29.04.2019 10:26 Tilbake til nyheter

Gjennomslag for Møre og Romsdal KrFs resolusjonsforslag på landsmøtet

Møre og Romsdal KrF sine to resolusjonsforslag til KrFs landsmøte i Stavanger 26.-28. april, ble begge vedtatt av landsmøtet.
Landsmøtedelegasjonen 2019 (6)
Landsmøtedelegasjonen fra Møre og Romsdal

Resolusjonen «Voksenrett til videregående skole for flyktninger etter introduksjonsprogrammet» var opprinnelig utarbeidet av Ghrmay Gebreyesus fra Tingvoll, som også forsvarte og argumenterte for resolusjonen på landsmøtet. Stortingsrepresentant Steinar Reiten var arkitekten bak det andre resolusjonsforslaget som opprinnelig hadde overskriften «KrF krever avklaring om ressursrenteskatt for marine næringer». Denne ble av landsmøtet samordnet med et lignende forslag på samme tema fra Nordland KrF og fikk overskriften «Nei til ressursrenteskatt i fiskeriene og havbruksnæringen».    

 

Her kan du lese begge resolusjonene:

 

Voksenrett til videregående skole for flyktninger etter introduksjonsprogrammet

Mange flyktninger som er ferdig med introduksjonsprogrammet sliter med å komme seg i arbeid eller få muligheter for utdanning på grunn av mangel på nødvendig kompetanse. De fleste flyktningene som kommer til Norge, kommer i voksen alder og er gjerne mellom 25 og 40 år.

De aller fleste ønsker å komme seg i arbeid for å bidra til det norske velferdssystemet, men det norske arbeidslivet krever i dag faglige ferdigheter som kan gjøre dette vanskelig for en god del av våre nye landsmenn.

Det er mange som ikke får plass i den norske videregående skolen på grunn av ungdomsretten. En stor del av flyktningene ønsker seg nettopp et yrkesfaglig studium på videregående nivå, men får dessverre ikke studieplass.

KrFs landsmøte vil at det legges til rette for at også denne gruppen får rett til skoleplass, slik at de får økt mulighetene til å delta i det norske arbeidslivet. Dette må skje i nært samarbeid med fylkeskommunene som er skoleeier. Samtidig som voksenretten ivaretas for de som har gjennomført introduksjonsprogrammet, må også barn som skal sendes ut av landet ivaretas i venteperioden ved at disse sikres rett til skolegang.

 

Nei til ressursrenteskatt i fiskeriene og havbruksnæringen

Norsk fiskerinæring er rammet inn av lover som sikrer at de verdiene som blir skapt, kommer kystsamfunnene til gode og bidrar til sysselsetting og bosetting i distrikts-Norge. KrFs landsmøte går derfor imot at det blir innført ressursrentebeskatning i fiskeriene. Et slikt nytt skatteregime vil innebære en omfattende omfordeling av økonomiske ressurser som vil svekke sårbare kystsamfunn og bidra til sentralisering.

Våren 2019 legger regjeringen fram en stortingsmelding basert på Eidesen-utvalgets NOU-rapport.  KrF ser positivt på at det gjennomføres forenklinger og forbedringer av kvotesystemet i samsvar med formuleringene i Granavolden-plattformen, men vil samtidig signalisere klar motstand mot å innføre ressursrentebeskatning i fiskeriene.

KrF programfestet et prinsipp om at vertskommunene for havbruksnæringen skal få en direkte del av verdiskapingen fra eget areal, eksisterende og framtidig. Med dette som forutsetning inngikk KrF, sammen med Arbeiderpartiet, et forlik med de daværende tre regjeringspartiene våren 2018 om å nedsette et partssammensatt utvalg som skal utrede ulike former for beskatning av havbruksnæringen.

Landsmøtet ber om at KrFs stortingsgruppe tar endelig stilling hvordan et nytt skatteregime for havbruksnæringen skal innrettes når denne NOU-rapporten fra det partssammensatte utvalget foreligger, og forventer at KrF i regjering arbeider for at dette tilrettelegges slik at en vesentlig del av økte skatteinntekter tilfaller vertskommunene. En ren statlig ressursrentebeskatning er uansett ikke aktuelt for KrF.