17.02.2019 12:20 Tilbake til nyheter

Klimabidrag fra norsk matproduksjon

KrF erkjenner at global matproduksjon påvirker klima og bærekraft med en stadig økende befolkning. Opphopning av CO2 og metan gir uønskede klimaeffekter og landbruket har fått skylden for utslipp fra husdyr og jordbruk. Enkelte vil hevde det er et klimatiltak å kutte i forbruket og produksjon av kjøtt. Rogaland KrF kan ikke akseptere at det å kutte i norsk matproduksjon skal være en måte å kutte klimautslippene på.
Avstemming på fylkesårsmøtet i Rogaland KrF
Det er viktig at norsk matproduksjon innrettes med høyt fokus på dyrevelferd og miljø, mener fylkesårsmøtet i  Rogaland KrF.

Drøvtyggere har fått et ufortjent dårlig rykte og KrF mener at klimagevinsten med å kutte rødt kjøtt er tvilsom. For jordbruket må det sentrale poenget være å kutte i klimautslipp per produsert enhet kjøtt eller melk, ikke å legge ned matproduksjon for å kutte i utslipp.

Norsk jordbruk er klimaeffektivt i internasjonal sammenheng. Som en av få næringer har jordbruket kuttet i klimagassutslippene over flere tiår, med over 4 prosent siden 1990. Allikevel er det viktig at også landbruket fortsetter med å bidra aktivt i dugnaden med å kutte klimautslipp fra sin sektor. Men dette må gjøres gjennom tiltak som er med på å videreutvikle landbruket som en bærekraftig sektor for framtida. Eksempelvis kan bedre fôrutvikling, mer treffsikker gjødsling, drenering og satsing på biokull, biogass og lignende være gode tiltak for å redusere utslippene fra landbruket på en måte som også styrker landbruket videre.

Når klimautslippene fra landbruket skal beregnes, er det også avgjørende at man regner inn det positive klimabidraget landbrukssektoren står for, for eksempel gjennom aktivt skogbruk og tilvekst av skog som binder CO2. Svensk forskning fra 2012 antyder at metan fra både drøvtyggere og myr blir tatt opp av barskog, noe vi i Norge har mye av. Før store tiltak og omlegginger iverksettes i norsk landbruk må vi ha tall basert på norske forhold legges til grunn.

Det er viktig at norsk matproduksjon innrettes med høyt fokus på dyrevelferd og miljø. Men hva som gir pluss og minus i miljøsammenheng må være sikkert og basert på fakta fra norske forhold der alle areal regnes inn. Myrdyrking må også sees på opp mot metanfangst i skog og at metan er en gass som inngår i et naturlig kretsløp.