08.11.2018 07:42 Tilbake til nyheter

I forvirringens tidsalder - timeout?

Bioteknologien gir oss muligheter som vi ikke kjenner rekkevidden av når det gjelder konsekvensene. Hva betyr det for samfunnet når den biologiske familien ikke lenger er en selvfølge og foreldreskapet skilles fra biologien? Og hva betyr det for den enkelte og barnet, som etter hvert blir voksen, å ha klippet av tilgangen til kunnskap om sine egne røtter og gener? Dette var sentrale spørsmål på kvinnekonferansen 2018.
Panel diskuterer bioteknologi på KrFs kvinnekonferanse

Over 80 kvinner hadde funnet veien til Hotel 33 på Økern i Oslo lørdag 20. oktober for å få mer kunnskap om bioteknologiens konsekvenser for samfunn, barn og familier.  Kjente samfunnsdebattanter delte sine erfaringer og kunnskap med oss og vi ble faktisk klokere! 

Bioteknologien gir oss muligheter som vi ikke kjenner rekkevidden av når det gjelder konsekvensene.  Hva betyr det for samfunnet når den biologiske familien ikke lenger er en selvfølge og foreldreskapet skilles fra biologien?  Og hva betyr det for den enkelte og barnet, som etter hvert blir voksen, å ha klippet av tilgangen til kunnskap om sine egne røtter og gener?  Dette er også viktig for mange adopterte barn.

Barnekonvensjonen art. 7 gir barnet rett til å kjenne sitt opphav og få omsorg fra dem så langt det er mulig.  I Norge inntrer denne retten ved fylte 18 år og da er barndommen over! Selv om anonymiteten er opphevet for sæddonorer, kan det være vanskelig å få vite hvem som var sædgiver.  Sæd er et knapphetsgode og i Norge importeres sæd fra Danmark som igjen importerer fra ulike sædbanker i utlandet.  I tillegg kommer problematikken rundt ukjente halvsøsken.  Psykologspesialist og barnesakkyndig  Marit Bruset hadde en god innføring i de ulike behov og problemer som barn og voksne kan møte i søken etter identitet.

«Å lage barn står i sentrum av enhver kultur.  Ingen barn, ingen fremtid.  Og det er viktig å forstå det som skjer i kulturen og samtiden.» Forsker og forfatter Eivor Oftestad redegjorde for den kulturelle sammenhengen når det gjelder reproduksjon, et begrep hentet fra industrialiseringens tidsalder, og hvorledes dette påvirker oss som samfunn.

Og Øyvind Håbrekke, forfatter og faglig leder i tankesmien skaperkraft, samt tidligere stortingsrepresentant for KrF,  tok opp store og vanskelige spørsmål om familien og biologiens «comeback».  Utgangspunktet var den revolusjon «de Castbergske barnelover» i 1925  skapte i forhold til menns ansvar for sitt avkom, også det som var født utenfor ekteskap, og gav barnet slektstilhørighet. 

Foredragene, spørsmål og kommentarer ble fulgt opp i en panelsamtale hvor også Kristin Clemet fra tankesmien Civita deltok. 

Og som familiepartiet har vi mange utfordringer å følge opp fremover.

 

Ann Kathrine Skjørshammer og Berit Kapelrud