Politisk program

Troms og Finnmark KrFs fylkesprogram finner du her
troms og finnmark fisk til tørk

Fylkesprogram for Troms og Finnmark KrF

 perioden 2019-2023

Innledning

Troms og Finnmark er en kraftfull arktisk region med et stort potensial for vekst i folketall og næringsveier, og grunnlag for økt bolyst i byer og lokalsamfunn.

Sammen blir fylkene en slagkraftig folkevalgt region med felles politisk og administrativ ledelse som utnytter hele regionens fortrinn. Sammen kan Troms og Finnmark fylke være en motmakt mot statlig sentralisering og sikre overføring av nye oppgaver fra statlig til regionalt nivå.

 

Verdisyn

Kristelig Folkeparti bygger sin politikk på kristne grunnverdier og grunnleggende menneskerettigheter. Vi vil være et parti som velger side for de mest sårbare, og stiller oss solidariske med dem som mer enn andre trenger en stemme. Vi vil føre en bærekraftig ressurs- og miljøpolitikk som gir våre etterkommere gode livsvilkår.

 

Våre grunnverdier kan uttrykkes slik:

Menneskeverd: Hvert menneske har en uendelig verdi, fra unnfangelse til død.

Nestekjærlighet: I nestekjærligheten ligger vilje til omsorg og tjeneste for andre.

Forvalteransvar: Jorda tilhører alle. Vi har et ansvar for å ta vare på skaperverket. Kulturarven må røktes og de økonomiske ressursene forvaltes rettferdig.

 

Gjennom en aktiv kulturpolitikk med stort fokus på barn og unge vil vi videreutvikle Troms og Finnmark som et attraktivt og godt fylke å leve i. KrF vil arbeide for trygghet i hverdagen, for et levende folkestyre og for et variert arbeidsliv. Et godt samspill mellom offentlig, privat og frivillig sektor er nødvendig for å gi innbyggerne i fylket gode tjenestetilbud enten du bor i bygd eller by.

Samfunnsutviklerrollen

Troms og Finnmark fylkeskommune skal være premissleverandør for utviklingen i nord. Det er fylkeskommunene som er tildelt rollen som samfunnsutvikler. Dette er en viktig oppgave som fylkene, sammen med Stortinget, har ansvar for å fylle med mening. KrF vil arbeide kunnskapsbasert, med fokus på vekst i hele den nye regionen; i byer så vel som distrikt. For å lykkes med oppgaven er det essensielt at øvrig samfunnsliv i nord ser på Troms og Finnmark fylkeskommune som en relevant og god samarbeidspartner. Det nye fylket må skape gode arenaer for samhandling, og være nær befolkningen, institusjoner, næringsliv og øvrig samfunnsliv. Troms og Finnmark fylkeskommune må videreutvikles som en kunnskaps- og analyseressurs. Slik kan hele den nye regionen hevde seg i den internasjonale konkurransen om arbeidskraft og kapital. For å lykkes som samfunnsutvikler, må staten bindes av regionale planer og lytte til regionale vedtak.  Slik vil de være forankret i landsdelen og førende for samfunnsutviklingen i nord.

Samfunnsutviklerrollen forplikter regionale politikere til å tenke helhetlig, også utover de rene fylkeskommunale oppgavene innen videregående opplæring, samferdsel, kultur, næring, tannhelse, eierskap mm. Den forplikter til å vise vei i viktige endringsprosesser for landsdelen; innen helse, høyere utdanning, forsvar, beredskap, ressursforvaltning mm.

KrF vil at flest mulig beslutninger skal treffes av folkevalgte organer i kommuner og fylkeskommuner. Kommunene må ikke være geografisk større enn at innbyggerne har nærhet til tjenester og beslutninger. De nye fylkeskommunene skal ha en sentral samfunnsutviklerrolle og må tilføres flere oppgaver fra departementer, direktorater, statlige tilsyn, statlige virksomheter og fylkesmannsembetet. Folkevalgte organer skal ivareta oppgaver som krever utøvelse av politisk skjønn, mens beredskap og tilsyn kan ligge i statlig forvaltning. Vi trenger derfor både kommuner og fylker som folkelig og desentralisert motmakt til statlige organer og sentralstyrte ordninger. Nord-Norge, med sine to regioner med flere oppgaver enn det dagens fylkeskommuner har, vil bidra til å gi landsdelen en sterk og tydelig politisk stemme. Nord-Norge trenger folkevalgte organer som med styrke og legitimitet kan fronte nordnorske interesser i møte med resten av landet, statsmakta og naboland.

Den nye regionen må få kompensert for merkostnader for lange avstander, samordnet drift av fylkeskommunale tjenester, samt politisk virksomhet.

 

Nordområdene

Troms og Finnmark er en arktisk region med enorme havområder, og med grenser til to andre nordiske land og stormakten Russland. Med sin beliggenhet og sine kompetansemiljøer er det naturlig at regionen vil spille en viktig rolle i Norges nordområdepolitikk og det sirkumpolare samarbeidet i Arktis. Troms og Finnmark er klar til å påta seg nye oppgaver og sammen legge til rette for økt bosetting og aktivitet i hele regionen.

 

Det åpner for et nasjonalt ansvar for samhandling over grensene, noe Troms og Finnmark allerede har erfaring med, blant annet gjennom folk-til-folk-samarbeidet. Nordområdepolitikken berører store politikkområder som klima og miljø, energi, reiseliv, sjømat, mineraler, urfolk, kultur og kompetanse.

 

Troms og Finnmark har kompetansen og møteplassene som gjør det mulig å utnytte våre naturgitte fortrinn på en bærekraftig og effektiv måte, og legge til rette for økt bosetting og aktivitet. Regionen og våre nærområder er rik på ulike naturressurser, som marine ressurser, energi og mineraler. Vi har ledende internasjonale miljøer innen klima- og miljøforskning, marin bioteknologi, rom-jord og kaldt-klima-teknologi. Det nye fylket er også hovedsetet for sekretariatet til Arktisk Råd og Arctic Economic Forum, samt den viktigste møteplassen for arktisk forskning og politikkutforming – Arctic Frontiers. 

Samspill og samarbeid for næringsutvikling i et urbant Arktis er avgjørende for vår videre utvikling. Vi må bygge kompetanse og infrastruktur som bidrar til at vi kan utnytte våre fortrinn og gi de unge muligheter til å delta i samfunnsutviklingen.

Sentrale myndigheter må bidra med en bedre veistandard og miljøvennlige transportalternativer, ved bl.a. å bygge jernbane og å satse på opprusting av fylkesveinettet. Slik vil Troms og Finnmark ha gode muligheter til økt næringsaktivitet, samtidig som miljø- og sikkerhetsperspektiv må ivaretas.

Kompetansesamfunnet

Kompetanse er viktig i alle deler av arbeidsmarkedet, og det vil være behov for flere personer med relevant fagopplæring og høyere utdanning innen både privat og offentlig sektor. Det er også behov for å gi universiteter og høyskoler sterkere insentiver til å samarbeide med lokalt næringsliv om innretning og spesialisering av utdanningstilbudet tilpasset lokalt arbeidslivs behov. Utviklingen innenfor olje- og gassnæringen, prosessindustrien, maritime næringer, landbruksnæringen, marine næringer og andre teknologidrevne næringer avhenger i stor grad av tilgangen på realfaglig kompetanse. Samtidig er det viktig at utdanningsinstitusjonene bidrar til å dekke etterspørselen etter kompetent arbeidskraft til de sentrale velferdsoppgavene innenfor offentlig sektor, herunder pleie og omsorg. De desentraliserte utdanningstilbudene som er etablert har stor betydning forkompetanseheving i distrikt og utkantstrøk.

 

Ung i nord.

Å være ung i dag kan være utfordrende. Mange ungdommer opplever at det er store forventninger knyttet til å lykkes. Det har ført til et forventningspress som har gjort at flere ungdommer sliter psykisk. En tverrfaglig elevtjeneste med rådgivning, PP-tjeneste og skolehelsetjeneste er derfor viktig å kunne tilby elevene i videregående utdanning.

 

Endel ungdommer må flytte fra hjemmet for å gå på videregående skole. Det er viktig å sikre gode ordninger for borteboere som oppfølging og stipend, slik at de klarer å fullføre utdanningsløpet. 

Rimelige og gode kollektivtilbud er av avgjørende betydning for at ungdom kan delta i ulike aktiviteter både på skole og i fritida. Ungdom vil også få tilgang på et «fritidskort» som kan benyttes til å dekke deltakeravgift på fritidsaktiviteter.

 

Plass til alle

Det er viktig at mennesker med nedsatt funksjonsevne får samme muligheter til utdanning og arbeid som funksjonsfriske.  Skoler, bedrifter, offentlige bygg og kollektivtrafikk må være må være universelt utformet eller tilpasset slik at mennesker med nedsatt syn, hørsel og bevegelse kan fungere som funksjonsfriske. Typiske universelle tilpasninger er handikaptoalett, rullestolramper og/eller heis, mobilt lytteutstyr eller teleslynge, ledelinjer, markeringslinjer, god belysning og audiovisuelle informasjonstavler/digitale infotavler. I kollektivtrafikken må venterom, ferger, hurtigbåter og busser være universelt tilpasset.

Ved ansettelser bør mennesker med nedsatt funksjonsevne oppleve at de blir vurdert på lik linje med andre funksjonsfriske, som et likeverdstiltak.  Det bør være et tett samarbeid mellom  private/offentlige bedrifter og det kommunale NAV og NAV Hjelpemiddelsentral, i forhold til tilrettelegging av arbeidsplassen. Av arbeidssøkere med nedsatt funksjonsevne er i dag kun 1% i arbeid, mens det nasjonale mål er omkring 20 %. KrF vil arbeide for nok fylkeskommunale midler til TT-reiser (tilrettelagt transport til arbeid og utdanning) og at ordningen med funksjonsassistent opprettholdes.

Barnefattigdom rammer omkring 10 % av alle barnefamilier, noe som fører til at barna ikke kan delta på fritidsaktiviteter eller dra på ferie. KrF vil at alle barn skal ha mulighet til å delta på fritidsaktiviteter, og vil derfor styrke inkluderingstiltak i regi av frivillige lag og foreninger. KrF vil arbeide for at kommunene må lage sine egne boligsosiale handlingsplaner samt handlingsplaner mot fattigdom.

 

HANDLINGSPROGRAM

1. SKOLE OG KOMPETANSEBYGGING

Skolen skal bygge på kristne og humanistiske verdier. Skolen er viktig for både dannelse og utdanning. Respekt, trygghet, trivsel og tilhørighet er viktig for å skape et godt læringsmiljø. Arbeidet mot mobbing må styrkes.

KrF vil arbeide for en god offentlig skole for alle. Skoler innenfor privatskoleloven, med alternativ religiøs eller pedagogisk basis, er en ressurs og et supplement til fylkeskommunens videregående skoler. Vi vil videreføre et godt samarbeid med disse.

Konkurransen i næringslivet, på arbeidsmarkedet og i samfunnslivet stiller krav om stadig høyere kompetanse og påfyll for alle gjennom livslang læring. Den videregående skolen i fylket er et viktig virkemiddel i kompetansehevingen.

KrF vil sikre høy kvalitet i den videregående skolen og arbeide for at ungdom kan få utvikle sine praktiske og teoretiske ressurser på best mulig måte. KrF ønsker en nysatsing på yrkesfagene. Høyere utdanning og forskning er svært viktig for ei god utvikling i Nord-Norge. Fylkeskommunen må ha et godt samarbeid med utdannings- og forskningsinstitusjonene i fylket.

Det videregående opplæringstilbudet skal bidra til at den enkelte elev og lærling får utviklet sitt potensial gjennom læringsprosessene mot en planlagt og fullført sluttkompetanse. Dette betinger en styrking av samspillet mellom skole, hjem og samfunns- og arbeidsliv.

Lav gjennomføringsgrad i videregående opplæring er bekymringsfullt også i et folkehelseperspektiv, gitt den nære forbindelsen det er mellom utdanningsnivå, levekår og helseopplevelse. Den viktigste årsaken til den lave gjennomføringsgraden på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene er mangel på læreplasser etter to års opplæring i skole. Samarbeidet mellom næringsliv, offentlig sektor og skolene må styrkes.

Ungdommer med kort botid i Norge kan ha særskilte utfordringer i skolen, knyttet til blant annet svake språkferdigheter og fremmedgjøring i møte med en annerledes kultur. Flere har også en vanskelig bagasje i form av tidligere erfaringer, og kan oppleve usikkerhet knyttet til framtida. Samlet kan dette gi økt psykososialt stress. Å ivareta disse, gi dem økt trygghet og kvalifisere dem for samfunnsdeltakelse på linje med sine medelever krever en styrket oppfølging og en tverrfaglig tilnærming som ser hele mennesket.

KrF vil arbeide for

- å beholde en desentralisert struktur i videregående opplæring, tilpasset elevtallsutviklingen.

- å videreføre vekslingsmodellen, som legger til rette for at elever kan kombinere teori og praksis gjennom hele utdanningsløpet.

- å videreføre LOSA- tilbudet (lokal opplæring i samarbeid med arbeidslivet) i kommuner uten videregående skole ved bl.a. bruk av digitale verktøy.

- å gi utdanningstilbud i alle studieretninger, med en bredde i tilbud i tråd med nordnorske forhold og i samarbeid med andre fylker.

- å utvikle den videregående opplæringen i et helhetlig perspektiv, der fagtilbud sees i sammenheng med endringer og behov i nasjonalt og lokalt nærings- og samfunnsliv.

- å sikre at opplæringen skjer i et oppdatert fagperspektiv på ressursene, menneskene og naturgrunnlaget i nordområdene.

- å sikre landslinje for sjømatnæringa i Vardø.

- å beholde og videreutvikle landslinjer.

- å utvikle den videregående opplæringen i samspill med næringsliv og FOU-miljøene i universitets- og høgskolesektoren i landsdelen, samt få til mer samarbeid med bedrifter slik at elever som sliter teoretisk kan få en mer praktisk tilnærming til opplæring.

-  å samarbeide med kommunene om tiltak i grunnopplæringen, slik at elever som starter i videregående opplæring er tilstrekkelig forberedt til dette.

- å gi god studie- og karriereveiledning.

- å styrke sosialrådgivingstjenesten.

- å øke innsatsen til mobbeombud slik at de dekker hele regionen.

- å styrke skolehelsetjenesten i videregående skole.

- å styrke PPT slik at elever med behov for tilrettelagt undervisning får den hjelp de har krav på.

- å styrke oppfølgingen av flerspråkligeelever i videregående skole.

- å ha et særskilt fokus på inkludering, kvalifisering og kompetanseutvikling av flerspråklige.

- å styrke arbeidet med å forbedre forhold i elevenes og lærlingenes fysiske og psykososiale lærings- og arbeidsmiljø for å øke gjennomføringen og læringsutbyttet.

- å redusere skolefrafall.

- samarbeid med kommunene og NAV for å gi de som har falt ut av videregående skole et skole- og opplæringstilbud som kvalifiserer til yrkesdeltakelse.

- å styrke samarbeidet mellom grunnskole og videregående opplæring for å skape en bedre overgang, med spesielt fokus på ungdom med behov for særskilt tilrettelegging.

- å bedre muligheten for elever i den videregående skole til å bo hjemme ved å utvide kollektivtilbudet i distriktene.

- å legge til rette for mer praktisk arbeid i undervisningen for å øke elevenes forståelse av det de lærer teoretisk.

- et høyt inntak av lærlinger i fylkeskommunale virksomheter.

- et forpliktende samarbeid mellom arbeidslivsorganisasjoner og fylkeskommunen for å sikre nok lærlingeplasser.

-  at voksne som har fullført grunnskolen, men ikke videregående opplæring, får tilbud om relevant opplæring.

- at alle skal få kunne vurdert sin realkompetanse.

- at nordnorske kompetansemiljø får kompensert for distansekostnader i sin grunnfinansiering.

- at det skal gis mer statlige midler til desentraliserte studier og praksisplasser.

- å sikre de regionale studiesentra finansiering gjennom de universiteter og høyskoler der studiepoeng avlegges.

- å sikre finansiering av fagskoletilbudet.

 

2.  SAMFERDSEL OG KOMMUNIKASJON

Troms og Finnmark er et fylke med variert bosetting og natur.  Vi vet at gode transportløsninger er avgjørende for bosetting og næringsutvikling både i bygd og by.

 

Fylkesveinettet i Troms og Finnmark har store behov for generelt vedlikehold av veier, bruer og tunnelsystem. Det er svært ressurskrevende å drifte våre 4500 km fylkesveier. KrF vil arbeide aktivt med å øke bevilgningene til fylkesveiene for å redusere det store etterslepet på vedlikehold.

For å redusere avstandsulemper og lage større arbeidsmarkedsregioner er det behov for å investere i nye forbindelser, bruer og tunneler. For E6 er det særdeles viktig å sikre helårlig og sikker fremkommelighet, uten flaskehalser i form av skred eller vinterstenging.

 

Det er viktig at fylkeskommunen støtter opp om kommunal infrastruktur som for eksempel næringsarealer, industrikaier, veii, vann og avløp m.m. og kommunikasjonsinfrastruktur i form av bl.a. bredt bredbånd og mobildekning.

 

Effektivt og forutsigbart transportnett og kollektivtransport innenfor og mellom sentra er viktig. På tross av fylkets betydelige bidrag til nasjonal verdiskaping, kommer Troms og Finnmark dårlig ut i de statlige tildelingene innenfor samferdselssektoren. Det er en prioritert oppgave å arbeide for at fylket får en større andel den samlede ressursbruk innenfor samferdselssektoren. Det er viktig å få på plass en byvekstavtale for Tromsø, der staten bidrar med minst 50 % av kostnadene. Viktige veiprosjekter som korter inn avstander og sparer miljøet vil også bli prioritert.

 

Troms og Finnmark er et av få fylker uten jernbane. En stor del av transporten av varene til og fra fylket skjer via Ofotbanen. For å løse transport- og miljøutfordringene vil Troms og Finnmark KrF jobbe for en jernbaneforbindelse fra Ofotbanen til Tromsø, samt fra Rovaniemi til Kirkenes.

Det er behov å utvikle sentrale havner i nord som moderne logistikk-knutepunkt. Det vil bidra til økt konkurransekraft for nordnorsk næringsliv med stort transportbehov, og fremme sjøbasert transport.

 

Finnmark har i dag mange flyplasser. Disse er svært viktige for folk og næringsliv i et langstrakt og grisgrendt område. KrF ser at det kan være behov for justeringer, men vil kjempe for at hovedmodellen i vårt fylke fortsatt skal være et desentralisert flyplasstilbud. Tromsø, Alta og Kirkenes lufthavn må bygges ut for å sikre infrastruktur og rutetilbud. Harstad/Narvik lufthavn, Evenes og Bardufoss lufthavn har utfordringer knyttet til trafikkvekst og terminalkapasitet. Sørkjosen lufthavn sliter med driftsregulariteten, særlig vinterstid.

 

Trafikksikkerhetsarbeidet må fortsatt gis høy prioritet ut fra nullvisjonen som sier ingen dødsfall og hardt skadde i trafikken. Vi vil videreføre satsingen på Barnas Transportplan med særlig fokus på trygg skolevei.

 

KrF vil arbeide for

- å trygge ferdselen for myke trafikanter, blant annet ved økt bygging av gang- og sykkelveier samt sikre trygg ferdsel for myke trafikanter i veitunneler.

- å videreføre satsingen på Barnas Transportplan med særlig fokus på trygg skolevei.

- å sikre universell utforming av alle kollektive transportmidler.

- egen fylkeskommunal plan for reduksjon av CO2-utslipp i tråd med nasjonale mål.

- økte statlige bevilgninger til rassikring. Det er viktig å få rassikret utsatte veistrekninger som f.eks. Arnøya, Pollfjellet i Troms og Store Lerresfjord, Øksfjordbotn-Øksfjord og Sør-Tverrfjord-Sandland i Finnmark.

- alkolås i alle kjøretøy som brukes i offentlig transport.

- å få til gode ruteoppsett for ferger, hurtigbåter, fly og busser som korresponderer med hverandre.

- å sikre en god hurtigbåtforbindelse mellom Alta og Hammerfest for å styrke utvikling av en felles bo- og arbeidsmarkedsregion. Det vil samtidig gi en trygg og sikker transport av pasienter til og fra Hammerfest sykehus og Alta.

- at ungdomskortet kan brukes på alle kollektive transportmidler i fylket.

- merking av alle krysningspunkter der snøscooter krysser offentlig vei.

- bedre flyruter internt i fylket og landsdelen, samt forbedring av rutenettet på Nordkalotten.

- at det samlede tilbudet på buss, båt og ferge i Troms og Finnmark skal oppleves som enkelt, forutsigbart og effektivt for næringsliv og innbyggere i Troms og Finnmark.

- å få tilbake lørdagsruter i distriktene for både buss og båt.

- å videreutvikle kollektivtilbudet i fylket.

- å prøve ut en ordning med bestillingsbuss i distriktene.

- å modernisere fergemateriellet og utvide seilingstiden.  

- å styrke hurtigbåttilbudet mellom Tromsø og Skjervøy.

- at det utarbeides en plan for hvordan forfallet på fylkesveiene skal innhentes gjennom en forfalls- og utbedringsstrategi, jobbe for et nasjonalt løft for fylkesveiene.

- at Landsdelens mellomriksveier, E8 i Troms og E10 i Nordland/Troms og E 45 i Finnmark må prioriteres for å styrke samarbeid og samhandel i Barentsregionen.

- at Ullsfjordforbindelsen, som er viktig for å knytte regionen sammen og innkorte avstanden internt i fylket, søkes realisert i nærmeste framtid.

- å forsere framdriften på å løse de trafikale utfordringene i Tromsø gjennom å fremforhandle en byvekstavtale sammen med Tromsø kommune, der staten bidrar med minst 50% av kostnadene.

- at Kirkenes lufthavn er nav i Øst-Finnmark, og Alta lufthavn nav i Vest-Finnmark.

- at Lakselv lufthavn gis grunnlag for transport av marine ferskvarer til verdensmarkedet og skifte av cruisepassasjerer.

- at Alta og Kirkenes lufthavn må utbygges for at dagens restriksjoner for landing kan utgå

- ny flyplass i Hammerfest.

- utvidelse av Vadsø lufthavn.

- at vi kan være med på en prøveordning for el-fly.

- å legge til rette for bredt bredbånd i hele regionen.

- at det skal legges til rette for å overføre mer godstransport fra vogntog til sjø, og utvikle trafikk- og industrihavnene.

- at hurtigruta i hovedsak beholder dagens seilingsmønster.

- å vurdere grunnlaget for å etablere jernbane i deler av regionen som en framtidsrettet løsning for godstransport over landegrensene der det er snakk om godsmengder i eksportsammenheng.

- økt statlig finansiering av viktige sjømatveier i fylket.

 

3.  NÆRINGSLIV

For KrF er det viktig å ha en aktiv politikk overfor sentrale myndigheter for å sikre nordnorsk næringsliv gode rammebetingelser. Nordnorsk Råd er i dag et viktig dialogforum for å forene de nordnorske synspunkter i møte med staten. De regional- og distriktspolitiske virkemidlene RUP (regionale utviklingspenger) og RDA (regional differensiert arbeidsgiveravgift) må opprettholdes og økes. KrF går inn for å sikre gode prosesser vedrørende fordelingen av RDA-midler. En sentral utfordring er hvordan øke lokalt eierskap i vekstnæringer gjennom regionale investeringsfond og statlig satsning, slik at overskudd kan bli og reinvesteres i fylket.

Næringspolitikken skal sikre verdiskapning til beste for både enkeltmenneskets velferd og fellesskapets behov. KrF er opptatt av at næringslivet får gode og forutsigbare rammebetingelser. I Troms og Finnmark må det særlig fokuseres på samferdsel og veistandard for å opprettholde et spredt og variert næringsliv i hele fylket. Primærnæringene har en sentral rolle i utnyttingen av våre naturressurser. I næringspolitikken må det legges vekt på nye næringer innen kompetanse- og energisektoren. KrF vil arbeide for økt satsing på entreprenørskap, forskning og innovasjon for styrket næringsutvikling. Forsvarets tilstedeværelse i fylket bidrar med mange arbeidsplasser og er viktig for lokalt næringsliv.

 

Universitetet og forskningsmiljø må ha frihet til å kunne prioritere regional utvikling. Tiltakssonen for Finnmark og Nord-Troms ble opprettet med bakgrunn i særskilte utfordringer knyttet til nærings- og befolkningsutvikling og vansker med å rekruttere kompetent arbeidskraft, både til privat og offentlig sektor. KrF mener at disse virkemidlene må videreføres. Regionale innovasjons- og forskningsrettede verktøy, som VRI-programmet, Interreg Nord-programmet og Regionalt Forskningsfond for Nord-Norge, er viktige virkemidler for å understøtte regional nærings- og samfunnsutvikling. Reiselivet har sin viktige markedsføringskanal gjennom nordnorsk reiseliv og mulighet for å stimulere direkteruter gjennom Charterfondet som er opprettet av de nordnorske fylkene. 

KrF støtter at Finnmarkseiendommen (FEFO) skal være en aktiv og ansvarlig grunneier som både tar vare på og utvikler felles ressurser.  Det er viktig at FEFO viderefører sin tilrettelegging for økt friluftsliv gjennom å støtte lag og foreninger. Det er med på å gi økt bolyst i lokalsamfunnene i hele fylket.

KrF vil arbeide for

- at FoU-institusjonene i fylket og landsdelen er i førersetet med tanke på å utvikle kunnskap om, for og i nordområdene.

- å øke andelen av nasjonale og internasjonale FoU-midler.

- å utvikle kunnskapsbasert næringsliv og kompetansearbeidsplasser slik at unge kan bli i fylket eller kommer tilbake etter endt utdanning.

- å styrke innovasjonsarbeidet, med særlig fokus på gründere.

- å legge til rette for utvinning av mineraler. Ulike areal- og miljøinteresser må løses i dialog mellom berørte parter.

- at et nytt såkornfond blir lagt til landsdelen.

- økt kapasitet og kompetanse om arktiske forhold, klima, miljø, bærekraftig utnytting av naturressurser og forvaltningen av disse.

- å legge til rette for nasjonale og internasjonale virksomheter og kapital som bidrar til sysselsetning, næringsutvikling og innovasjon i nord.

- at fylket skal ha en internasjonal orientering, med særlig fokus på Barentsregionen, EU/EØS, Nordkalotten og Arktis.

- å legge til rette for en positiv stedsutvikling som tiltrekker innbyggere til å bo og virke i hele fylket.

- å øke tilgangen på risikovillig kapital for unge etablerere.

- å sikre grunnlaget for videre drift av Ungt entreprenørskap.

- at FEFO skal kunne bruke av sitt overskudd til å engasjere seg i næringsutvikling i Finnmark.

- institusjonsbygging basert på regionale fortrinn, herunder å videreutvikle Tromsø som Arktisk hovedstad.

- å reversere sektorunntakene for differensiert arbeidsgiveravgift som ble innført i 2014.

 

3.1 Landbruk og reindrift

Hovedmålet for landbruket skal være å bidra til en sikker og trygg matforsyning for befolkningen, derfor er det viktig å fokusere på vern av matjord til bl.a. grasproduksjon. I tillegg bidrar landbruket med arbeidsplasser i lokalsamfunnet og bevaring av kulturlandskapet. Et aktivt landbruk med velstelte gårder har også positiv betydning for reiselivet.

Reindriften har stor betydning for økonomi, sysselsetting og kultur i lokalsamfunnet og det samiske miljøet. Reindriften er også en viktig plattform for bevaring av samisk språk og samfunnsliv. Næringen må sikres rammevilkår for fortsatt bærekraftig utvikling.

KrF vil arbeide for

- å sikre bønder stabile og forutsigbare rammevilkår, og mulighet for samme inntektsutvikling som andre yrkesgrupper.

- at aktive bønder må sikres tilstrekkelig areal til grasproduksjon.

- å styrke arbeidet med rekruttering til landbruksnæringa, bl.a. ved å satse på trainee-ordningen, bevare og utvikle skolene med grønn linje, Tana vgs og Senja vgs Gibostad, til å bli mer attraktive.

-fagutdanning som kvalifiserer til god kompetanse innen landbruksvirksomhet/næring og som tilfredsstiller de teknologiske kravene i næringa.

- at fylkeskommunen bidrar til at ”Grønn omsorg” inngår i det offentlige behandlingstilbudet for mennesker med behov for rehabilitering.

- en lokal forvaltning av rovdyrpolitikken, som bedre ivaretar beiterett, utnytting av utmarksressurser og reindriftens behov.

- å overvåke rovdyrbestanden bedre, slik at en raskt og effektivt kan ta ut skadedyr og begrense mengden rovdyr.

- å verne matjord gjennom en regional plan mot nedbygging for å sikre fremtidige generasjoner.

- å legge til rette for at turisme, jakt, fiske og lokal videreforedling av stedegne produkter kan bidra til bedre lønnsomhet i landbruket.

- at reindriften utvikles innenfor et bærekraftig grunnlag.  Antall rein må bringes i balanse med beitegrunnlaget.

- at det må legges stor vekt på økt markedsføring og verdiskaping av reinkjøtt.

- at kvinnenes plass i reindriften kan styrkes juridisk og gjennom støtteordninger.

- at rein- og sauedriften får rettferdige erstatningsordninger for rovdyrtap.

- å legge til rette for at turisme, jakt, fiske og lokal videreforedling av stedegne produkter kan bidra til bedre lønnsomhet i landbruket og reindriften.

- å sikre reindriften arealer gjennom medvirkning og god, langsiktig arealplanlegging.

 

3.2 Skogbruk

Skogen i Norge er en viktig ressurs både med tanke på tømmer, annen virkeproduksjon til bioenergi og til friluftsopplevelse. Skogen er også av stor betydning for å binde CO2. Det må derfor legges til rette for investering i fremtidsskogen med fortsatt tilskudd til skogkultur som planting, rydding og tynning. Økt bruk av biobrensel og utvikling av andregenerasjons biodrivstoff vil kunne bety mye også for skogbruket og utnyttelse av massevirke og ryddings- og tynningsvirke, som vil kunne bedre lønnsomheten.

Det må igangsettes tiltak for å begrense den store tilgroingen av krattskog etter at mange småbruk er nedlagt og beitetrykket er redusert. Det må fortsatt satses på utbygging av infrastruktur som skogsbilveier, tømmerkaier og utbedringer av veinettet. Økt bruk av trevirke i bygninger vil binde CO2 over lang tid, og bør stimuleres av det offentlige, blant annet gjennom økt bruk av trevirke i offentlige bygg. Samtidig er det viktig å øke forskningsinnsatsen på nye og alternative bruksområder for trevirke.

KrF vil arbeide for

- å legge til rette for en økt satsing på bioenergi.

- å stimulere til aktivt eierskap i skogbruket, og føre en skogbrukspolitikk som gir bedre

utnyttelse av skogen, også som biomasse til energiformål.

- at det offentlige stimulerer til økt bruk av trevirke i bygninger.

- å videreføre Treprogrammet i Innovasjon Norge som stimulerer til innovasjon og nyskaping knyttet til bruk av trevirke.

- å legge til rette for økt produksjon av trevirke og andre produkter av tre.

- bærekraftig ressursforvaltning av skogen.

 

3.3 Fiskeri og havbruk

Fisken er en nasjonal ressurs, og fiskerinæringen er en viktig del av bosettings-, distrikts- og sysselsettingspolitikken. Grunnlaget legges gjennom utforming av en politikk for høsting som er langsiktig og basert på naturens produksjonsevne. Innenfor fiskeri- og havbruksnæringen er det særlig viktig med stimulering av nisjeproduksjon og markedet for fersk-konsum. Videreforedling av marine ressurser vil bidra til økt vekst. Troms og  Finnmark KrF vil opprettholde deltakerloven for å sikre aktive fiskere tilgang til ressursene.

 

KrF vil arbeide for

- å utvikle ordningen med rekrutteringskvoter i fiskerinæringen og bedre lærlingeordningen innen fiskeri.   

- å håndheve leveringsforpliktelsene.

- at strukturordningen i fiskeriene tidsbegrenser kvotetildelingen til å gjelde i 20 år.

- å hevde nasjonalt eierskap til fiskekvotene.

- at distriktskvoteordningen opprettholdes og forbedres.

- at kystflåten må få en større andel av den totale kvoten i torskefiskeriene.

- å opprettholde allemannsretten.

- å prioritere utbygging og utbedring av fiskerihavner.

- at radiodekning, kystvakt og redningstjeneste styrkes ytterligere og at det etableres fond for beredskap og søk etter savnede på havet.

- at fiskeindustrien i fylket gjennom konsesjonsvilkår blir sikret forutsigbar råstofftilgang.

- at fiskeindustrien skal få gode vilkår, særlig med hensyn til økt videreforedling og bruk av ny foredlingsteknologi.

- å stimulere til et teknologiskifte innen fiskeoppdrett som reduserer rømming og fare for smitte av lakselus og andre sykdomsfremmende organismer mellom oppdrett og villfisk.

- å styrke forskning og utprøving av lukkede oppdrettsanlegg, samt forskning på hvordan oppdrettsfisken påvirker gyting og vandring av villfisk.

- å synliggjøre oppdrettsfrie soner i kystsoneplanene.

- at oppdrettsnæringen i fylket stimuleres til økt verdiskaping.

- at en videre utvikling av oppdrettsnæringen må skje i nært samarbeid med berørte kommuner og gi lokale ringvirkninger.

- at oppdrettsnæringa skal betale arealavgift til kommunene.

- å bevare sjølaksefiske som kultur og næring.

- like regler for sjølaksefiske i Nord-Troms og Finnmark.

 

3.4 Reiseliv

Reiselivsnæringen åpner store muligheter for sysselsetting og verdiskaping. Fylkeskommunen har en viktig oppgave i å bidra med markedsføring og støtte til reiselivstiltak.

 

KrF vil arbeide for

- å støtte og stimulere til økt satsing på vinter- og helårsturisme.

- å legge til rette for økoturisme gjennom regional reiselivsplan.

- at det i samarbeid med berørte kommuner og Statens vegvesen legges til rette for effektiv søppelhandtering og god info til turistene.

- fortsatt støtte til drift av nordnorsk reiseliv.

- etablering av få og robuste destinasjonsselskap i fylket.

- å stimulere til fortsatt kulturbasert næringsutvikling i samarbeid med reiselivet.

- å støtte snuhavnprosjektet i Porsanger som et viktig tiltak for reiselivet i Finnmark.

- å utrede nasjonal turistvei Varanger rundt ved bl.a. å realisere vei mellom Hamningberg og Syltefjord.

- å satse på opplevelses- og kulturminnebasert reiseliv.

- å sikre robuste og høstbare bestander av torsk og vill laksefisk som grunnlag for en fremtidsrettet fisketurisme.

- å fremme laksefiskeopplevelser som en del av fylkets reiselivsstrategi.

- å legge til rette for reiselivssatsinger knyttet til nasjonalparkene.

- å sikre Andøyforbindelsen som sommersamband.

- at Malangsforbindelsen blir helårssamband.

 

3.5 Energi

Olje- og gassressursene i nordområdene gir grunnlag for spennende og verdifull utvikling på flere samfunnsområder. Utbyggingen må skje innenfor strenge krav til miljø og sikkerhet. Med dagens teknologi og erfaring går KrF mot oljeaktivitet på de nære havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.

KrF vil arbeide for

- å kreve at det legges til rette for at petroleumsvirksomheten skal gi ringvirkninger på land i fylket ved at det stilles tydelige konsesjonsvilkår når lisenser tildeles.

- at oljeutvinning ikke må foregå i utsatte og sårbare havområder, der miljøanalyser klart viser at slik virksomhet er uforsvarlig.

- varig vern av Lofoten, Vesterålen og Senja mot oljerelatert virksomhet.

- å klarlegge de reelle petroleumsressursene i Barentshavet ved at det tilrettelegges for fortsatt letevirksomhet. Det er en forutsetning at hensyn til miljø og fisk blir ivaretatt.

- at det må satses mer på ENØK og fornybare energikilder som bioenergi, tidevanns-, vind- og bølgekraft. Alternative drivstoffkilder bør sees på som et viktig utviklingsområde.

- at det må legges til rette for etablering av kompetanse- og leverandørindustri innen energi- og petroleumsvirksomhet.

- større tempo i arbeidet med ny 420 Kw-linje fra Balsfjord til Skaidi/Hammerfest, samt vurdere videreføring av linja til Sør-Varanger så snart som mulig.

- bygging av kraftlinjer for å sikre forsyningssikkerhet, elektrifisere Melkøya og gi mulighet for eksport av fornybar energi (vindkraft) ut av Finnmark.

- at det ikke foretas seismikkskyting i Norskehavet og Barentshavet i gyteperioden for torskefisk.

 

3.6 Forsvaret

Sikkerhet og trygghet er viktig for alle mennesker. Forsvaret står i en særstilling ved å sørge for dette. Målet for forsvars- og sikkerhetspolitikken er å hevde norsk suverenitet, sikre nasjonale interesser og medvirke til å sikre internasjonal stabilitet. Politikken må bygge på avspenning, avskrekking, beroligelse, konfliktforebygging og stabilitet i våre nærområder. Finnmark og Troms har opp gjennom historien gjentatte ganger vært av interesse når militære konflikter har blitt utspilt. I denne regionen har  Forsvaret hatt et sterkt fotavtrykk gjennom stående avdelinger, og Heimevernets utdanning og treninger. Nye sikkerhetsvurderinger legger til grunn et større engasjement i Nordområdene. Det er derfor av stor viktighet at alle forsvarsgrener må være tydelig til stede med sine kapasiteter og operative evne, for å ivareta sikkerheten og forsvaret av Norge.

 

Forsvaret er også en viktig bidragsyter for å støtte det sivile samfunn i kriser og katastrofer. Det er derfor viktig med et tett og godt sivilt-militært samarbeid på dette området.

 
KrF vil arbeide for

- å styrke Forsvarets tilstedeværelse i Troms og Finnmark med tilstrekkelige hæravdelinger i indre Troms og Porsanger.

- å beholde solid militær helikopterkapasitet på Bardufoss, både for Forsvarets behov og for å kunne yte bistand til sivilsamfunnet i regionen.

- å styrke Heimevernet ved å sikre at avdelingene tilføres personell og materiell. Utskriving av lokale mannskaper til førstegangstjeneste må søkes å stå i forhold til mannskapsbehovet i heimevernsdistriktene.

- at overvåkning og sikring av marine ressurser og havområder må gjøres med hensiktsmessig materiell og driftsøkonomi som gir maks antall seilingsdøgn. Kystvaktas helikopterkapasiteter må komme på plass og i operativ tjeneste.

- å formalisere en samarbeidsavtale mellom fylkeskommunen, forsvarskommunene og Forsvaret.

- å sikre Troms og Finnmark som vertsfylke for Forsvaret, og arbeide for positive lokale og regionale effekter av Forsvarets nærvær.

-  at de fylkesveier og bruer som Forsvaret bruker mye til sin øvingsaktivitet, må få ekstra øremerkede midler fra staten til oppgradering og vedlikehold.

- at grensevakten i Sør Varanger opprettholdes og styrkes.

- å fokusere på likeverd og respekt mellom kvinner og menn som avtjener verneplikt eller er ansatt i forsvaret.

- at de som har vært i internasjonal tjeneste, må få god oppfølging. Veteraner må få den anerkjennelsen de fortjener.

 

4. NATUR OG MILJØ

Å ta vare på skaperverket gjennom en bærekraftig utviklingsstrategi er helt grunnleggende i KrF sin miljøpolitikk. Menneskeskapte miljøproblemer og klimautfordringer må føre til en mer offensiv miljøpolitikk basert på kunnskap og føre-var-prinsippet. Naturen må forvaltes slik at vi bevarer det biologiske mangfoldet. I mange tilfeller er aktiv bruk av naturen den beste måten å sikre artsmangfold og kulturlandskap på.

Troms og Finnmark har mye og variert natur. Her er til sammen 9 nasjonalparker, men få statlig sikrede friluftsområder, sammenlignet med resten av landet. Et statlig sikret friluftsområde er typisk et område nært bebyggelse eller et område av unik karakter som må vernes varig mot utbygging. Det kan søkes om statlige midler for å tilrettelegge områdene med opparbeiding av turstier, parkeringsplasser, toalett og renovasjonsordning, badebrygge, tilplanting osv, samt sørge for at flest mulig av friluftsområdene er tilgjengelige for rullestolbrukere.

KrF har en visjon om at Norge skal bli et nullutslippssamfunn. Parisavtalen må følges opp. KrF vil som en følge av denne arbeide aktivt for å få ned klimagassutslippene.

KrF vil arbeide for

- at miljøhensyn må stå sentralt i all planlegging og gjennomføring av fylkeskommunale

oppgaver, bl.a. i innkjøpspolitikken. Det utarbeides egen klimaplan tidlig i perioden.

- å utarbeide egen fylkeskommunal plan for reduksjon av CO2-utslipp i tråd med nasjonale mål.

- at det legges til rette for ”Barnas nasjonalpark” og lokale miljø- og aktivitetsparker for barn i alle regioner og byer i fylket.

- en restriktiv holdning til barmarksløyper for motorferdsel i utmark.

- at institusjoner for miljø- og ressursforvaltning bygges opp og legges til fylket. 

- at kystberedskapen forsterkes gjennom utarbeiding av pålitelige beredskaps-, overvåkings- og varslingssystemer for atom- og oljeutslipp.

- at fylket skal investere i miljøvennlige tiltak og prosjekter.

- at bruk av engangsartikler skal minimaliseres i kantiner og i fylkeskommunale tilstelninger.

- at fylket skal ta hensyn til det biologiske mangfoldet, og ivareta naturen og dyrelivet.

- å stimulere til et teknologiskifte innen fiskeoppdrett som reduserer rømming og fare for smitte av lakselus og andre sykdomsfremmende organismer mellom oppdrettsfisk og villfisk.

- å beholde beskyttelsesordningen for nasjonale laksefjorder og laksevassdrag.

- å styrke bestandene av villaks og sjøørret.

- at Kystvakta sin rolle må styrkes og/eller skjerpes spesielt i forhold til oljeomlasting.

 

5. FOLKEHELSE, PSYKISK HELSE OG TANNHELSE

Troms og Finnmark KrF vil ha en tverrsektoriell forståelse av fylkets folkehelsearbeid, og mener at både utdanning, samferdsel, næring og kultur har ansvar for folkehelsen til innbyggerne gjennom hele livsløpet. Gjennom tverrsektorielt arbeid er det gode muligheter for å nå de målene som settes for folkehelsearbeidet når det gjelder utjevning av sosiale forskjeller, god helse og trygge og inkluderende oppvekst- og levekår.

 

Psykisk helsearbeid er under oppbygging i kommunene. Troms og Finnmark KrF ønsker å være en pådriver for at kommunene får etablert et tilfredsstillende og forbedret tilbud, og bidra til gode overganger mellom spesialisthelsetjeneste og kommunehelsetjeneste. Spesielt gjelder dette tilbudet til ungdom i overgangen mellom barn/voksen, og tilbudet til personer med rus- og avhengighetslidelser.

Vold i nære relasjoner og incest/overgrep er fortsatt et utbredt familie- og samfunnsproblem. Hvert 5.barn har dessverre blitt utsatt for overgrep i form av incest, vold eller omsorgssvikt.

God tannhelse er viktig for folkehelsen. Troms og Finnmark KrF vil styrke den offentlige tannhelsetjenesten og arbeide for en ordning med utvidelse av statlig refusjon for tannbehandling. Det er viktig at fylkeskommunen kan tilby offentlige og desentraliserte tannhelsetjenester for voksne i distriktene.

KrF vil arbeide for

- etablering av frisklivsentraler som en viktig del av folkehelsesatsningen.

- å tilrettelegge for byløyper/turstier og sykkelstier ved byer og tettsteder, samt stimulere til at flere bykommuner og tettsteder søker status som sykkelby.

- å tilrettelegge for vandreruter/løyper, samt bygging av flere dagsturhytter og turlagshytter i hele fylket i samarbeid med turistnæringen.

- å styrke det forebyggende helsevern i Troms og Finnmark.

- å støtte opp om UNN som kompetansesenter innen rus og psykiatri og Samisk Nasjonalt Kompetansesenter.

- å styrke tilbudet til samiske pasienter/klienter på deres eget språk.

- å støtte opp om Viken senter for psykiatri og sjelesorg, individuell behandling for de som har vært utsatt for relasjonstraumer, for stemningslidelser og sammensatte psykiske lidelser, samt terapi for familier med psykiske problemer hos de voksne.

- å videreutvikle de distriktsmedisinske sentrene (DMS) og rusbehandlingsinstitusjonene, og  øke samarbeidet med frivillige og offentlige organisasjoner i arbeidet mot røyk og rusmidler.

- å styrke ettervernet for rusrehabiliterte i hver kommune, ved å støtte ideelle organisasjoner.

- å gi støtte til samlivskurs i regi av frivillige organisasjoner, og gi støtte til Amathea som rådgivningskontor for gravide og til SMISO som senter mot incest og seksuelle overgrep.

- å sikre støtte til kommunale kurs og gruppetilbud for pårørende til personer med demens.

- å sikre støtte til avlastningstiltak for familier med funksjonshemmede barn i hver kommune eller etablere interkommunale tiltak.

- å samarbeide med staten om god tannlegedekning i Troms og Finnmark.

- at tannhelsetjenestens kompetansesenter i Nord-Norge (TKNN) styrkes og videreutvikles. 

- å styrke skolehelsetjenesten på de videregående skoler. Benytte Ungdata-undersøkelsene.

- gode rammebetingelser for UNN som fortsatt Universitetssykehus for Nord-Norge. 

 

6. KULTUR OG IDRETT

Kultur utgjør en kilde til kreativitet, kunnskap og opplevelse for alle aldersgrupper. Kultur formidles via museer, biblioteker, kunst, revy, kor, korps, kirker, lag, foreninger, friluftsliv og mye mer. Den kristne kulturarven er viktig for vårt land, og for KrF er det viktig at kristne barnehager/skoler og institusjoner skal ha like økonomiske vilkår som de offentlige.

 

Historie og kulturminner er viktig å ivareta, gjennom å gjøre museer attraktive og legge til rette for at kulturminner merkes og vedlikeholdes. I Troms og Finnmark er det henholsvis 22 og 14 store og små museer, og KrF vil arbeide for en felles museumsplan for fylkene, samt arbeide for en videre sterk statlig medfinansiering av museer (60/40). Videre arrangeres det en lang rekke festivaler som også trenger fylkeskommunal støtte.

Idrett har stor betydning for folkehelse, trivsel og gode oppveksttilbud for barn og unge. For KrF er det viktig å få til en satsning på både breddeidrett og toppidrett, der også mennesker med nedsatt funksjonsevne har relevante og tilrettelagte idrettstilbud. Idrettsutøvere fra Troms og Finnmark kan hevde seg både nasjonalt og internasjonalt.

Den store breddeidretten benytter seg i stor grad av næranleggene (f.eks fotballbinger, utendørs fotballbaner, lysløyper, gapahuker, dagsturhytter osv). KrF vil støtte merking og rydding av turstier og skiløyper, men også støtte bygging av anleggsstruktur som svømmehaller (lovpålagt oppgave med opplæring i svømming og livredning) og diverse idrettsanlegg. KrF mener alle kommuner må sikres et mimimumstilbud av idrettsanlegg, og det er derfor viktig at støtten til ulike nye idrettsanlegg må ha en regional fordeling.

KrF vil arbeide for

- at den kristne kulturarv blir formidlet gjennom den kulturelle skolesekken.

- å opprettholde samarbeidsavtaler mellom staten og regionene. Kostnadsfordelingen videreføres.

- at offentlige tilskudd brukes bevisst til å fremme rusfrie miljøer, særlig blant barn og unge.

- å prioritere kulturtiltak for barn og unge og gi ungdommens kulturmønstring gode rammer.

- å øke støtten til formidling av kunst og kulturtradisjoner, og støtte og oppmuntre det kulturelle arbeidet som blir drevet av frivillige organisasjoner.

- å videreutvikle både det profesjonelle og det frivillige kulturarbeidet og folk-til-folk-samarbeidet i nord.

- å støtte språklige tiltak med historisk forankring i fylket.

- å bevare og styrke den sjøsamiske kulturen.

- å støtte det kristne samiskspråklige bladet Nuottanastte.

- at kvensk/norsk-finske kulturminner må fredes på linje med samiske kulturminner.

- at samarbeid mellom kultur og reiselivsnæringen økes.

- at bibliotekene også kan fungere som møteplass for folk i alle aldre, med gode tilbud innen data og informasjonsteknologi.

- å sikre og tilrettelegge naturområder for friluftsliv, samt sikre at flere områder får status som statlig sikrede friluftsområder.

- å støtte idrett og annen kulturforståelse for funksjonshemmede.

- å styrke integrering av fremmedspråklige barn og ungdom i idrettslag og friluftsliv.

- å støtte bygging, drift og vedlikehold av nærmiljøanlegg og andre anlegg for idrett og friluftsliv. Fordelingen av spillemidler skal ta distriktsmessige hensyn, sikre minimums-tilbud.

- at fylkeskommunen stiller areal til disposisjon og samarbeider med kommuner, lag og foreninger om å få til gode idrettsarenaer.

- at fylkeskommunale bygg stilles til disposisjon for kulturtiltak og frivillige organisasjoner.

- at Artic Race fortsatt får fylkeskommunal støtte av både Nordland, Troms og Finnmark. 

- at festivaler fortsatt får fylkeskommunal støtte.