienes evne – og vilje – til å løse disse utfordringer.

Styrke partienes kapasitet
Enkelte partier i regionen anerkjenner disse utfordringene, og ønsker også å bidra til reelle løsninger for befolkningen. Dessverre stanser det ofte med de gode intensjonene, da partiene mangler konkrete verktøy og stabile strukturer for å løse samfunnsutfordringene. Hvordan utføres en demokratisk utvikling av et partiprogram – som en samlet medlemsmasse kan stille seg bak? Hvordan planlegge en effektiv valgkamp? Hva er den beste metoden å kommunisere til velgere på? Disse og andre viktige spørsmål kan best besvares ved erfaringsutveksling og rådføring mellom ulike partier.

Slike prosesser bidrar til en styrking av partienes kapasitet, og utgjør en grunnpilar i KrF og Høyres nyoppstartede demokratiprosjekt, sammen med National Democratic Institute i Vest-Balkan.

En samlet delegasjon fra Høyre og KrF innledet prosjektet med en aktivitet i Bosnia-Hercegovina, der de bisto partiene med utvikling av deres kommunikasjonsstrategier. Landet hadde nasjonalvalg 7. oktober, med en valgdeltakelse på kun 50 %. I et land der politikerforakten er stor er dette derimot ingen overraskelse, og få tror på endringer i det politiske systemet.

Nasjonalisme på fremmarsj
Tonen og temaene som preget den politiske debatten før krigen brøt ut på 90-tallet har gjenoppstod i de senere årene og særlig gjennom den siste valgkampen, da flere av kandidatene til landets tredelte presidentskap tok til orde for mer selvstyre i favør av sin egen etniske gruppe. Lederen for det nasjonalistiske partiet SNSD, Milorad Dodik, ble gjenvalgt til president i Republika Srpska (RS) på valgdagen, og har hele veien vært tydelig på sitt ønske om delstatens løsrivelse fra Bosnia og Hercegovina.

Nylig avgått rådgiver for Kunt Arild Hareide, Emil André Erstad, reiste til hjertet av Republika Srpska som en del av KrFs delegasjon. Han sitter på mye kommunikasjonserfaring etter å ha jobbet tett opp til ledelsen i KrF de siste 2 årene. I hovedstaden Banja Luka fikk han sitte ned med kommunikasjonsteamene til dagens opposisjonspartier i RS: Party of Democratic Progress (PDP) og Serb Democratic Party (SDP).

- Budskapet fra opposisjonspartiene vi møtte var at nasjonalismen igjen er på fremmarsj i RS. Til tross for at opposisjonspartiene selv gikk til valg på en tydelig reformagenda, med sikte på å takle korrupsjon, gikk valgseieren til SNSD. Det var trist å høre om hvordan Dodik ønsker å stoppe opp det viktige arbeidet med å forene landet og løsrive delstaten fra Bosnia og Hercegovina, forteller Erstad.

Hvorfor tror du at et nasjonalistisk budskap appellerer til så mange i RS akkurat nå?

- Det er veldig enkelt å spille på menneskers frykt. I Republika Srpska spiller Dodik på en frykt for at et etnisk folk kan forsvinne, «velg oss for å overleve, velg andre og bli utryddet». Dette er ikke bare et skremmende budskap, det er et budskap som ikke gir reelle svar på den dype krisen landet stor overfor, forteller Erstad.  

Hva kan andre politiske partier gjør for å motvirke denne type retorikken?

- Jeg tror man må tilbake til å tenke politikk som kan forandre menneskers liv til det bedre. Populistenes budskap – slike som Dodik – er egnet til å ta fokus bort fra de hverdagsproblemene mange opplever i sine liv i Republika Srpska.

Emil Andre Erstad under en workshop med partier i Republika SrpskaEmil André Erstad under et workshop med politiske partier i Republika Srpska

Gjennom møtene i Banja Luka fikk kommunikasjonsteamene til SDP og PDP innsikt i KrFs kommunikasjonsstrategi. Her ble det diskutert blant annet hvordan KrF jobber med internkommunikasjon, krisekommunikasjon og strategisk kommunikasjon. Denne kunnskapen vil være nyttig for opposisjonspartienes videre arbeid med å utvikle sine egne kommunikasjonsstrategier.


Fakta om demokratiprosjektet på Balkan:

  • KrF og Høyre har gått sammen om prosjektet «Strengthening Political Parties in the Western Balkans» fra 2018 – 2019
  • Tematiske prioriteringer er: politikkutvikling, kommunikasjon, og ungdommers deltagelse i politisk prosesser
  • Prosjektet omfatter alle land på Vest-Balkan: Albania, Bosnia og Hercegovina, Kosovo, Makedonia, Montenego, og Serbia.
  • Hovedsatsingen er i Bosnia-Hercegovina, med følgende partier i spissen: Narod i Pravda (NiP), Independent Bloc (NB), Party of Democratic Action (SDA), Serb Democratic Party (SDS), Party of Democratic Progress (PDP), Democratic Front (DF), Social Democratic Party of Bosnia and Herzegovina (SDP), og Our Party (NS)

Du kan lese mer om KrFs internasjonale arbeid her